Grenseland

2 hours ago 3

Det er hans niende barn han står og vugger frem og tilbake.

Israelske Malkiel Barhai (36) har tatt med seg hele familien og slått opp telt, bare 800 meter fra grensen til Gazastripen.

Han ønsker å flytte hele familien inn til den palestinske kyststripen.

– Gaza er en del av landet vårt, sier han til VG.

Han håper at de israelske gislene snart kommer hjem fra Gaza, i tråd med våpenhvileavtalen som nå har tredd i kraft.

Men at israelske styrker skal trekke seg ut av Gaza – slik Hamas og Israel nå er blitt enige om – mener han er galskap.

Mens svært mange israelere og palestinere nå ser håp om fred, ser Barhai fare.

– Det er veldig bekymringsfullt at vi i avtalen sier at vi skal trekke oss tilbake. Hamas vil bygge seg opp igjen og vil på nytt bli en trussel, tror han.

Barhai er del av «Nachala», en radikal israelsk bosetterbevegelse som arbeider for å gjenetablere jødiske bosetninger i Gaza.

Gruppen er sterkt kritisk til Israels tilbaketrekning fra området i 2005. Lederen, Daniella Weiss, er blitt sanksjonert av Storbritannia for sin rolle i bosetteraktivismen.

Selv om Nachala regnes som ytterliggående, har bevegelsen støtte fra deler av Israels ytre høyre, blant annet fra finansminister Bezalel Smotrich.

Flertallet av Israels befolkning er imot bosetninger inne i Gaza. Likevel fortsetter organisasjonen å presse på.

Den er også blant de mest aktive forkjemperne for utbygging av bosetninger på Vestbredden. FN anser utbyggingen som brudd på folkeretten, fordi området er okkupert territorium.

Rundt oss høres de kontinuerlige angrepene mot Gazastripen. Det er onsdag kveld denne uken, og kun timer før våpenhvileavtalen skal bli signert.

Men enn så lenge er krigen fullt pågående, der stridsvogner ruller forbi oss, på vei inn mot Gazastripen.

Israelske soldater som har en pause fra krigføringen inne i Gaza, sitter rundt på picknickbord og spiser, mens barn og familier leker.

Inne i Gaza er 65.000 palestinere drept. Over 80 prosent av alle bygninger er ødelagt eller skadet og befolkningen er blitt sultet.

Malkiel håper de snart kan slå opp teltene sine der inne og okkupere landet.

– Store organisasjoner sier at det blir begått et folkemord i Gaza.

– Dette er falske anklager. Ikke bare er det løgn, men det føyer seg inn i Hamas-propagandaen, hevder han.

I dagene VG kjører langs grensen inn til Gaza, er krigens nærvær total.

Noen kilometer unna bosetterleiren har israelere samlet seg på en høyde med utsikt over bombingen.

– Når jeg ser dit blir jeg trist. Trist av å tenke på det de gjorde mot landet vårt, sier israelske Daniel.

Bakketoppen er også et minnested for de israelske soldatene som ble drept her i Hamas-angrepet for to år siden.

– Det gleder meg å se ødeleggelsene, etter det de gjorde mot oss 7. oktober, sier Daniel.

– Mange vil se på slike uttalelser som dypt respektløse. Føler du noe for palestinerne og ødeleggelsene der?

– Jeg føler på et hat, og at det hatet kom derfra, sier han og ser bort på Gazastripen der røyken stiger opp.

Ordbruken hans er bare ett eksempel på stemningen som råder i deler av det israelske samfunnet etter to år med krig.

For mens mange israelere ønsker fred, er andre tydelige på at de har lite til overs for palestinerne.

Den to år lange krigen har skapt en dyp splittelse mellom israelere og palestinere – men også internt i Israel, der befolkningen har blitt mer konservativ og høyreorientert, samtidig som mistilliten til statsminister Benjamin Netanyahu vokser.

Et stykke bortenfor er det satt opp benker, sofaer og en provisorisk utkikksplattform.

Hver kveld kommer israeleren Hagai hit med hunden sin. Fra en trebenk sitter han og ser utover Gaza.

– Før kunne jeg ikke se havet. Nå kan jeg det, sier han.

Ofte har han med seg snacks og mat, men i dag er det bare kaffe han brygger på primusen.

– Jeg kommer hit for stillhet og ro, sier Hagai.

– Får du ro av eksplosjonene, som den vi akkurat hørte?

– Dette lever vi med hver eneste dag, det er normaliteten vår.

Han bor i et av nabolagene langs Gaza-grensen – områdene som ble hardest rammet under Hamas-angrepet 7. oktober.

– Jeg mener at palestinerne ikke burde være i Gaza, arabiske land bør ta dem imot. Dette er vårt land.

Uttalelsen står i sterk kontrast til internasjonale beslutninger, basert på folkeretten. FN slår fast at Gaza er okkupert palestinsk territorium, og at befolkningen har rett til selvstyre der.

Hagai følger opp:

– Vi må få hjem gislene, men spørsmålet er til hvilken pris.

Tilbake i leiren med bosetterne har solen gått ned. Under lyset av en lampe, sitter Ayelet Schlissel med sin datter og leker.

Frem til 2005 bodde hun i en israelsk bosetning inne i Gaza – bosetninger som ble ansett som ulovlige under folkeretten, og som Israel senere fjernet under tilbaketrekningen.

– Jeg har så masse nostalgi til den tiden og jeg savner stedet, sier hun.

For palestinere ses dette på som at israelerne forsøker å presse dem ut av hjemlandet.

– Dette landet er det Gud ga oss. Jeg støtter ikke at vi trekker oss ut derfra, sier hun.

– Men da vil våpenhvileavtalen med Hamas kollapse, for dette er et helt sentralt punkt i avtalen.

– Mitt eneste mål er at Israel går inn i Gaza og bygger nye bosetninger, helt til vi får gislene våre tilbake. Så vil de forstå.

Ønsket om å bosette seg i Gaza deles også av Raul Ben Camun (29), far til fem.

Han hevder at rundt 1000 familier i bevegelsen hans står klare til å flytte inn i Gaza.

– Vi skal gjøre alt vi kan for å tvinge israelske styrker til å bli værende i Gaza. Vi skal dit, det er ikke et spørsmål engang.

– Men hva med palestinerne som er der?

– Jeg bryr meg ikke. De kom hit for å drepe oss, hvorfor skal vi bry oss om dem. Det spørsmålet irriterer meg, for det er vi som vant krigen, da er det vi som bestemmer.

Han vil ikke svare på hvor han mener palestinere der inne bør dra, men sier dette om våpenhvileavtalen som nå er inngått:

– Det er ikke Trump eller Netanyahu som styrer verden, det er Herren. Han kan være vanskelig å forstå nå, men alt skjer av en grunn. Herrens hevn vil skje, så skal vi inn og bosette oss der i trygghet, sier han.