Grønland truer med å vende seg til Kina

Minister Naaja H. Nathanielsen advarer USA og EU om at Grønland kan søke hjelp fra Kina hvis de ikke investerer: – Det er klokt å si tydelig fra, sier forsker.

Minister for næringsliv, råvarer, energi, justis og likestilling på Grønland, Naaja H. Nathanielsen er utålmodig: Hun vil at Europa og USA investerer i Grønlandsk gruveindustri. Foto: ODD ANDERSEN / AFP / NTB

Grønland kan søke hjelp fra Kina hvis USA og EU ikke viser større interesse for å investere i landets gruveindustri.

Det antyder minister for næringsliv, råvarer, energi, justis og likestilling, Naaja H. Nathanielsen i et intervju med Financial Times. Hun mener det grønlandske næringslivet krever investeringer utenfra.

På spørsmål om samarbeid med Kina svarer hun:

– Vi ønsker å samarbeide med europeiske og amerikanske partnere. Men hvis de ikke dukker opp, tror jeg vi må se oss om etter andre alternativer.

Ministeren har ikke besvart E24s spørsmål om å klargjøre denne uttalelsen.

– Klokt å si tydelig fra

Grønland har store, men vanskelig tilgjengelige forekomster av mineraler.

Nathanielsen forteller at en nåværende avtale om mineralutvikling med USA – signert under Trumps første presidentperiode – er i ferd med å utløpe. Grønland har forsøkt å fornye avtalen under Biden-administrasjonen, men uten hell.

Førsteamanuensis ved det danske forsvarsakademiet, Marc Jacobsen, sier til E24 at det er mye snakk, men svært få konkrete europeiske og amerikanske investeringer i Grønland.

FORSKER: Marc Jacobsen, førsteamanuensis ved det danske forsvarsakademiet, har en doktorgrad i internasjonal politikk og forsker på Arktis og hvordan den økte internasjonale interessen for regionen påvirker Danmark. Foto: Louise Gregersen

– Det gjelder ikke bare fra amerikansk og europeisk side, men også fra alle andre relevante aktører, inkludert Danmark, sier Jacobsen. Han har sikkerhet og diplomati i Arktis som sitt spesialfelt.

– Er det så lurt av grønlenderne å begynne å kreve investeringer fra USA nå som Trump-administrasjonen tilsynelatende har helt andre og mer kolonialistiske kolonialistiske Ønsket om å kontrollere eller dominere et annet land eller område, ofte for å utnytte dets ressurser.hensikter med øya?

– Det er klokt å si tydelig fra, slik ministeren gjør, og dermed sende et klart signal om at økt amerikansk kontroll over Grønland ikke er i befolkningens interesse. Jeg oppfatter ikke hennes uttalelser som at hun krever investeringer, men snarere som en forhandlingsstrategi – noe Donald Trump, om noen, selv må kjenne godt til, svarer han.

BESØK: Donald Trump Jr. var på besøk på Grønland i januar. Siden har det kommet flere uttalelser fra den amerikanske administrasjonen om at Grønland bør bli amerikansk. Foto: Emil Stach / Reuters / NTB

– Ikke unaturlig

Minister Nathanielsen har i et intervju med norske Morgenbladet tidligere sagt at det er vanskelig for grønlandske selskaper å tiltrekke seg utenlandske investorer. Blant annet på grunn av høye og kostbare standarder for sikkerhet og klimautslipp.

For tiden er bare to små gruver i drift på øya, ifølge Reuters, mens det er noen flere aktive lisenser.

Iselin Stensdal er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. Kinas interesser i Arktis er blant hennes spesialfelt.

Hun påpeker at kinesisk mineralaktivitet på Grønland er «litt overvurdert» og at det faktisk ikke har skjedd så mye på den fronten.

– For Grønland er gruvedrift tett knyttet til ønsket om uavhengighet fra Danmark, så grønlendernes iver etter gruvebusiness må sees i sammenheng med dette, sier hun.

I 2014 la «utvalget for samfunnsnytte og utnyttelse av naturressurser på Grønland» frem en rapport som konkluderte med at det var urealistisk at mineralutvinning skulle gi så mye penger i statskassen på Grønland at man kunne oppnå uavhengighet fra Danmark.

– Samtidig er jo mineraler det området med størst potensial for å øke økonomien i størrelse. Fiskeri er det mest av nå, og selv med økende turisme er det begrenset hvor mye man kan tjener på turister, sier Stensdal.

– Så at en grønlandsk minister uttaler at de fortsatt holder døren oppe for kinesiske investeringer, er ikke unaturlig.

– I drift om fem år

Den grønlandske ministeren uttrykte i intervjuet med Financial Times sterk misnøye med Donald Trumps uttalelser om å ta kontroll over Grønland, som hun beskriver som «respektløse og smakløse».

Trump har ved flere anledninger snakket om at Grønland bør bli amerikansk.

– Vi håpet at Trump-administrasjonen ville være mer villig til dialog med Grønland om utvikling av mineralsektoren. Vi fikk litt mer enn vi ba om, for vi har ikke noe ønske om å bli amerikanske, sier hun.

TIL STEDE: USA har et konsulat i den grønlandske hovedstaden Nuuk. Foto: Sarah Meyssonnier / Reuters / NTB

Per i dag er det kun et selskap med en aktiv lisens som har amerikanske eiere. Det skjedde etter at amerikanske myndigheter presset den australske sjefen til å ikke selge prosjektene sine til kinesiske selskaper. Det fortalte han Reuters i starten av året.

Grønland har nylig tildelt en ny lisens til en dansk-fransk gruppe for utvinning av anortositt, et mineral som brukes i glassfiberindustrien og til klimavennlig utvinning av aluminium.

– Mitt håp er at gruven vil være i drift om fem år, har Nathanielsen sagt til Reuters.

– Kan kanskje få USA og EU mer på banen

Kina har tidligere vist interesse for Grønland ut over gruveindustri. I 2016 forsøkte det kinesiske gruveselskapet General Nice Group å kjøpe en forlatt militærbase i Sør-Grønland. Danmark avviste tilnærmelsen.

Kina viste også interesse for grønlandske flyplassprosjekter, men ble stoppet.

– Kina har fått beskjeden og har siden trukket følehornene til seg når det gjelder Grønland, selv om de fortsatt er aktive andre steder i Arktis, sier Jacobsen.

Forskeren mener likevel at reelle kinesiske investeringer på Grønland er lite sannsynlig i dagens sikkerhetspolitiske klima, men at utspillet til ministeren kan få USA og EU til å engasjere seg mer.

– Det nåværende sikkerhetspolitiske klimaet er så dominert av stormaktskonkurransen mellom Kina og USA at det ikke er realistisk med kinesiske investeringer på Grønland, men uttalelsen kan kanskje få USA og EU mer på banen, sier han.