Frykter tollvåpen fra EU: – Vil eskalere konflikten

Økonomer advarer om konsekvenser for norsk økonomi hvis handelskonflikten eskalerer.

EUs handelskommissær, Maroš Šefčovič. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB

For knappe to uker siden varslet USAs president 30 prosent toll mot EU.

EU svarte raskt at de vil vurdere gjengjeldelsestoller på over 72 milliarder euro. EUs handelskommissær, Maroš Šefčovič, presiserte da at de har langt mer å gå på, om det trengs. Trumps nye tollfrist 1. august nærmer seg, uten at noen avtale mellom EU og USA er på plass.

I en rapport fra DNB Markets, skriver sjeføkonom Kelly Chen at aktivering av unionens «anti-coercion-instrument»«anti-coercion-instrument»EUs ACI (Anti-Coercion Instrument) er et nytt verktøy som gir EU mulighet til å svare på økonomisk press eller trusler fra tredjeland, (ACI) kan bli et viktig våpen i tollforhandlingene.

Sanksjonsverktøyet, som ble vedtatt av EU i 2024, skal brukes som et svar på økonomisk press eller tvang fra tredjeland. Slike svar kan være straffetoll, import- og eksportrestriksjoner eller begrensninger på investeringer fra det aktuelle landet.

– Om dette gjennomføres, er det en ganske dramatisk utvikling fra EU sin side. Jeg vil ikke kalle det en «last resort», men det har definitivt ikke vært hovedscenarioet frem til nå, sier Chen til E24.

Kelly Chen er økonom hos DNB Markets' Macro Research team Foto: Stig B. Fiksdal

– Kan skape uro i markedene

Hun understreker at det fremdeles er usikkert hvorvidt ACI faktisk vil bli tatt i bruk, dersom forhandlingene mellom EU og USA mislykkes.

Selv om EU-kommisjonen kan vurdere at betingelsene er oppfylt, må hvert enkelt medlemsland selv beslutte om de vil iverksette straffetiltakene.

Chen advarer samtidig om at bruken av ACI, eller at USA faktisk innfører de varslede tollene 1. august, kan skape uro i markedene.

– Aksjemarkedene har steget den siste tiden, men om forhandlingene mislykkes og USA setter 30 prosent toll på alle varer fra EU, samtidig som europeiske land innfører ACI-tiltak som straffer amerikanske teknologiselskap, kan det raskt gi en negativ reaksjon på børsene. Stoxx 600 og S&P 500 har vært i medvind i sommer, tross flere nye utspill fra Trump, sier hun.

– En avgjørende uke for EU og Norge

Sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, peker på at EU ennå står langt unna en løsning – og at det haster.

Sjefsøkonomiteamet i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Hov er tydelig på at situasjonen, slik den står i dag, er ganske langt unna EUs ambisjonsnivå på en toll på rundt 10 prosent.

Han omtaler den neste uken som avgjørende inn mot nok en Trump-frist.

– Forhandlingene går litt i stampe, og det går fort frem mot 1. august. Kommer det ikke en avtale på plass, vil EU være raske med mottiltak. Og nettopp det advarer Trump mot. Det vil eskalere konflikten videre, sier Hov til E24.

Siden Norge hverken eksporterer eller importerer særlig mye varer med USA, vil handelsavtalen EU får på plass være vel så viktig for norsk økonomi som avtalen Norge gjør direkte med amerikanerne.

– Norge holder seg godt inne med EU, og er en del av det indre markedet. Forhandlingene mellom USA og EU vil bli veldig viktig for oss, og det er da de indirekte effektene vi er opptatt av. 70 prosent av fastlandseksporten vår går til Europa. En opptrapping av handelskonflikten vil bremse veksten i Europa, og vil ramme norsk eksport. Vi er også importavhengig av Europa, sier Hov.

Finansminister Jens Stoltenberg har tidligere advart mot at Norge kan bli rammet av en så kalt «trippelskvis». Sjeføkonomen mener importert inflasjon som det største problemet for Norge om ikke EU og USA får landet en avtale.

– Vi kan få høyere inflasjon og forstyrrelser igjennom verdikjeden. Vi må ta hensyn til effektene dette gir i en liten og så åpen økonomi som Norge er. Vi har allerede fått svakere kronekurs, særlig etter rentekuttet til Norges Bank. Det kan være en buffer, men nå gjelder det å få samlet troppene, sier Hov.

– Norge rammes indirekte

Selv om Norges direkte handel med USA er begrenset, mener Chen det kan oppstå indirekte konsekvenser gjennom Norges nære tilknytning til det europeiske markedet.

Det er klart at hvis veksten i Europa blir rammet, så kan det få ringvirkninger for Norge. Mye av vår handel er rettet mot kontinentet, det gjør at Norge rammes indirekte, sier Chen.

På spørsmål om hun tror tollsatsene faktisk trer i kraft 1. august, svarer Chen at hun heller tror på en mulig utsettelse:

– Det er veldig kort tid igjen til forhandlingene, så minste motstands vei er kanskje en ny forlengelse av forhandlingene dersom EU og USA ikke enes. Men dette er spekulativt – situasjonen er uforutsigbar med Trump i det Hvite Hus.

Chen peker også på at deler av tollforslagene, spesielt de som går under seksjon 232seksjon 232 En del av den amerikanske handelsloven som tillater innføring av toller av hensyn til nasjonal sikkerhet. og er begrunnet med nasjonal sikkerhet, kan bli vanskelige å reversere.

– Disse tollene tror jeg blir innført, og de blir nok vanskeligere å forhandle bort i etterkant.