Fruktbarheten går ned: FHI vil finne svar

I fjor kom nyheten om at det aldri før har blitt født flere barn i Norge ved hjelp av assistert befruktning En medisinsk prosess som hjelper par med å bli gravide, ofte ved hjelp av teknikker som IVF (in vitro fertilisering). og donorsæd.

Men mange sliter med å få barn – og vet ikke hvorfor.

– Hos rundt en tredjedel av alle par med infertilitetManglende evne til å bli gravid etter å ha prøvd i minst ett år. finner man ingen klar årsak, sier overlege Kim Danielsson og seksjonsoverlege Hemamaalini Rajkumar ved Fertilitetssenteret på Haukeland sykehus.

Ifølge dem estimerer man at gjentatte spontanaborter forekommer hos 1–3 prosent av kvinner.

Også her er det sjelden man finner en klar årsak.

Ina og Harald var en del av denne statistikken.

Slik foregår et innsett av embryo. Her er Ina avbildet under et innsett på Haukeland sykehus. Foto: Julie Holmberg / VG

VG fulgte dem i deres IVF In vitro fertilisering, en prosedyre der egg befruktes med sæd utenfor kroppen, og deretter settes inn i livmoren.-reise – og i saken etterlyser de mer forskning på assistert befruktning – og årsaker bak infertilitet.

Hverken de eller legene visste hvorfor de opplevde gjentatte spontanaborter.

Legene ved Haukeland legger imidlertid til at prognosenEn medisinsk vurdering av hvordan en sykdom eller tilstand sannsynligvis vil utvikle seg. ved gjentatte spontanaborter generelt er god, men at den er avhengig av kvinnens alder.

Harald og Ina sammen med seksjonsoverlege Hemamaalini Rajkumar på Haukeland sykehus. Foto: Silje Katrine Robinson / VG

– Økende alder er den viktigste risikofaktoren for gjentatte spontanaborter, sier de.

Danielsson understreker imidlertid at spontanaborter er veldig vanlig: cirka en fjerdedel av alle svangerskap ender i en spontanabort.

Vet for lite

– Bruk av assistert befruktning er økende. Ikke bare i Norge, men også i hele verden. Å få mer kunnskap er veldig viktig, sier Siri Håberg, prosjektleder ved senter for fertilitet og helse ved FHI.

Men tall på hvor mange som faktisk får assistert befruktning – og som ikke lykkes med å få barn har vi enn så lenge ikke et nasjonalt register over.

<-Leder ved senter for fruktbarhet og helse i FHI

Siri Eldevik Håberg

– Det er mange som blir behandlet og som blir det i flere runder, sier Håberg.

Konsekvensene av dette vet forskerne for lite om, mener hun.

Ina og Harald opplevde ni spontanaborter og beskrev situasjonen de sto i, som håpløs.

Til slutt fikk de barn, tvillinger. Ina og Haralds historie kan du lese her.

Leter etter svar

Håberg leder nå en internasjonal studie av fertilitet blant unge voksne. Håpet er at den skal gi nye svar.

– For å få mer kunnskap om hvordan det står til med fertiliteten til unge voksne i dag, inviterer vi unge voksne som er med i Den norske mor, far og barn undersøkelsen til undersøkelse på fertilitetsklinikker i Trondheim, Bergen og Porsgrunn.

Haukeland er et av sykehusene som utfører kliniske undersøkelser til studien.

Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa)

Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) er en av verdens største helseundersøkelser. 114 000 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre deltar.

Kilde: FHI

Disse deltagerne har blitt fulgt fra de lå i mors mage, og forskerne vil undersøke hvordan fosterliv, barndom og pubertet henger sammen med forskjellige mål på fertilitet hos unge voksne.

– For eksempel vil vi undersøke om hormonlignende stoffer moren deres var utsatt for i svangerskapet kan påvirke mennenes sædkvalitet En vurdering av hvor godt sædcellene fungerer, inkludert faktorer som antall, form og bevegelighet. og kvinnenes eggstatus når de er unge voksne. Det er en fantastisk innsats fra disse unge voksne som deltar. De bidrar til viktig forskning.

Sædcelle på skjerm ved utredning og behandling med assistert befruktning på Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs hospital Universitetssykehuset. Dette er et illustrasjonsbilde. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Kvinnene må gjennom mye

Hun mener imidlertid vi vet for lite om assistert befruktning og fruktbarhet i befolkningen generelt.

– Vi trenger mer forskning på dette. Også for å vite om ivf-behandling gir en helserisiko for kvinner.

Håberg legger til:

– Kvinnene må gjennom mye behandling, med hormoner, uttak av egg og så videre. Disse prosedyrene og medisinene kan også muligens ha langtidsvirkninger og gi risiko for sykdom. Der vet vi for lite.

Ina, som har gått gjennom IVF-behandlinger opplever det som vanskelig at det ikke er nok kunnskap om «hva som funker og ikke».

– Hadde vi visst mer om par som får behandling, og hvilken type behandling som er tryggest for de enkelte, kunne vi utviklet mer personrettet behandling der vi slipper og prøve og feile. Mer personrettet, tryggere behandling er målet, sier Håberg.

Håberg legger til at lite kunnskap og forskning kan gjøre situasjonen for ufrivillig barnløse mer utfordrende.

– Det er mye useriøs informasjon på nett og mange kommersielle aktører. Og det kan være vanskelig for par som vil finne god informasjon å finne frem til solid forskning.

Flere barn, for lav fruktbarhet

Totalt fikk vi flere barn i 2024:

Antall barn gikk opp med 3,2 prosent fra 2023, og over 4 prosent fra 2022, viser de foreløpige fødselstallene fra Medisinsk fødselsregister, skriver Folkehelseinstituttet (FHI).

Likevel pekes det på nedgang i fruktbarheten: SSB melder i sine nyeste tall om en nedgang i fruktbarheten. 1,4 barn per kvinne ble født i 2023.

SSB peker på en viktig årsak til nedgangen: At kvinner venter lenger med å få sitt første barn. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende ligger nå på 30,3 år.

– Vi vet ikke om den biologiske fruktbarheten har gått ned, men vi vet at alderen øker når vi får barn. At vi venter lenger kan gjøre det vanskeligere å bli gravid.

Men Håberg sier også at fruktbarheten kan påvirkes av andre faktorer: For eksempel miljø og underliggende sykdommer.

Hun peker også på at en teori er at sædkvaliteten synker, men at dette også må forskes mer på.

Mener forskningen har kommet langt

Seksjonsoverlege Rajkumar og overlege Danielsson ved Fertilitetssenteret på Haukeland universitetssjukehus, sier at det på verdensbasis foregår mye forskning innen reproduksjonsmedisin Et medisinsk felt som fokuserer på diagnose og behandling av infertilitet og andre reproduktive problemer. og assistert befruktning.

Men de mener det er manglende forståelse på enkelte områder innen feltet.

<-Overlege ved Fertilitetssenteret på Haukeland Sykehus

Kim Danielsson

– Det kan være utfordrende å overføre forskningsdata til daglig trygg behandlingspraksis. Pasientenes innsikt i egen situasjon og behandling prioriteres høyt hos oss. Men det er ikke all behandling som kan gjennomføres selv om enkelte forskningsresultater kan være positive. Det kan for eksempel dreie seg om lite overførbare individuelle forhold, lite forsvarlighet eller nytte.

De legger til:

– I et større perspektiv har utviklingen innen behandling med assistert befruktning kommet langt siden det første prøverørsbarnet Et barn som er født som et resultat av IVF-behandling, der befruktningen skjer utenfor kroppen.ble født i 1978. Hormonbehandlinger og prosedyrer er blitt mye bedre, enklere og tryggere i forhold til initialfasen. Vi må ikke glemme at denne utviklingen har skjedd som et resultat av all forskning innen fagfeltet.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)