Mens rentekuttene drøyer i Norge, kan Sveriges finansminister glede seg over lav inflasjon og nye rentekutt.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- Mens Norges prisvekst ligger godt over målet og renten holdes i ro, har Sverige lavere prisvekst, og sentralbanken kutter renten.
- Sveriges finansminister Elisabeth Svantesson mener at inflasjonen er bekjempet for denne gang, og er glad for rentekuttene.
- Svantesson er bekymret for mulige importtoller fra USAs side, og for at fortsatt høy statlig pengebruk i USA kan påvirke rentene.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
I Norge er prisveksten fortsatt godt over målet, med tre prosent prisvekst på årsbasis i september.
Torsdag viste foreløpige tall at Sveriges inflasjon ligger godt under sentralbankens mål. Prisveksten i oktober var på 1,6 prosent.
– Det er positive signaler, sier Sveriges finansminister Elisabeth Svantesson under et pressemøte torsdag.
– Inflasjonen er bekjempet for denne gang. Riksbanken ga også beskjed i dag, til glede for mange, om at de fortsetter å senke rentene. Det kommer selvsagt til å påvirke både husholdninger, bedrifter og økonomien vår, sier hun.
Riksbanken senket torsdag renten med 0,5 prosentpoeng til 2,75 prosent. Norges Bank skiller seg ut fra andre sentralbanker ved å holde renten i ro. Torsdag ble styringsrenten liggende på 4,5 prosent.
Les også
Dobbelt rentekutt i Sverige – kraftigste på ti år
Sveriges finansminister venter at den økonomiske situasjonen i Europa vil ta seg noe opp i 2025, i takt med fallende inflasjon og renter.
– Det er ingen dramatisk eller kraftfull BNP-vekst neste år, men vi ser at flere land vil ha fremgang, sier Svantesson.
Frykter proteksjonisme fra USA
Det er imidlertid noen skyer på horisonten i global økonomi, ifølge Svantesson. Hun nevner blant annet usikkerhet knyttet til utsiktene for USAs økonomi og proteksjonisme etter valget av Donald Trump som president.
– Det vi nok kan forvente oss, er at vi kommer til å få en del skattekutt, men også kostnadsøkninger. Det vil også lede til økt etterspørsel i økonomien, alt etter hva man gjør, og kan øke veksten og gi en boost, sier Svantesson.
– Det finnes også noen uromomenter. Skulle det for eksempel bli virkelighet av toller og handelshindringer, påvirker det så klart både amerikansk økonomi og i en viss utstrekning vår. Det er bekymringsfullt, sier hun.
Dette øker blant annet risikoen for lavere etterspørsel fra USA til omverdenen, og kan gi mindre svensk eksport til USA, advarer hun.
Frykter økt inflasjon
Sveriges finansminister mener at potensielle ekspansive amerikanske budsjetter kan få inflasjonen til å øke. Dette kan i så fall true utsiktene til videre rentekutt.
– Leder dette til økt inflasjon, hvis det blir et ordentlig ekspansivt budsjett, kommer rentene selvsagt til å bli påvirket, sier Svantesson.
Les også
Prisveksten i Sverige på stedet hvil: – USA er en raskt voksende joker
Trump tar først over som president i januar, og så vil det ta litt tid før det viser seg om han øker USAs pengebruk ytterligere.
– Det skal legges et budsjett, og det skal få effekt i økonomien, så dette handler om ett til to år fremover. Det behøver ikke føre til økt inflasjon, men det finnes en risiko, avhengig av hvor mye man stimulerer økonomien, sier Svantesson.
Hun frykter også at USA skal trekke noe av støtten til Ukraina, som fortsatt forsøker å slå tilbake Russlands invasjon fra 2022.
– Der må man nok være klar for at EU må ta litt større ansvar økonomisk, sier hun.
USA har mye gjeld
Svantesson påpeker at USA har stor gjeld, og frykter at utviklingen på sikt kan bli uholdbar. Gjelden har økt både under demokratiske og republikanske presidenter.
– Fortsetter utviklingen av gjelden i samme takt risikerer vi at det til slutt blir uholdbart, sier finansministeren.
– Begynner finansmarkedet å tvile om noen år, vet vi ikke konsekvensen av det. Dette er ingen veldig stor debatt i USA, men blant økonomer og en del politikere er det det, sier Svantesson.
Les også