Fysisk vold mot barn er halvert, men den verbale volden har økt betydelig

I en ny studie har forskere sett på hva som skjer med barn som utsettes for verbal vold, som er en form for psykisk vold:

De hadde 64 prosent større sjanse for dårlig mentalt velvære som voksne enn barn som ikke var utsatt for noen form for vold.

Barn utsatt for fysisk vold, hadde 52 prosent større sjanse for å ha ikke ha det bra mentalt i voksen alder.

Disse resultatene kommer frem i en britisk samlestudie som nylig ble publisert i tidsskriftet BMJ Open.

– Kan påvirke barns nevrobiologiske utvikling

Forskerne beskriver verbal vold som at noen bruker ord for å angripe, dominere, gjøre narr av, manipulere og ydmyke en annen person. Og at dette ofte er en måte å få kontroll over og beholde kontrollen over andre.

– Som en kilde til farlig stress, så kan verbal vold akkurat som fysisk vold påvirke barns nevrobiologiske utvikling og føre til umiddelbare og langtidseffekter på helse og velvære, skriver forskerne.

For å måle nivåer av mentalt velvære, ble deltakerne bedt om å svare på ting som hvorvidt de følte nærhet til andre mennesker, om de tenkte klart og håndterte problemer godt og om de følte seg optimistiske med tanke på fremtiden.

De som hadde opplevd både fysisk og psykisk vold, hadde høyest utbredelse av lavt psykisk velvære i voksen alder:

• Ingen former for vold – 16 prosent
• Fysisk vold – 22,5 prosent
• Verbal vold – 24 prosent
• Fysisk og verbal vold – 29 prosent

Mindre fysisk vold, mer verbal vold

Totalt er data fra over 20.000 personer analysert. Disse er fra syv ulike studier, publisert mellom 2012 og 2024.

Alle studiene brukte de samme målemetodene for å undersøke hva deltakerne ble utsatt for i barndommen og hvordan de har det som voksne. Det gjør det lettere å sammenligne på tvers av studiene.

Forskerne fant ut at utbredelsen av verbal vold mot barn har økt betydelig de siste tiårene, samtidig som den fysiske volden er halvert.

• Hos de født mellom 1950 og 1979 ble 20 prosent utsatt for fysisk vold, mens hos de født etter 2000 var tallet redusert til 10 prosent.
• Hos de født før 1950 ble litt under 12 prosent utsatt for verbal vold. For de født etter 2000 var dette tallet økt til nesten 20 prosent.

Fanges ikke opp

Den verbale volden er ikke nødvendigvis av en sånn natur at den fanges opp av de rundt barnet, ifølge forskerne. Heller ikke av klinikere eller folk som jobber i tjenester som skal beskytte barn, som for eksempel barnevernet.

Denne volden får dermed ikke den samme oppmerksomheten som den mer synlige fysiske volden, som kan ha sjokkerende og umiddelbare konsekvenser.

Når stadig flere land forbyr vold mot barn og det jobbes med folkeopplysning rundt hvor skadelig slik vold er, så kan det oppstå et tomrom, tror forskerne. Det trengs mer råd og støtte til hvordan det er greit å disiplinere barn, mener de.

– Uten slik støtte, og i fravær av kunnskap om skadene som følger av verbal vold, så risikerer vi at tiltak for å redusere fysisk vold mot barn bare bytter ut en type skadelig vold mot en annen – som har like skadelige langsiktige konsekvenser, skriver forskerne.

– Dette er solide analyser

Gertrud Sofie Hafstad er forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Hun synes den britiske samlestudien er svært god.

– Det at de har kombinert data fra så mange studier som har brukt samme måleinstrument, er veldig verdifullt, sier hun.

– De har brukt anerkjente datasett og har et stort utvalg. Dette har gitt solide analyser og øker tilliten til funnene.

Studien har noen svakheter som også forskerne anerkjenner.

Verbal vold som del av psykisk vold er utfordrende å definere og måle.

– For at vi skal kalle noe psykisk vold eller verbal vold, så skal det være et handlingsmønster som har gjentatt seg over tid, det skal være et klima man har levd i. Det er lettere å fange opp det i intervjuer enn i spørreskjemaer, sier Hafstad.

Spørreskjemaene som er brukt i de britiske studiene, gir ikke svar på når volden skjedde, hvor lenge den varte eller hvor alvorlig den var.

Studien er dessuten en såkalt observasjonsstudie. Den finner sammenhenger, men kan ikke slå fast at det er volden i barndommen som er årsaken til det lave psykiske velværet hos de voksne.

Gertrud Hafstad ved NKVTS tror noe av økningen i verbal vold handler om økt bevissthet. – Dette er noe vi kan snakke om i dag, og vi vet at det kan ha betydning for helsen, derfor blir det rapportert mer, sier hun. (Foto: Cynergi)

Hva er kjefting, og hva er verbal vold?

Alle kjefter på barna sine. Og de fleste foreldre har vel hevet stemmen sin en eller flere ganger også.

Hva er forskjellen på dette og det som kalles verbal vold?

–  For at noe skal være psykisk vold, så skal det være gjentakende. Det skal vare over tid, det er et handlingsmønster i kommunikasjonen, forklarer Hafstad.

–  Alle kjefter på barna sine, det vet vi. Og det er stort sett ikke skadelig. Det vi snakker om her, er en giftig kommunikasjonsform som er egnet til å skremme, true og nedverdige barna.

Det er forskjell på verbal vold og det at foreldre kommenterer på at barna har gjort noe de ikke skulle gjort eller at de somler for mye med frokosten, understreker Hafstad.

– Verbal vold kan være kommentarer om hva barna er dårlige på, på utseendet deres, på deres verdi, sier voldsforskeren.

–  For eksempel «jeg skulle ønske vi ikke hadde fått deg», «du er bare en belastning», «du får aldri til noenting».

Mild vold fra foreldre er redusert i Norge

Ifølge internasjonale analyser utsettes hvert sjette barn for fysisk vold av familiemedlemmer og omsorgspersoner.

Forskerne bak den nye studien viser til en analyse som finner at hvert tredje barn utsettes for verbal vold på global basis.

Utenlandske studier viser ofte mye høyere tall enn i Norge, forteller Hafstad.

– Antakelig handler dette om hva man spør om og hvor bredt man måler fenomenet, sier hun.

Den norske UngVold-studien viser at den såkalt milde volden fra foreldre, som klaps, klyping og lugging, har gått betydelig ned de siste 20 årene. I 2016 var 25 prosent av barna utsatt for mild fysisk vold. I 2023 hadde tallet sunket til 16 prosent.

Tallene for den grove volden, derimot, er stabil på rundt sju prosent.

Har ikke vært opptatt av å måle verbal vold

Men psykisk vold, eller verbal vold, har vi mindre gode tall på, ifølge Hafstad.

– Vi har ikke vært opptatt av å måle dette før de senere årene, forteller NKVTS-forskeren.

Hun er prosjektleder for UEVO-studien, som i 2019 undersøkte ungdommers erfaring med vold og overgrep, også psykisk vold.

– Her svarte i overkant av 20 prosent av ungdommene at de gjentatte ganger hadde opplevd denne typen kommunikasjon hjemme, sier Hafstad.

UngVold-studien målte noe tilsvarende først i 2015. Her bruker forskerne begrepet psykiske krenkelser.

Ungdommene ble spurt om foreldrene skjeller dem ut ofte, har såret eller ydmyket dem med vilje, ødelagt tingene deres med vilje eller truet dem med vold. I 2023 svarte 20 prosent at de opplevde noe av dette.

Undervurderer betydningen

Hafstad er enig med de britiske forskerne i at den psykiske volden får for lite oppmerksomhet.

– Jeg tror vi ofte har undervurdert betydningen av den psykiske volden, sier hun.

– Den er ikke så håndgripelig, det hender jo titt og ofte at vi sier stygge ting til hverandre uten at det stikker så dypt. Men når dette skjer jevnlig i en familie, kan det skape et oppvekstmiljø der barnet stadig kjenner på usikkerhet og utrygghet og gradvis mister troen på sin egen verdi som menneske.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev