Forvalter om Trump-toll: – Det er helt absurd

Investeringsdirektør Pål Ringholm forklarer hvorfor han mener USAs nye toller er lite kloke.

Investeringsdirektør Pål Ringholm i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH) Foto: Siv Dolmen / E24

– Det var verre i 1866. Det var den gode nyheten. Den dårlige nyheten er at det tar oss vel hundre år tilbake når den gjelder den globaliserte handelen fra USA, sier investeringsdirektør Pål Ringholm i PKHPKHPensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet til E24.

Onsdag kveld varslet USAs president, Donald Trump, et bredt og omfattende nytt tollregime for eksport av varer til USA.

BasistollBasistollTrump la onsdag frem en basistoll på 10 prosent for varer fra alle land. og «rabatterterabatterteTrump presenterte gjensidige toller som rabatterte, rundt halvparten av nivået på toll som respektive land har på amerikanske varer.» gjensidige tollsatser, 54 prosent54 prosent34 prosent "rabattert gjensidig toll" + tidligere varslet straffetoll på 20 prosent. i Kinas tilfelle, har mål om å få ned USAs budsjettunderskudd og enorme statsgjeldstatsgjeldUSAs statsgjeld er på over 36.000 milliarder dollar..

Det skal også få utflyttede arbeidsplasser og fabrikker tilbake til USA.

– Ikke klokt

– Kan man forstå Trump?

– Man kan alltid forstå seg i hjel, men det her er ikke klokt.

– Holder man det geopolitiske utenfor, må det adresseres at noe må gjøres med det store underskuddet på statsbudsjettet. Men toll er ikke måten å gjøre det på, sier Ringholm.

En illustrasjon investeringsdirektøren har delt på «X» torsdag viser at forholdet mellom handelsunderskuddet USA har mot enkelte land, og tollsatsene, er 1 til 1.

Det vil si, hvert land har fått tollsatser som motsvarer det prosentvise handelsunderskuddet.

– Det er helt absurd. Ser man på VietnamVietnam46 prosent "rabattert gjensidig toll", så har de fått enorm toll på grunn av et stort underskudd. De kan produsere billige Nike-sko, men de som land kan ikke kjøpe høykvalitetsprodukter fra USA, sier Ringholm, og fortsetter:

– Det illustrerer logikken. Man ser på underskudd mot land, og får veldig outrerteoutrerteOverdrevne, spisse. utfall, sier Ringholm.

– Kunne vært verre

Han påpeker at Norge har fått mindre toll enn Israel og EU, som henholdsvis er på 17 og 20 prosent.

– Det er mest sannsynlig fornuftig å sitte rolig i båten. Den laveste tollen er på ti prosent, og vi er på 16. Det kunne ha vært verre, sier Ringholm.

Ringholm finner det mindre realistisk at Trump med tollsatsene vil lykkes med å fjerne statsgjelden og «make America great again».

Det selv om effekten i første omgang kanskje er positiv gjennom økte tollinntekter og investeringsløfter fra ulike selskaper, påpeker han.

– På lang sikt, og som også ReaganReaganRonald Reagan (R) var USAs 40. president, fra 1981 til 1989. i sin tid predikerte, ender det landet som innfører toll opp i stagflasjonstagflasjonPrisvekst og samtidig stagget økonomisk vekst, samt høyere arbeidsledighet, fra stagnation (stagnasjon, stans ) og inflation (inflasjon, prisvekst)., med dyrere varer og økonomisk tilbakegang, sier Ringholm.

Utfordringen er at man får en situasjon der man byr opp prisen på arbeidskraft og lager produkter som ikke lenger er konkurransedyktige på det internasjonale markedet, ifølge ham.

– Om man holder Tesla utenfor, kan du de neste 10 årene se for deg at du kommer til å kjøpe en amerikanskprodusert bil? De kommer ikke til å dominere de internasjonale markedene, men være tilpasset det lokale markedet, sier investeringsdirektøren.

– Friskt

– Hva burde Trump har gjort i stedet for å innføre toll?

– Amerikanerne burde ha fått på plass et omforent program for å få orden på statsbudsjettet, der man ikke kan se bort ifra skatteøkninger fordi underskuddet er så stort – og det i fredstid, sier Ringholm.

Så lenge dollaren er verdensvalutaen, og troverdig, kan USA låne i utlandet i egen valuta, og kjøre på med underskudd i mange år, påpeker han.

– Det å reversere hundre års handelspolitikk på én kveld er relativt friskt, sier forvalteren.

Resesjonsfrykt

Aksjemarkedene reagerer med kraftige fall, der spesielt amerikanske aksjer som er basert mye på samarbeid med Asia, som for eksempel Nike, faller kraftig.

– For alle i aksjemarkedet og for økonomien er det store spørsmålet om vi får en resesjonresesjonØkonomisk tilbakegang. Vanligvis definert som negativ økonomisk vekst i (minst) et halvt år, og mer presist som nedgang i bruttonasjonalprodukt (BNP) i to eller flere kvartaler på rad. eller ikke, sier Ringholm.

Det klarer ingen å forutsi, mener han.

– La oss si at en resesjon inntreffer hvert 7. år, med en sannsynlighet på 15 prosent. Så har kanskje alt som skjer kanskje doblet sannsynligheten til en tredjedel, sier forvalteren, og fortsetter;

– I går økte sannsynligheten ytterligere, men jeg tror den fortsatt er under 50 prosent.

– Andre utfordringer

– I hvilken grad vil USAs tollbarrierer kunne gi stagflasjon i Europa og Norge?

– Toll er ikke inflasjonsdrivende, men en engangseffekt, der økningen skjer én gang. Stagflasjon er mer relatert til USA, som bygger en tollmur som vil by opp prisen på arbeidskraft og føre til produksjon som ikke er internasjonalt konkurransedyktig, men rettet mot lokalmarkedet, sier Ringholm, og fortsetter:

– Europa har andre utfordringer. Vi må reallokere ressursbruken vår fra velferd til forsvar, så får vi se om vi klarer det eller ikke.

– Hva gjør du med porteføljen din nå?

– Jeg bruker det som kanskje er den beste menneskeskapte oppfinnelsen i finans: Holder hodet kaldt og ikke gjør noe overilt. All empiriempiriErfaring, data. viser at det er mest lønnsomt, sier Ringholm.