Gjær fra Ötzis mage brukt i brødbaking

2 hours ago 1


Forskere fant gjær som vokste i magen til den mumifiserte ismannen Ötzi – og brukte den til å bake velsmakende surdeigsbrød.

35 år etter at han ble funnet i de italienske Alpene, har forskere funnet gjær i levnignen av steinaldermannen Ötzi. Etter litt eksperimentering klarte de å bake surdeigsbrød med den urgamle gjærtypen. (Foto: Simone Crepaldi / AP / NTB)

Over 5.300 år etter at han levde – og 35 år etter at turgåere fant levningene hans i italienske Alto Adige – har ismannen Ötzi bidratt til et uventet kulinarisk eksperiment.

Holdes frossen

For å kunne studere vår fjerne forfar fra Alpene, har mumien av Ötzi blitt bevart ved samme temperatur som da han ble funnet, -6 grader. I en artikkel publisert i tidsskriftet Microbiome skriver en gruppe forskere basert i Italia at de fant spor av både urgamle og moderne mikrober som fortsatt var aktive i den frosne mumien, melder nyhetsbyrået AFP.

– Det vi ikke ventet å finne, var gjær, sier hovedforfatter Mohamed Sarhan ved forskningsinstituttet Eurac i Bolzano.

De fant imidlertid fire ulike gjærsopper som kan overleve kulden i kroppen, tarmene og noe av vannet som smeltet fra Ötzis kropp da den tinte delvis. Dette er gjær som vanligvis lever i svært kalde forhold, som i Antarktis, og forskerne tror soppen har kommet inn i liket kort tid etter at Ötzi døde.

– Kan den brukes i brød?

Etter DNA-analyser gjenskapte forskerne soppen fra Ötzis innvoller og lagret den i et kjøleskap.

– Hvis du forteller noen at du har gjær, spør de umiddelbart om den kan brukes i brød, sier Sarhan.

Dermed forsøkte forskerne å lage et surdeigsbrød. Sarhan innrømmer at de første forsøkene mislyktes, men etter tre måneder med eksperimentering «hadde vi veldig, veldig bra surdeig», forteller han.

På spørsmål om de har vurdert å brygge øl med gjæret, sier han at det er på listen over planene deres.

Forskerne ser også på mer seriøse bruksområder. Da Ötzi ble oppdaget, ble levningene først behandlet som alle andre likrester, blant annet ved at kjemikaliet fenol ble brukt til å stanse soppvekst. Den mystiske gjæren ser imidlertid ut til å ha spist opp fenolen, noe som antyder at den kan brukes til å bryte ned kjemikaliet i forurensede miljøer, sier forskerne.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Read Entire Article