Frisøren min kaller meg tjukka

– Tjukka, kom her og sett deg på stolen, sier den argentinske frisøren min og smiler vennlig til meg bak det lyse, rette håret.

– Tjukkis, hva skal vi gjøre i dag? fortsetter hun fortrolig selv om jeg strengt talt bare ser henne fire ganger i året.

Det klinger liksom ikke like søtt når spansk oversettes til norsk. Men for argentinere er dette kjærlige ord, det er en måte å være ekstra hyggelig på.

Jeg vil påstå at de fleste babyer blir kalt det samme, lille tjukking, og vokser de ikke av seg valpefettet i løpet av første leveår, ja, så vil det kallenavnet henge ved.

For alltid.

Nasjonalitet viktig

Gå inn i hvilken som helst skoleklasse og spør ungene hvem som er el flaco, tynningen. Hvem har kallenavnet el negro og hvem er el tano, fra italiano, italieneren?

El negro er ofte barnet med den mørkeste hudfargen. Den blondeste blir kalt polakken. El tano blir brukt om en person med en eller annen fjern slektning fra Italia.

Som oftest vil barnet med de minst runde øynene bli kalt kineseren, som skuespilleren og modellen La China Suárez.

Hun har en bestemor fra Japan.

El Tibu er han som minner om en hai, el tiburon.

Noe mer, skal vi si overraskende, er at mindre barn stadig blir kalt dverger, som i «hvor er dvergen nå»?

Utbredt i idrett

I verdens beste fotballnasjon finnes spillere som lyder navnene Diskoteket, Faktura og Pølsa, og selvfølgelig har du han som ble kalt Nummer ti (Maradona) og han som går under navnet Loppa (Messi).

Dukker plutselig opp

Det er etternavn som går i arv. Fornavn er gjennomtenkt og gis barnet i gave. Kallenavnet dukker opp uten varsel og stemples i pannen til evig tid.

Det kan fremheve en dyd, men også en skavanke, og kan gi en anekdote evig liv.

Likevel er det noen kallenavn som kan unngås, eller bestemmes, ved å sette fornavn ved fødsel.

Guttebarn med navnet Ignacio blir ofte kalt Nacho. Francisco blir til Pancho mens Fernando forvandles til en av de tre variantene Lolo, Fer eller Nando. Jentenavnet Magdalena blir Malala og bak ei Luli finnes navnet Luz.

Hvem husker det egentlige navnet til Brasils president Lula da Silva? Og hvorfor blir venstresidens elskede ekspresident i Uruguay, José Pepe Mujica kalt Pepe når fornavnet er José?

Den siste kan språkvitere forklare med jomfru Maria. Som kjent het hennes mann Josef, eller José på spansk.

Han ble kalt «den antatte faren» til Jesus. Slik ble «Padre putativo» til PP og så til Pepe.

Formelt å bruke fornavn

Listen er lang og argentinerne, som resten av latin-amerikanerne, elsker det. Det originale navnet høres fort veldig formelt ut. Det brukes mellom fremmede. Ved et første møte. Eller når en far er fryktelig sint på barnet sitt.

Blant venner, familie og noen kollegaer har de kallenavn.

Slik skaper de en følelse av tilhørighet og varme. Det kan være humoristisk og sarkastisk og minne oss på at vi alle har dypt menneskelige trekk.

Men liker du ikke kallenavnet ditt, er det lite å gjøre. Bit tennene sammen. Menn i 50-årene kan mot sin vilje fortsatt bli kalt Baby, fordi de en gang var det og kom til verden med eldre søsken.

Hvordan er det å bli kalt Snørr gjennom et helt liv?

Verre kan det være for et overvektig barn, en med spiseforstyrrelser, for kortvokste eller mørkhudede.

For om det er politisk korrekt? Det er det ingen som snakker om.

Rasistisk eller kjærlig?

Er det greit å kalle noen negrito selv om intensjonen er god? Eller er det rasistisk? Og enda verre: Er benektelsen av at det er rasistisk en usynliggjøring av diskriminerte grupper?

«Gracias negrito» skrev den uruguayanske fotballspilleren Edinson Cavani på Instagram tilbake i 2020.

Som spiller på Manchester United fikk han gjennomgå etter at han takket en venn etter en seier med disse ordene.

Men både det argentinske og det uruguayanske språkrådet gikk ut og forsvarte ham. Landenes fremste språkvitere mente britene hadde misforstått et «hverdagslig uttrykk».

Det betyr absolutt ikke «takk, neger», men mer «takk, kompis».

Det engelske fotballforbundet etterforsket saken og konkluderte med at Cavani ikke brukte ordene med onde hensikter. Likevel utviste de ham i tre kamper, ga ham en bot og ba ham ta et kurs om rasisme.

Et kulturangrep, mente flere i Uruguay. En kvinnelig vinprodusent startet produksjon av vinen «Gracias negrito» i protest.

Selv om n-ordet har en nedsettende betydning nord i Europa og i USA, betyr det noe annet i Sør-Amerika.

Betydningen kan ikke tvinges på en annen kultur et annet sted. Både i Argentina og nabolandet Uruguay har negro en positiv klang.

I hvert fall når tonefall og konteksten legger opp til det.

Stygge n-ord

For ord kan bety mange ting på samme tid. På argentinsk spansk er negro-ordet sammen med ordet dritt noe av det styggeste man kan kalle noen.

Sies det sammen med ordet sjel, er det enda verre. Det blir en sjelden gang brukt av personer i middelklassen om de fattigste som bor i slumområder.

Vi må ikke glemme at en tredjedel av Buenos Aires sin befolkning var mørkhudede for 200 år siden. De var etterkommere av slaver.

I dag utgjør afroargentinere 0,7 prosent av befolkningen.

Deres tragiske historie blir sjelden nevnt når fortellingen om landet blir fortalt.

De fleste ble sendt som kanonføde i krigene eller døde av gulfeber.

Kan speile samfunnets verdier

Språk er rasistisk og speiler samfunnets verdier, vil flere argumentere. Selv om det tilsynelatende er greit å kalle noen kineser, til tross for at uttrykket «så kineser» blir brukt om noe veldig uforståelig og komplisert, finnes det en stygg variant av ordet bolivianer som aldri kan tolkes positivt.

Det blir brukt når supportere av fotballaget River Plate vil fornærme supportere fra erkerivalen Boca Juniors.

Føles unaturlig som nordmann

Selv blir jeg alltid litt ukomfortabel når jeg skal bruke navnet på frisøren min. Er hun nær meg nok til at jeg kan kalle henne russeren, slik venner og kollegaer tilkaller henne?

Det føles jo litt rart å kalle noen russer fordi hun har en slektning fra Belarus.

Men hvor distansert vil det bli oppfattet, dersom jeg sier hennes egentlige navn når hun kjærlig kaller meg tjukka?

For å unngå det hele legger jeg heller et ekstra kjærlig trykk på «¡Hola! ¿Cómo estás?» og gir henne en solid klem.

Nevnte jeg at argentinere hilser med klemmer og ikke håndtrykk?

Jeg skal uansett ikke nekte for at jeg blir litt fornærmet hver gang jeg setter meg i stolen hennes.