Frykter norske kvotekjøp kan finansiere Putins krig

4 months ago 22

Bellona frykter regjeringen er med på å indirekte finansiere Russlands krig i Ukraina gjennom kvotekjøp. – En anklage uten rot i virkeligheten, svarer statssekretær.

Den norske miljøorganisasjonen Bellona frykter penger som norske myndigheter bruker på kjøp av klimakvoter ender opp i Putins hender. Regjeringen svarer at det absolutt ikke er tilfellet.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Russland bygger ut kjernekraft flere steder i verden. Landet er involvert i over en tredel av alle nye reaktorer som bygges verden over, ifølge Financial Times.

Tidligere i år ble det også kjent at Russland planlegger å bygge opptil seks kjernekraftverk i Usbekistan.

Samtidig har Norge planlagt å kjøpe klimakvoter fra Usbekistan for opptil 195 millioner kroner gjennom et fond i Verdensbanken.

Miljøorganisasjonen Bellona frykter norske kvotekjøp i Usbekistan vil være med på å indirekte støtte Russlands krigføring i Ukraina.

– Når den norske regjeringen likevel velger å kjøpe kvoter fra diktaturet i Usbekistan som på sin side skal betale store summer for russisk atomkraftverk og teknologi, så er dette et alvorlig svik mot Ukraina, skriver Bellona-sjef Frederic Hauge i en e-post til E24.

Bellona-sjefen og miljøverneren Frederic Hauge frykter at regjeringen er med på å indirekte finansiere Russlands krig i Ukraina

Les på E24+

Fondene som knuser børsen

Avviser støtte

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Sigrun Gjerløw Aasland (Ap), skriver til E24 at pengene til Usbekistan ikke går til Putins krigføring.

Pengene vil gå til tiltak som hjelper familier i Usbekistan med å bruke mindre energi, og til å lage et system for å følge med på og rapportere klimagassutslipp, ifølge Aasland.

– Norske kvotekjøp støtter ikke Russlands krigføring i Ukraina. Det er positivt at Usbekistan, gjennom Verdensbankens program, samarbeider med vestlige land som Norge, skriver hun.

Sigrun Gjerløw Aasland (Ap) er statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Hun avviser Bellonas frykt.

Skal bidra til klimamål

Kjernekraftverkene Russland vil bygge, vil i så fall være det første i det tidligere sovjetiske Sentral-Asia, meldte Reuters da planene ble lagt frem tidligere i år. Det har tidligere vært planer om noe lignende, men planene har ikke blitt gjennomført.

Ifølge dokumenter publisert av Kreml vil det russiske statlige kjernekraftselskapet Rosatom bygge opptil seks reaktorer med en kapasitet på 55 megawatt hver i Usbekistan, skriver nyhetsbyrået.

Den usbekiske presidenten Shavkat Mirziyoyev og Russlands president Vladimir Putin.

Kvotene Norge kjøper fra Usbekistan går gjennom et fond i Verdensbanken. Regjeringen mener Verdensbanken har gode nok mekanismer for å forsikre om at pengene går til konkrete formål som kutter utslipp.

Avtalen gjelder «energireform og utfasing av fossile subsidier i Usbekistan», heter det i regjeringens statsbudsjett for klima- og miljø neste år.

Kvotene, som går ut på at rike land betaler mindre utviklede land for å kutte utslipp, skal bidra til at Norge når klimanøytralitetsmåletklimanøytralitetsmåletNorge har et mål om å være klimanøytralt fra og med 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for klimagassreduksjoner i andre land tilsvarende årlig resterende norske utslipp fra 2030..

Usbekistan omtales for øvrig som et «autoritært regime» og scorer lavt på korrupsjonsindekser.

Les også

«Autoritært regime» kan redde Norges klimamål

– Ingen kontroll

Bellona mener at den norske regjering bør avstå fra å kjøpe klimakvoter fra diktaturer på generelt grunnlag.

– Årsaken er at det kan styrke makthaverne i disse diktaturene, skriver Hauge i Bellona.

Det russiske selskapet Rosatom, som er ventet å bygge reaktorene i Usbekistan, spiller en aktiv rolle i krigen i Ukraina, ifølge Bellona.

– Den norske regjeringen har ingen kontroll over hvordan deres kvotekjøp fra Usbekistan bidrar nettopp til, direkte eller indirekte, å styrke økonomien til det russiske atomministeriet og deres krigshandlinger i Ukraina, hevder Hauge.

Usbekistan er blant annet kjent for sine enorme moskeer. Her er torget Registan (påbegynt bygget på 1400-tallet) i byen Samarkand. Landet er en autoritær republikk der presidenten har mye makt, ifølge FN.

– Alle land må kutte utslipp

– Er dere helt sikre på at norske skattepenger ikke ender opp i det russiske atomministeriets hender?

– Ja, dette er en anklage uten rot i virkeligheten, skriver Aasland i klima- og miljødepartementet.

– Følger dere med på at det ikke blir tilfelle?

– Norge har ikke utbetalt penger til Usbekistan enda. Dette gjør vi først når utslippsreduksjonene er gjennomført og godkjent av en uavhengig tredjepart. Når pengene er utbetalt følger vi, via Verdensbanken, tett med på at pengene brukes i henhold til kontrakten.

Som svar til Bellonas kritikk, svarer hun at Klima- og miljødepartementet har nulltoleranse for menneskerettighetsbrudd og korrupsjon, og er opptatt av bredt eierskap hos myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn i vertslandene.

– Vi bruker samarbeidene til å fremme verdier som er viktige for oss, samtidig som vi bidrar til omstilling i andre land og til at Parisavtalens temperaturmål nås. Alle land må kutte utslipp, også regimer vi er kritiske til.

Les også