Fryktet kraftproblem: – Ser nå en mer positiv utvikling

NVE har lenge fryktet kraftmangel og skyhøy strømpris i timene med høyest forbruk, men ser lystegn nå som flere kraftverk oppgraderes.

Illustrasjonsbilde av kraftlinje. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

I 2022 advarte NVE om et problem med «motoren» i det norske kraftsystemet:

Så langt har Norge ingen problemer med å levere nok strøm i alle årets timer.

Men maksforbruket skal stige, og da vil kraftverkene ha for liten kapasitet til å forsyne alt fra panelovner og varmtvannstanker til komfyrer og smelteverk i enkelte timer.

Nå har NVE laget en ny rapport om utfordringene. Den omfatter hele Norden og tiden frem mot 2035. Rapporten «Norsk og nordisk effektbalanse mot 2035» legges frem i forbindelse med Norges Energidager på Fornebu torsdag.

«Kombinasjonen av økt elektrifisering, større andel væravhengig kraftproduksjon og samvariasjon i værtyper vil fortsette å svekke den nordiske effektbalansen, og effekt kan bli en betydningsfull knapphetsfaktor», skriver NVE i rapporten.

«Dette vil kunne resultere i perioder med høye kraftpriser og i verste fall uønsket utkobling av kraftforbruk i ekstremsituasjoner. Men høye kraftpriser vil også stimulere til investeringer i effektkapasitet og forbrukerfleksibilitet», skriver NVE.

Frykter effektunderskudd

Fortsatt advarer direktoratet mot at Norge og Norden kan få effektunderskudd det neste tiåret. Det kan skape store utfordringer, inkludert utkoblinger av strøm og perioder med svært høye priser.

Men bildet er ikke like dystert som i rapporten som kom for to år siden, mener NVE. Den gangen mente de at effektbehovet ville øke mye mer enn effekttilgangen frem mot 2030, og at kraftsystemet kunne stange i taket.

– Vi ser nå en mer positiv utvikling i effektbalansen enn NVE la frem i 2022. En viktig årsak til at effektbalansen blir bedre i Norge er planlagte effektoppgraderinger av vannkraft, sier NVE-sjef Kjetil Lund i en melding.

Blant annet har Lyse, Å Energi og Statkraft meldt om planer for oppgradering av store vannkraftanlegg. Dette skal ikke gi så mye mer strøm, men først og fremst gi en større motor og sikre nok kraft på dager med høyt forbruk og høye priser.

– Flere effektoppgraderinger av vannkraft er under planlegging, og vi prioriterer slike prosjekter i vår konsesjonsbehandling, sier Lund.

Høyere maksforbruk

Norge bruker rundt 140 terawattimer (TWh) strøm per år. Men forbruket er spredt utover, og varierer mye fra time til time og mellom årstidene, akkurat som forbruket i huset ditt varierer gjennom døgnet og året.

De siste årene har Norges maksforbruk av strøm økt, med en foreløpig topp på 25,2 gigawatt den 12. februar 2021. Dette er nok effekt til å drive 25 millioner panelovner på 1.000 watt hver.

Effektbehovet er imidlertid ventet å øke fremover. Dette betyr at Norge og Norden ikke vil ha stor nok motor til å drive systemet på de kaldeste dagene med høyest forbruk:

• I den ferske rapporten anslår NVE at Norge i 2035 vil kunne få et marginalt effektunderskudd på inntil 2,9 gigawatt, fra et effektoverskudd på 1,5 gigawatt i dag
• I Norden er det i dag et effektunderskudd på fire gigawatt, og dette kan firedobles til rundt 17 gigawatt innen 2035, tror NVE

Vil kunne gi høye priser

Dette kan skape utfordringer og i verste fall føre til utkoblinger, ifølge NVE.

«Vi kan ikke ta for gitt at nordisk effektunderskudd kan dekkes av import fra Nord-Europa i alle situasjoner», skriver NVE.

«Et stort nordisk effektunderskudd vil kunne gi høye priser og i verste fall utkoblinger. Kraftmarkeder og systemdrift videreutvikles og tilpasses et mer væravhengig kraftsystem. Det er stor usikkerhet knyttet til den fremtidige effektbalansen, og vi anbefaler ytterligere oppfølging», skriver direktoratet.

Dette er en av utfordringene i det grønne skiftet. Mens kraftformer som kjernekraft, vannkraft, kullkraft og gasskraft kan levere strøm når den trengs, bygges det nå ut mye fornybar energi som kan variere mye i produksjon. Dette må balanseres.

«Ny produksjonskapasitet er i all hovedsak vind- og solkraft. Dette er teknologier som ikke nødvendigvis produserer kraft i timer hvor effektbehovet er høyest», skriver NVE.

Makspris: 59 kroner kilowattimen

Dersom forbruket i Norge og Norden stanger i taket, vil strømprisen settes til en fastsatt makspris. Denne er i dag på 5000 euro per megawattime, eller 59 kroner per kilowattime, ifølge NVE.

I verste fall kan myndighetene gripe inn for å sikre balanse mellom produksjon og forbruk.

«Dette inkluderer i ytterste konsekvens tvangsmessig utkobling av effektforbruk», skriver NVE.

De vil vurdere behov for nye tiltak for å sikre et trygt kraftsystem, og mener at det er stor usikkerhet om utviklingen videre.

«Dette gjelder utvikling av effektbalansen, men også virkemidler i nytt systemdriftskonsept og nye markedsløsninger. Effektbalansen er sentral for et fungerende kraftsystem. NVE vil derfor fortsatt følge utviklingen av norsk og nordisk effektbalanse», skriver de.