Gjeldskrise for norske sykehus: Betaler milliarder i renter til staten

2 hours ago 4

– Det er ubegripelig at sykehuset må betale renter på lånet for å bygge nytt.

Det sier foretakstillitsvalgt Aud Apeland Mydland for Fagforbundet ved Universitetssjukehuset i Stavanger, SUS.

– Vi har samme rente som de andre sykehusene. Renten er cirka 4,6 i dag.

Når SUS flytter inn i første del av nytt sykehus i november har de en gjeld på 11,2 milliarder kroner.

Bare rentene beløper seg årlig til en halv milliard kroner.

På toppen kommer enda et lån på 1,4 milliarder kroner for å starte opp med byggetrinn 2.

Et lån som bare vil øke en allerede stor gjeldsbyrde, ifølge sykehusledelsen.

Flere sykehus sliter med høy gjeld

Men Universitetssjukehuset i Stavanger er ikke det eneste sykehuset som har gjeld fordi de bygger nytt:

Nye Aker sykehus og Nye Rikshospitalet:
Under bygging og skal stå klart i 2031. Nye Aker blir lokalsykehus for østlige bydeler i Oslo, inkludert hele Groruddalen. Kostnadene kan passere 50 milliarder kroner.
Moelv:
Regjeringen har satt av 19 milliarder kroner til Sykehuset Innlandet. 18 milliarder skal gå til bygging av Mjøssjukehuset, et nytt hovedsykehus for Innlandet.
Byggestart er planlagt i 2027, og sykehuset skal stå ferdig i 2032.
Tromsø:
Påbegynt planlegging av nybygg, rivning og rehabilitering av UNN Åsgård som skal stå ferdig høsten 2030. Nybygget kan komme til å koste rundt 3 milliarder kroner.

Den samlede gjelden for de fire helseforetakene her i landet var 62,5 milliarder kroner i 2024.

For sykehusene betyr dette enorme renteutgifter, og bare i 2025 skal sykehusene betale nærmere 3,3 milliarder kroner i renter og avdrag til statskassen.

Mydland tror rentenedsettelse vil lette på gjeldskrisen for SUS.

– Bare en nedgang på 1 prosent, tilsvarer 100 millioner kroner, sier hun. Det er penger SUS heller vil bruke på pasientbehandling og vedlikehold.

Får støtte

– Det er klart at en lavere rente vil føre til en mindre gjeldsbelastning, og dermed mer penger til pasientbehandling.

Det sier økonomi- og finansdirektør Tor Albert Ersdal, ved Universitetet i Stavanger, SUS.

– I første halvår var renten 4,77 prosent rente på lånene våre. I andre halvår er renten 4,63 prosent. Lånerenten beregnes av Norges Bank, sier Ersdal.

Han viser til at sykehuset tidligere har anbefalt en rente på maks 3 prosent, eller lavere dersom markedsrenten er lavere. Dette er spilt inn til Helse- og omsorgsdepartementet.

I tillegg til at renten har gått opp, har også byggekostnadene steget, spesielt etter 2022. Dermed blir det nye sykehuset dyrere enn de første prognosene viste.

I tillegg sliter SUS med å skaffe seg overskudd på driften i de gamle lokalene. Dette er nødvendig for å ta opp flere lån.

Pasientbehandling og vedlikehold sliter

De høye låneutgiftene er også hovedårsaken til at det tar lengre tid å samle sykehuset under ett på Ullandhaug. Det er helt uvisst når dette eventuelt skal skje.

I mellomtiden må pasienter og ansatte forberede seg på å bli værende i gamle, trange lokaler – ofte uten ventilasjon.

På grunn av gjeldsbelastningen kan de foreløpig se langt etter en samlokalisering av sykehuset.

en person som har på seg en hvit skjorte.
Renate Berg, ledende audiograf, SUS

– Det er viktig at vi får starte og fullføre byggetrinn to slik at fagmiljøet samles og at arbeidshverdagen for våre ansatte blir lettere. Nåværende lokaler er små, trange og utdaterte, sier Apeland Mydland.

I sommer ble et kjøkken med tilhørende spisestue stengt på grunn av muggsopp. Et nytt blir ikke åpnet før i november.

– Konsekvensen av mindre areal å bevege seg på kan medføre situasjoner som kunne ha vært unngått, sier Mydland.

Kjøkken på SUS stengt på grunn av muggsopp. Plakat på døren.

– Vi er helt på smertegrensen av det som er forsvarlig for pasienter og ansatte, sier Mydland.

Sykehuset er bekymret for rekrutteringen av nye ansatte, og for å beholde de gamle.

– Det er kjempeslitsomt og svært belastende å stå i denne uavklarte situasjonen over tid.

Helse Vest bruker 120 millioner kroner på nye lokaler. Samtidig sitter sykehusleger i eldre brakkerigger.

Nye Hammerfest sykehus forfølges av renter. – Treffer oss tungt.

– Vi kan ikke ha det sånn at Staten opptrer som en lånehai overfor sine egne sykehus, og at sykehusøkonomien i Norge tynges ned av renter som skal betales på lån til sykehusets egen eier, nemlig Staten. Det er helt uholdbart, sier stortingsrepresentant, Mímir Kristjánsson (R).

– Til det vil jeg si at vi har gjort store forbedringer i hvordan den modellen fungerer, og vi har også nå satt end et utvalg som kan utrede nye måter og se på dette på. Men uansett så må det være en form for økonomisk styring, også i sykehussektoren, som gjør at vi ikke får press på renta og at renten fortsatt kan gå nedover, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap).

Vil lette på rentevilkårene

NRK har vært i kontakt med flere partier for å høre hva de tenker om renteproblemene til norske sykehus.

Flere partier vil fjerne eller sette ned rentebelastningen. Arbeiderpartiet og Høyre er mer vage i sine svar:

Erik Waage
Krf:
– Det første som bør gjøres er å fjerne rentebelastningen på beløpet staten har lånt til sykehuset, sier stortingskandidat Jonas Andersen Sayed (Krf).
– Det vil gi SUS et nødvendig økonomisk pusterom, og et bedre utgangspunkt for å fullføre hele prosjektet.
På sikt ønsker KrF å skille de store investeringene fra driften i sykehusene, for eksempel gjennom et sykehusfond.
Øystein Otterdal
Venstre:
– Vi er åpne for å se på både rentebetingelser, gjeldssletting og andre løsninger som kan lette økonomien til SUS. Det viktigste for Venstre er at sykehuset får nødvendig handlingsrom til å bygge videre uten forsinkelser, sier stortingskandidat Kjartan Alexander Lunde (V).
Håkon Benjaminsen / NRK
Rødt:
– Vi er åpne for alle forslag som kan gjøre det lettere å ferdigstille sykehusene her i landet. for eksempel rentefrys og gjeldsslette, mener stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (R).
Han vil også skille investeringer og drift, og droppe hele foretaksmodellen.
Simon Elias Bogen / NRK
Frp:
– Det er trist at nye SUS står i denne situasjonen, og min klare forventning er at helseminister Vestre må løse dette uten at det går utover tilbudet til pasientene, sier Stortingskandidat Kristoffer Sivertsen (Frp).
Han peker på at det er flere sykehus i samme situasjon.
– På sikt vil vi skille drift og investering i sykehusene. Frp står dessverre som det eneste partier som vil dette.
Heiko Junge / NTB
SV:
– På kort sikt er det flere ting som kan gjøres for å lette gjeldsbyrden til sykehusene som bygger nytt. Renten bør senkes, for eksempel med en prosent. Det vil spare SUS for 100 millioner kroner i renteutgifter i året, sier stortingsrepresentant Ingrid Fiskå (SV).
– Staten må i større grad oppmuntre sykehusene til å investere, ved å dekke en større del av utgiftene knyttet til bygg og utstyr.
Javad Parsa / NTB
Senterpartiet:
På kort sikt foreslår Sp rentestøtte eller økte tilskudd.
– Det mener jeg stortinget må drøfte. Vi vil være positive til alle tiltak som letter sykehusøkonomien, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp).
På lang sikt ønsker Sp å kaste foretaksmodellen.
– Skal vi drive sykehus som et selskap eller skal vi drive det som offentlig velferd? spør han.
Cornelius Poppe / NTB
MDG:
Miljøpartiet De Grønne er kritiske til at staten låner penger til foretakene, fremfor å bygge direkte.
– Det er også koblet til at vi ønsker å skrote foretaksmodellen. Vi mener staten bør bygge direkte og være byggherre, sier stortingskandidat Andreas Aukland (MDG).
– Det vil løse hele problematikken med at foretakene havner i gjeld til staten. Staten må fra nasjonalt hold ta mer ansvar.
Ole Berg-Rusten / NTB
Arbeiderpartiet:
– Det viktigste vi kan gjøre er å fortsatt gi gode rammer for sykehusøkonomien slik at folk får den helsehjelpa de trenger, når de trenger den. Det har Arbeiderpartiet klart i denne perioden, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
– Vi vil prioritere pengene til de store fellesoppgavene som helse, skole og eldreomsorg, mens høyresiden lover milliarder i skattekutt til noen få.
Anders Eidesvik / NRK
Høyre:
– Høyre går til valg på en styrket sykehusøkonomi og vi vil gi sykehusene bedre betalt når de behandler flere pasienter, sier stortingsrepresentant Margret Hagerup (H).
– Vi vil at sykehusene skal få mer igjen når de øker antall behandlede pasienter. Vi vil også øke bevilgningene til sykehusene generelt slik vi har gjort i alle våre alternative budsjett.