Går for 70–75 prosent klimakutt innen 2035

Regjeringen vil skjerpe Norges klimamål frem mot 2035, men følger ikke Miljødirektoratets råd om å kutte 80 prosent.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) foreslår et nytt og forsterket klimamål på 70–75 prosent utslippskutt innen 2035. Det er et lavere mål enn det Miljødirektoratet har foreslått. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Torsdag kveld avslører klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) regjeringens forslag til nytt klimamål for 2035.

– Vi vil sette et mål om minst 70-75 prosent klimakutt innen 2035, sier Eriksen til E24.

Etter Parisavtalen skal Norge og andre land skjerpe klimamålene sine med jevne mellomrom. Eriksen mener dette målet vil plassere Norge i det øverste sjiktet av landene som har meldt inn nye mål til FN så langt.

– Vi har vært opptatt av at målet skal være ambisiøst, realistisk og enkelt å forstå, sier han.

– Det er mange krevende, store oppgaver som treffer oss samtidig nå, inkludert forsvar. Vi legger oss på et mål som vi er trygge på at vi kan nå, men som også er ambisiøst på vegne av klimaet og konkurransekraften vår.

– Hvorfor spriket fra 70 til 75 prosent?

– Norge har tidligere hatt et lignende mål på 50-55 prosent. Vi ønsker en planke som er et minimum av det vi skal klare, men også et symbol på at vi ønsker å strekke oss ytterligere. Jo nærmere 75 prosent vi kommer, desto bedre.

Direktorat foreslo 80 prosent

Miljødirektoratet har foreslått et kuttmål på 80 prosent innen 2035, og et mål om 60 prosent kutt innenlands.

Statsråden vil ikke ha noe mål for innenlandske kutt.

– Vi vil ikke fastsette et eget delmål for hvor mye som skal kuttes nasjonalt. For at klimapolitikken skal ha legitimitet må vi ha enklere mål å forstå, sier Eriksen.

– Vi vil rydde i målstrukturen. Det er enklere å ha ett tydelig mål enn å ha flere. Vi regner med at det aller meste av kuttene vil bli gjennomført nasjonalt eller i samarbeid med EU.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen tar i bruk tusj og flippover for å forklare utslippsbaner og klimamål frem mot 2035 og 2050. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Tror det trengs kvotekjøp

Eriksen tegner figurer på en flippover og forklarer. Norges utslipp har falt med rundt ni prosent siden 1990.

Med dagens og ny politikk ligger utslippene an til å falle med 47 prosent innen 2035, forklarer han og tusjer videre.

Hvis Norge i tillegg får godskrevet 20 prosent av utslippene sine knyttet til EUs kvotesystem, så er man på 67 prosent kutt i 2035. Da er det ikke langt igjen til det nye målet, påpeker klimaministeren.

– Er det sannsynlig at Norge kan kutte 70-75 prosent i 2035 uten å kjøpe klimakvoter?

– Det er for tidlig å si nå, men det er ikke usannsynlig, spesielt ikke det lavere sjiktet av målet. Det er et mål for oss at størst mulig andel skal tas i Norge. Vi skal i hovedsak kutte hjemme og i samarbeid med EU.

– Hva vil du si til dem som mener kuttmålet burde vært 80 prosent?

– Jeg har forståelse for det. Men da måtte vi sannsynligvis ha vært åpne for å kjøpe enda flere kvoter. Det ville hatt en stor kostnad, sier Eriksen.

– Økt omstilling har også en kostnad. For å få med oss folk må de oppfatte at vi har en realistisk plan, som også er ambisiøs.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) forklarer hvordan han vil nå Norges klimamål for 2030 og et oppdatert mål for 2035 som skal meldes inn til FN så snart det er fastsatt av Stortinget. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Håper på forlik

– Tror du det kan bli et forlik om 2035-målet?

– Jeg håper det. Vi har invitert til et bredt klimaforlik. Næringslivet trenger stabile rammevilkår. Jeg håper vi kan få en enighet om de store stolpene, som selve klimamålet og en forlengelse av samarbeidet med EU, sier Eriksen.

– Alt ligger til rette for at Stortinget kan behandle dette før sommeren, i god tid før klimatoppmøtet i Brasil i november.

Tre veier til 2050-målet

Eriksen er opptatt av å sikte Norge inn mot det langsiktige målet, som er å kutte utslippene med 90 prosent innen 2050.

Statsråden tusjer videre, og skisserer opp tre ulike veier mot målet:

• Utforbakken: – Det vil si å gjennomføre mange tiltak raskt for å ha mindre igjen å gjøre frem mot 2050. Jeg tror alle ser at i møte med store kostnader til blant annet forsvar så er det lite realistisk. Det vil også være uforholdsmessig dyrt for et lite land som Norge, sier han.
• Stupebrettet: – Det vil si å utsette å gjøre noe hjemme så lenge som mulig, og håpe at teknologiutviklingen har kommet så langt i 2040 at du kan omstille hele samfunnet på bare ti år. Men trolig vil omstillingskostnadene i et slikt scenario være fryktelig høye.
• En balansert løsning: – Det vil si å gjøre litt hvert eneste år. Det tror jeg er den eneste måten å løse dette på. Klimapolitikken må tåle både global usikkerhet, finanskriser og pandemier. Dette er en maraton vi må fortsette med i 25 år fremover.