Frykter strømsmell for bedrifter: – Norgespris er feil

Regjeringens forslag om Norgespris på strøm møter kritikk. – Plastre såret så mye du vil, men vi klarer ikke dette uten mer kraft, sier NHO-sjefen.

Foto: Gisle Oddstad / VG

I dag er det høringsfrist for regjeringens forslag om Norgespris, en fastpris på strøm på 40 øre kilowattimen før avgifter og nettleie er lagt til.

NHO og flere andre høringsinstanser frykter at Norgespris vil føre til dyrere strøm for næringslivet, som ikke er omfattet av ordningen.

– Norgespris er kanskje det svaret man ønsker for å få ro og økt trygghet blant husholdningene. Det kan jeg ha forståelse for. Men dette er dessverre feil svar på mange viktige spørsmål, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til E24.

– Norgespris er feil fordi vi trenger en mer fornuftig bruk av energi. Vi trenger mer energieffektivisering, og da trenger vi ikke en ordning som fører til at man vil bruker mer energi. Dette vil gi høyere priser til næringslivet, alt annet likt, sier han.

Det samme tror Konkurransetilsynet. Norgespris vil gi økt forbruk blant husholdningene og føre til høyere strømpriser for de som står utenfor, som næringslivet, hevder tilsynet i sitt høringsinnspill.

NHO-sjef Ole Erik Almlid. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Mener folk ikke aksepterer dyr strøm

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartementet mener at Norgespris vil ha begrenset innvirkning på strømprisene, siden ordningen ikke griper direkte inn i markedet.

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartementet. Foto: Jo Henrik Jarstø, Energidepartementet

– Påvirkningen vil uansett ikke være mye ulik dagens strømstøtteordning, sier hun i en kommentar E24 har fått tilsendt på e-post.

Hun understreker at kraftpolitikken må ha aksept i befolkningen.

– Den største utfordringen for å bygge ut kraft i Norge, er samfunnsaksept. Arbeidsgiversiden må gjerne fortsette å skyte ned ethvert tiltak for å beskytte folk fra høye strømregninger, men saken er at folk ikke aksepterer høye og varierende strømpriser, sier Sæther.

– Norgespris reduserer utryggheten folk føler på. Samtidig ser vi at regjeringens politikk fungerer, fordi vi får mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering. Derfor er også strømprisene kommet ned mot normale nivåer, legger hun til.

Almlid mener at dagens strømstøtteordning bør være mer enn tilfredsstillende.

– Du kan plastre såret så mye du vil, men vi klarer ikke dette uten mer kraft i Norge. Det er det som er svaret, sier han.

Brems for strømsluk: – Ingen gladnyhet

Både NHO, LO og regjeringen har gjentatte ganger etterlyst mer kraft til klimatiltak og ny industri.

Men det kommer knapt noe ny kraft frem mot 2029, ifølge en fersk NVE-rapport:

• NVE venter at kraftproduksjonen øker med fire terawattimer (TWh) innen 2029, fra 159 TWh til 163 TWh
• Forbruket anslås å øke fra 141 TWh til 151 TWh, som er en betydelig nedjustering fra tidligere anslag fra 2023 og 2024

– Den siste løypemeldingen fra NVE er ingen gladnyhet. Det betyr at energiomstillingen utsettes. Kraftbehovet for å omstille industrien og nå klimamålene er enormt, sier Almlid.

Han frykter at arbeidsplasser kan forsvinne ut av landet.

– Det er en lang kø av aktører som ønsker tilgang til kraft, og mange får avslag eller settes i kø. Enten fordi det mangler kraft eller fordi det mangler nett. Å da ha et tiltak som øker strømforbruket, det gjør bare vondt verre.

– Iverksatt flere tiltak

Sæther er enig i at Norge trenger mer kraft for å sikre arbeidsplasser, gi gode vilkår for industrien og sikre lave strømpriser.

– Regjeringen har de siste årene iverksatt flere tiltak for å legge til rette for mer kraftproduksjon, raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet, og mer energieffektivisering, sier hun.

Ifølge NHO-sjefen er det altfor lite kraftproduksjon på trappene, og for få prosjekter som søker og får konsesjon.

– Det er for mye konflikt rundt ny kraft. Vi har ropt varsku lenge, og gjør det fortsatt. Det er for lite økning i produksjonen frem mot 2030. Energikommisjonen snakket om 60 TWh, det er ingenting som tyder på at vi når det, sier Almlid.

Energikommisjonen foreslo i 2023 at Norge burde sette et mål om 40 TWh ny kraftproduksjon og 20 TWh energieffektivisering innen 2030.

Til sammenligning venter NVE fire TWh kraftutbygging innen 2029 og energieffektivisering på fire TWh innen 2030.

– Ville vist alle svakhetene

I høringen om Norgespris får regjeringen kritikk fra flere aktører for å ikke ha utredet konsekvensene av Norgesprisen godt nok, inkludert NHO og Regelrådet.

– Når man skal ta så store beslutninger, så er det minste man kan forvente at man forholder seg til instruksene. En god utredning ville vist alle svakhetene ved ordningen, sier Almlid.

NTNU-forskere mener forslaget har strukturelle feil og mangler faglig forankring knyttet til konsekvensene, og at næringslivet vil lide. Statistisk sentralbyrå savner en analyse av Norgesprisens effekt på strømetterspørselen.

– Hvis man lanserer en løsning, må det utredes godt. Her skaper man nye problemer. Det kan se smart ut på kort sikt, men kan skape nye problemer på sikt. Næringslivet trenger mer kraft. Vi vet at noen vil etablere seg utenskjærs hvis det er bedre tilgang på kraft der, sier Almlid.

Energidepartementet kommenterer ikke kritikken mot manglende konsekvensutredning direkte.

– Norgespris behandles på vanlig måte, og vi vil vurdere alle innkomne høringsinnspill. Vi må komme tilbake til endelige detaljer etter høringen, sier Sæther.