Gabriels siste eventyr

12 hours ago 10

70-åringen Gabriel Kielland hadde syklet gjennom over 20 land.

Han hadde krysset ørkenlandskap i Saudi-Arabia, rundlurt politieskorten i Egypt og besteget fjelltopper i Nepal.

Langfredag 2025 kom det nyheter om at en nordmann hadde omkommet og blitt funnet i en elv i Indonesia.

Det var Gabriel som ble funnet i det sørasiatiske landet.

Direkte fra avslutningen på jobben ved Meteorologisk institutt, 1. juni i fjor, satte han seg på sykkelen.

– Førsteetappen var fra Meteorologisk institutt og hjem. Det var han og jeg, sammen med et par stykker fra Meteorologisk, sier Marianne Skaret, Gabriels kone.

Med norske flagg og heiarop fra kolleger og familie startet han på det som skulle bli hans livs reise.

– Dagen etter syklet vi som en gruppe på første etappen mot Sverige.

Drømmen hadde ulmet lenge.

Ideen om en interkontinental sykkeltur hadde Gabriel båret på i mange år. Frøet ble sådd helt tilbake da sønnen Tobias var tolv år.

– Da hadde han en drøm om å sykle til Tyrkia og tilbake med Tobias, men det satte jeg en stopper for, sier Marianne.

Men ideen døde ikke med konas nei. Over 15 år senere skulle landegrenser stå for fall i møte med Gabriel og sykkelen.

– Han var ikke helt A4.

En eventyrer, en naturelsker og en mann med sterke meninger og stor kunnskap. Slik minnes familie og bekjente, Gabriel.

Da Gabriel nærmet seg pensjonsalder, begynte planene om en verdensomspennende sykkeltur å ta form.

De siste månedene før avreise begynte han så smått å trene.

– Jeg maste på ham: Hvis du har tenkt å legge ut på en sånn tur, så må du komme deg i form. Men han skulle bare sykle seg i form underveis, han, forteller Marianne.

Men noe forarbeid gjorde Gabriel likevel, med søndagsturer sammen med kona og sykling til og fra jobb.

– Søndagsturene var veldig hyggelige – de savner jeg veldig.

Gabriel hadde tidligere erfaring med lange sykkelturer. For over 40 år siden syklet han fra Chicago til vestkysten av Canada, og sørover langs kysten av USA.

Over fire tiår senere var han klar for en enda større utfordring. Med en spesialbygd sykkel fra Sverige, la han ut på det som skulle bli en unik reise gjennom Europa, Afrika og Asia.

Gjennom hele turen har han oppdatert venner og familie gjennom reisebrev.

Reisen gjennom Europa gikk relativt smertefritt. I Italia møtte han familien for å feire sin egen 70-årsdag. Der fikk Gabriel en sjelden uke ferie.

Men i Egypt møtte han på uventede utfordringer. Lokale myndigheter anså, ifølge familien, en syklende turist som høyst mistenkelig.

– Han hadde en del hodebry med lokale autoriteter. Noe av det morsomste han skrev, var vel at han hadde fått eskorte, sier nevøen Karl Øyvind Brobakk.

Men politieskorten skulle ikke få diktere Gabriels tur.

Som han skriver i reisebrevet sitt:

«På hotellet i Faiyum fikk jeg et spørsmål med to alternativer: 1) Jeg nekter å ha politieskorte; 2) Jeg motsetter meg ikke å ha politieskorte. Jeg fant alt. 2 mest rimelig, men jeg burde forstått at det var en bestilling av eskorte.

Det gikk bra helt til kartet viste meg gjennom en tett markedsgate. Da tok eskorten over, og ville ha meg gjennom hovedgatene. Det likte jeg dårlig, og greide å riste dem av meg ved neste mulighet for sidevei.»

Men eskorten fant imidlertid tilbake til Gabriel senere på dagen.

– Da fikk han høre at han holdt dem for narr, og han fikk en skjennepreken, forteller Gabriels nevø.

Etter det lot han dem følge han til hotellet – men:

«Håper jeg kan slippe dem i morgen.»

– Det er gøy, altså. Det var faktisk veldig typisk Gabriel.

Familien er enige om at det må ha vært en merkelig opplevelse å konstant sykle med bevæpnet politi rundt seg.

– Jeg tror faktisk ikke det er mange som hadde giddet. Det var ikke noen kosetur, for å si det sånn, sier Marianne.

I Saudi-Arabia opplevde Gabriel derimot en overraskende gjestfrihet som gjorde sterkt inntrykk.

– For mange nordmenn har vel ikke sånn kjempepositive assosiasjoner til det landet, men der opplevde han utrolig mye vennlighet og hjelpsomhet underveis, sier kona.

«Fire ganger var det noen som tilbød vann. Fjerdemann inviterte meg også hjem til seg, i badebyen Ar Rayis.

Jeg fikk en kvist av ham som renser tennene og gir en god kvaesmak i munnen»

Men sykkelturen gjennom ørkenen bød også på praktiske utfordringer.

– Mange flate strekninger med motvind og støv, og punkteringer, ikke minst. Opp mot ti ganger om dagen. Der sa han at det lå metallbiter fra trailer-dekk langs veien, så han punkterte hele tiden, forteller familien.

Flere ganger måtte han innom sykkelverksteder for å få nye – og ofte midlertidige – deler til sykkelen.

Der forflytningene ble for vanskelige – eller farlige – tok han enkelte ganger fly eller ferge.

Et av høydepunktene familien trekker frem, er en fjelltur i Nepal, hvor Gabriel besteg et fjell på rundt 5500 meter – en imponerende prestasjon for en 70-åring.

Lenger øst i Asia – på dag 299 – skulle reisen bli dramatisk.

I Malaysia ble han påkjørt.

– Det måtte tre mann til for å løfte bilen opp og dra han ut. Og da var han etter det jeg skjønte, bevisstløs, forteller Marianne.

Til tross for ulykken, fortsatte Gabriel reisen etter en kort hvileperiode i Malaysia.

Etter nesten ett år på veien, hadde Gabriel syklet gjennom minst 22 land, tilbakelagt tusenvis av kilometer. Han opplevde mer enn mange gjør i løpet av et helt liv.

Det neste målet var Filippinene, hvor han skulle treffe en venn. Flere mulige ruter gjennom USA var også planlagt.

Men så langt kom han aldri.

I Indonesia skjedde det utenkelige. Gabriel omkom i en ulykke, og ble funnet i en elv.

– Vi har vært i sjokktilstand. Klokken halv åtte på langfredag sto det en prest på døren her. Det var en virkelig kalddusj.

Ifølge familien hadde presten fått beskjed om at han måtte dra hjem til familien og fortelle om dødsfallet fordi det allerede lå bilder og rapporter ute på nett.

Familien mistenker det kan være en sammenheng mellom ulykken i Malaysia og det som skjedde i Indonesia.

– Når man har bladd seg tilbake nå, ser jeg jo at han har skrevet at han var susete i hodet. Antagelig var han litt svekket. Kanskje litt mer enn litt svekket, sier Marianne.

Familien understreker at det kun forblir spekulasjoner.

Etter Gabriels bortgang har familien mottatt en strøm av varme hilsener fra venner og bekjente.

– Tobias hadde en god idé om å ta med Gabriel i urnen opp på Grønliskarstinden, som betyr litt ekstra for Tobias og Gabriel, men også oss andre, til sommeren, forteller kona.

Den turen har far og sønn gått sammen før.

– Vi tenker vi at det blir også en veldig typisk Gabriel-tur. For det er ikke noen sti opp der.

Familien beskriver en «Gabriel-tur» som en tur utenfor allfarvei, der man ikke følger de opptråkkede stiene, men finner sin egen vei.

En siste Gabriel-tur – sammen.

Gabriel Kielland rakk nesten å fullføre drømmen om å sykle jorden rundt. Han møtte mennesker fra hele verden, opplevde kulturer på nært hold og utfordret seg selv til det ytterste.

Nå lever minnene videre gjennom bildene og historiene han delte underveis.

Read Entire Article