Frykter nye strømregioner og høyere strømpriser: – Kan bety industridød

– I verste fall så kan vi se en sakte industridød hvis vi ikke får gjort noe med strømforsyninga, sier Sverre Gotaas som er administrerende direktør ved Herøya Industripark.

Han har vært bekymret lenge.

Men det er første gang han tar ordet «industridød» i sin munn. Offentlig.

Strømprisen bekymrer

I industriparken har han allerede sett mulige nyetableringer forsvinne fra køen der bedrifter venter på tilknytning til strømnettet:

– Vi har ett tilfelle som har dratt til Nord-Norge. Det er jo fint. De andre har enten sagt at dette prosjektet blir ikke noe av, eller så har de tatt det med seg til utlandet, forklarer han.

Nå er det strømprisen som er hans største bekymring.

Han frykter knappheten vil bli så stor at de etablerte bedriftene må betale mye mer enn i dag for strømmen. Det kan føre til at de redusere aktiviteten.

– Begynner de å redusere aktiviteten, så går det utover hele samfunnet her nede, forklarer han.

Motstanden mot lokal vindkraft er nemlig stor, og kan føre til at strømregionen endres.

Kan komme flere prisområder

Det er Statnett som er ansvarlig for å bygge ut nettkapasiteten. For øyeblikket jobber de med områdeplanene for de ulike strømregionene i Norge.

Det pågår møter over hele landet og 30. oktober kommer de til Grenland.

– Det er viktig med nettforsterkninger og ny produksjon av kraft i Grenlands-området. Statnett har derfor satt i gang omfattende tiltak for å øke kapasiteten i nettet inn til dette området, sier Harris Utne som er ansvarlig for regionale planer Vest og Sør i Statnett.

Statnett forklarer at prisområdene kan endre seg dersom forholdene i kraftsystemet endrer seg.

– Det vil i så fall først skje etter en omfattende formell prosess med innspill fra berørte parter, sier han.

Utne understreker at energimyndighetene må godkjenne endringene og legger til at: Selv om Norge skulle få flere prisområder, så betyr ikke det nødvendigvis at det blir større prisforskjeller.

– Nye områder vil gjøre oss i stand til å utnytte systemet bedre. Det er generelt forbruk og produksjon, som avgjør om det blir høy eller lav pris, sier han.

Denne uken var næringslivet, politikere og energiministeren samlet for å diskutere kraftkrisa.

Mener kommunene må ta ansvar

Det haster å bygge ut mer fornybar kraft, er budskapet fra et samlet næringsliv.

Men i salen sitter flere ordførere som har kommet til makten ved å si nei til vindkraft.

Energiministeren er tydelig på at de alle har et ansvar.

– Når en trenger veldig mye mer kraft, så må vi sørge for at det blir bygd ut mer fornybar energi, sier han med en tydelig oppfordring til de lokale politikerne.

Han forstår at næringslivet er utålmodige.

– Vi ønsker å gjøre det sammen med kommunene. Det å legge til rette for vindkraft, solkraft og oppgraderinger av vannkrafta vår er viktige instrumenter, sier han.

Men å gjøre noe med vetoretten kommunene har fått vil han ikke.

Lederen av industriparken er tydelig på at kraften må produseres lokalt, slik hele industrieventyret i Telemark startet. Norsk Hydro tok i bruk kraft fra Europas største vannkraftverk på Notodden. Nå regnes det som verdensarv.

Vurderer utlandet

Det er ikke bare i Grenland man er bekymret for høyere strømpriser.

– Hvis vi har for høye strømpriser, så klarer vi ikke å konkurrere med andre land i verden, sier daglig leder Hans Monsebakken i EverSinc.

Hans bedrift er Larviks største strømforbruker.

Også han har tatt turen for å møte politikere og andre som er i samme situasjon som han.

– Det er en risiko for at vi selv innenfor konsernet vil flytte en del av produksjonen ut av landet, sier han.