Gaza-fredsplan: – Det er håp nå

2 days ago 4


– Det ligger noen skjær i sjøen – men det ser ut som det er vilje på begge sider til å gjennomføre dette, sier Dag Henrik Tuastad.

Det som gjør ham optimistisk, er utviklingen den siste uken:

  • USAs president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu møttes mandag i Det hvite hus, og sa at de hadde blitt enige om USAs fredsplan for Gaza.
  • Hamas svarte de at de er villige til å frigi alle israelske gisler og overlate styringen av Gaza til en uavhengig palestinsk myndighet bestående av fagfolk og ikke politikere. Men det er uklart hvordan de stiller seg til resten av forslaget.
  • Trump ba Israel om å «umiddelbart» avslutte bombingen av Gaza etter Hamas’ svar. Samtidig har Israel likevel gjennomført flere angrep.
  • Lørdag kveld sier Netanyahu at Israel har sendt en delegasjon til Egypt for samtaler om Trumps fredsplan.

– Jeg håper at vi i løpet av de neste dagene vil kunne få tilbake alle våre gisler under Sukkot-høytiden, sier Netanyahu i en direktesendt TV-tale lørdag kveld, skriver NTB.

– Det er håp nå

57 personer er drept i isralske angrep siden lørdag morgen, ifølge Gazas sivilforsvar.

Tuastad mener Israels bombing ikke er nok til at prosessen stopper opp. Han sier det heller ikke er uventet om det er noe tilbakeslag og usikkerhet i begynnelsen.

– Men det ser mer og mer ut som starten på slutten. Det er egentlig hovedbildet. Det er en helt ny situasjon: Der er lagt frem en amerikansk plan, Trump har sagt at dette må stoppe, og Hamas er med. Det er håp nå.

Bilde av Dag Henrik TuastadDag Henrik Tuastad

Dosent i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo

Det første positive tegnet, er ifølge Tuastad at Hamas sa ja til å frigi alle de israelske gislene før spørsmålet om hvordan Israel skal trekke seg ut fra Gaza er avklart.

Hadde det vært motsatt, hadde Israel hatt grunn til å skylde på Hamas og fortsette krigen, mener han.

 Dawoud Abu Alkas / Reuters / NTBRøyken stiger etter nattens angrep i Gaza by. Foto: Dawoud Abu Alkas / Reuters / NTB

Hamas-ekspert Erik Skare er enig i at det er et positivt tegn.

– Man har tidligere tenkt at det ville være utenkelig for Hamas, fordi gislene var det eneste kortet de hadde i forhandlingene. Men det har ikke vært et godt kort: Det har tvert imot fungert som et påskudd for Israel for å fortsette bombingen.

Dette blir avgjørende

Men et av de vanskelige spørsmålet gjenstår fortsatt:

USAs fredsplan innebærer at Hamas skal legge ned våpnene, noe de ikke har adressert. Kan Hamas virkelig gå med på det?

Det kan hende, ifølge Tuastad.

 HAITHAM IMAD / EPA / NTBDet israelsk gisselet Arbel Yehud ble løslatt under en avtale mellom Hamas og Israel i januar i år. Foto: HAITHAM IMAD / EPA / NTB

Han viser til Belfast-avtalen fra 1998 i Nord-Irland. Den innebar at IRA la ned våpnene, men ikke at de ga dem opp.

– Da skulle man finne en ordning der man gjør våpnene utilgjengelig. Det er noe annet enn at Hamas skal melde seg og gi fra seg våpnene. Det er teknikaliteter som gjør at det er mulig for Hamas å bli enige om en midlertidig avvæpning, der det er en internasjonal representasjon som går videre med avvæpningsfasen.

Det er noe annet enn om Israel skulle stått for denne fasen av avtalen, eller om Hamas måtte gi fra seg våpnene til Israel, sier han.

– Det ville vært umulig for Hamas å bli med på.

Tror du Trumps Gaza-fredsplan kan føre til en slutt på krigen?

aJabNeicUsikker

Tror på splittelse

Skare påpeker samtidig at Hamas består av ulike fløyer, med moderate og hardlinere.

– Det vil alltid være de som er helt og holdent imot at Hamas på noen måte skal avvæpnes fordi de ser på det som at Hamas avvikler seg selv.

Samtidig viser han til at Hamas er under et enormt press for ikke å bli sett på som de som ødelegger for en fredsavtale – også nedenfra, fra palestinere på Gaza, som bare vil ha slutt på blodbadet.

 HAITHAM IMAD / EPA / NTBMedlemmer av al-Qassam-brigaden under en overlevering av israelske gisler 15 februar. Foto: HAITHAM IMAD / EPA / NTB

– Man har en kontinuerlig diskusjon i Hamas om de skal bli et lovlig parti uten en væpnet vinge, men så har du særlig al-Qassam-brigaden på Gazastripen som sier at kun væpnet kamp kan frigjøre palestinerne, sier han, og legger til:

– Det har uansett alltid vært et premiss i Hamas at avvæpning er et resultat av vellykkede forhandlinger, og ikke et utgangspunkt for å begynne forhandlinger.

– Håp, men ikke optimisme

Går Hamas med på en form for avvæpning, ser han for seg at gruppen vil splittes opp og at noen uansett vil fortsette å kjempe med våpen. Det mener han også vil gjelde for Islamsk jihad, en uavhengig gruppe alliert med Hamas.

– Det store spørsmålet vil da være: Er det godt nok for USA til å fortsette eventuelle forhandlinger?

Bilde av Erik SkareErik Skare

Seniorforsker ved NUPI, og ekspert på Hamas.

Da Trump presenterte fredsplanen på en pressekonferanse med Netanyahu, var budskapet at Hamas bare måtte akseptere sin skjebne, sier han.

I etterkant har Trump rost Hamas for å akseptere å frigi gislene til tross for forbehold, men på den andre siden sagt at de må handle raskt - og at hvis ikke, er det ute.

– Vi ser et Hamas som prøver å strekke seg så langt som de bare kan for å holde dialogen – de er positive til forhandlinger og vil slippe løs gislene, samtidig som de er helt avhengige av å få noen sikkerhetsbetingelser.

Samtidig peker han på at Netanyahu i tidligere forhandlinger om våpenhvile har endret Israels krav i siste liten, slik at det har kollapset.

– Det slår meg at jeg er kanskje mer pessimist enn andre. Så: Jeg har håp, men uten optimisme.

 Ammar Awad / Reuters / NTBIsraelske soldater står vakt ved grensen mot Gaza. Foto: Ammar Awad / Reuters / NTB

Avhengige av USA

Det vil uansett være avgjørende at USA også legger samtidig press på Netanyahu, og at USA aktivt følger opp avtalen, sier Skare.

Det er Tuastad enig i.

– Det viktigste vi må følge med på er hvilken prestisje og hvilken oppfølging man har fra USA her. At Trump var positiv til Hamas’ respons, tyder jo på at det er en vilje til å følge opp.

Read Entire Article