Gråspurven er en av menneskets beste venner

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Gråspurven er både sosial og smart til småfugl å være, sier biolog Glenn-Peter Sætre. Han har viet en hel bok til den anonyme fuglen som trives så godt nær oss mennesker.

Gråspurv. (Foto: Rolv Lundheim / CC BY 4.0)

Gråspurv (Passer domesticus) er ikke den mest spektakulære gjesten på fuglebrettet. Kvitringen i hekken kan heller ikke måle seg med mange andre sangfugler. 

Men gråspurven har andre talenter som skiller den fra mer kjente slektninger.

– Gråspurven er ikke helt på nivå med skjærer og kråker, men sammenlignet med annen småfugl er den en smarting, sier professor Glenn-Peter Sætre ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo.

Sætre er aktuell med boka Gråspurven – fuglen som erobret sivilisasjonen. Han forteller at gråspurven kan lære seg nye metoder for å finne mat ved å observere andre arter, også mennesker.

– Det er dokumentert at gråspurv har lært seg å svirre foran sensoren ved døra for å komme seg inn på kjøpesenteret, sier Sætre.

– En annen teknikk er å bare vente på folk. De har lært seg at dørene åpnes når det kommer folk og så henger de seg på.

Jordbruk og sivilisasjon

Gråspurven har vært en nær følgesvenn for Sætre i forskningen hans, men han har gått langt utenfor eget fagfelt i arbeidet med boka.

– Jeg har studert språk, etymologi og arkeologi for å se etter spor av gråspurv tilbake i tid. Til sammen, med noen spor fra språk, noen spor fra arkeologi, fra gamle skriftlige kilder og religiøse myter, så får man noen puslespillbrikker man kan prøve å sette sammen til en helhet. I tillegg til verktøyene jeg er fortrolig med, som genetikk og slike ting, sier Sætre.

Biologiprofessor Glenn-Peter Sætre har skrevet boka Gråspurven – fuglen som erobret sivilisasjonen. (Foto/illustrasjon: Vigmostad & Bjørke)

Puslespillet han har satt sammen, viser hvor tett gråspurven er knyttet til oss mennesker.

– Historien til gråspurven er ikke enkel. Sannsynligvis har det vært separate bestander av gråspurv etter siste istid som lokalt har tilpasset seg de menneskene som har begynt med jordbruk og sivilisasjonsbygging. Derfra har den spredt seg videre, blant annet med våre transportmidler.

Slik har gråspurven blitt den fuglen med størst utbredelse, kanskje også den mest tallrike. Sætre sammenligner den med historien til brunrotter, husmus og byduer – andre arter som følger mennesket hvor enn vi etablerer oss.

Fant vill gråspurv i Iran

På forskningsfronten møtte Sætre først gråspurven da han begynte å studere romerspurv (Passer italiae) i Italia. Romerspurv er resultatet av en krysning av gråspurv og middelhavsspurv (Passer hispaniolensis).

– Ikke bare er romerspurven en blandingsform. Den har også utviklet forplantningsbarrierer mot foreldreartene. Den er et eksempel på det som kalles hybrid artsdannelse. Det er en veldig sjelden og spesiell form for artsdannelse, sier Sætre.

Han har også studert gråspurv i Iran. Der fikk han og fugleforskerkollegaene en overraskelse.

– Det var ikke gråspurv i byen vi besøkte i Iran. Derimot fant vi gråspurv langt fra folk når vi var ute på feltturer. I en oase langt ute i en halvørken hekket det tett i tett med gråspurv. Den oppførte seg som en vill art.

– Det mest spektakulære er at disse ville sentralasiatiske gråspurvene er trekkfugler. Når vinteren nærmer seg, trekker de sørover til det indiske subkontinentet, mens vår gråspurv jo er stamfugl, forteller Sætre.

Nær truet – nedgang i bestanden

De viltlevende trekkgråspurvene er unntak. De fleste lever tett på mennesker.

– Vi finner gråspurv i byer og på bondegårder. Den lever av matavfallet vårt, av matplantene våre og eventuelt maten vi tilbyr husdyrene våre. Ute i villmarka, i hvert fall de fleste steder, der finner du ikke gråspurv, sier Sætre.

Enda så godt den har tilpasset seg livet nær oss mennesker, har gråspurven fått status som «nær truet» på den siste rødlista. Artsdatabankens eksperter forteller om en gjennomsnittlig årlig bestandsnedgang på 3,5 prosent i perioden 2008–2019.

Foreløpig har man ikke noe entydig svar på hvorfor bestanden går ned. Ifølge Sætre er det flere faktorer som kan spille inn.

– Gråspurven kommer fra unaturlig høye nivåer. Miljøet slik det var på slutten av 1800-tallet, var mer spurvevennlig, sier han.

Den gangen brukte vi hester istedenfor biler. Hest betyr søling av havre og mengder med hestemøkk med ufordøyde korn som spurven kunne spise.

– Et annet moment, som kanskje er litt gledelig også, er at rovfuglene våre var veldig langt nede fordi de var så hardt beskattet helt frem til ganske nylig. Når blant annet spurvehauken har fått et oppsving, så kan det lokalt gjøre store innhogg i gråspurvbestanden, sier Sætre.

Fortsatt er det flere hundre tusen gråspurv i Norge. Det er dermed ingen fare for at de skal forsvinne fra busker, hekker og fuglebrett med det første. 

Referanse:

Glenn-Peter Sætre: Gråspurven – fuglen som erobret sivilisasjonen. Vigmostad og Bjørke, 2025. Sammendrag.