– Vi har blitt ganske satt ut av hvor fort teknologi blir utdatert, forteller Sigurd Harsheim.
Han er faggruppesjef for droner i Hæren.
– Vi trodde at vi kunne holde ut veldig mye lenger med det materiellet vi har.
NRK møter Harsheim på militærbasen på Rena, hvor det nå foregår tre uker med intens opplæring i bruk av droner i krig.
Hasheim mener droner vil bli helt avgjørende i fremtidens kriger.
Annenhver uke ser han nye innovasjoner i Ukraina. Tiltak og mottiltak rulles ut i et voldsomt tempo.
– Da skjønner vi hvor langt bak vi henger. Vi har et byråkrati og en anskaffelsesprosess og sånt nå som ikke er rigget for den her typen teknologisk utvikling, forteller han.
Dragedroner
Tidlig i krigen begynte ukrainerne å bruke billige droner for å slippe granater og eksplosiver på russiske styrker, med stor effekt.
Etter hvert har Russland også blitt storforbrukere av droner, og begge sider utvikler stadig nye måter å kontre dronene til motstanderen på.
I den siste dreiningen har ukrainerne nå begynt å bruke såkalte «dragedroner» til å slippe ned brennende termitt over russiske forsvarsstillinger.
– Trenger vi mer ressurser for følge utviklingen vi ser på slagmarken i Ukraina?
– Svaret på det er et rungende ja, forteller Harsheim.
Utviklingen på slagmarken går ekstremt raskt, og det er vanskelig å følge med i svingene.
– Vi er ganske blåst av banen, egentlig, over hvor fort det går, forteller Hasheim.
Det er nå bare snakk om ukesykluser fra én ting fungerer og til mottiltakene er på plass.
– I starten av krigen i Ukraina fikk vi i Hæren servert foredrag som hevdet at disse dronene bare var en gimmick. Men det har vært rimelig stille fra den kanten siden da, forteller han.
Intensivkurs i dronekrig
I taket på et kontoret på Rena henger en drone.
– Den dronen som henger rett over meg her heter Raven. Det er en skikkelig arbeidshest, og har reddet mange norske liv i Afghanistan, forteller en av kursholderne.
Mens Raven skal tilbringe pensjonstilværelsen på kontoret på Rena, skal storebroren Puma ta over i felt.
Det er Puma-dronen det skal trenes på å bruke de neste tre ukene.
Et intenst løp som skal gjennomføres på kort tid. Deltakerne er fra ulike avdelinger i Forsvaret og noen fra Sverige. Det er lange dager og mye å absorbere for elevene på kort tid.
I et auditorium på militærbasen sitter det studenter som får prøve seg på en dronesimulator.
Instruktør Kristian Dragsnes forklarer tålmodig hvordan de skal gå frem.
– Her nå så foregår det et operatørkurs på «Puma 2 All Environment», som det heter. Et amerikansk innhentingsdronesystem som vi har vi hatt siden 2019, forteller han.
– Dette kurset her er som førerkortet. Det er for å læres av å bruke systemet trygt, og så er det taktikk, teknikk, prosedyrer. Det er sånt man lærer der, da.
– Det er litt som Playstation, bare med mye dårligere grafikk, forteller en av deltakerne på kurset.
Like dårlig stilt som russerne
Harsheim forteller at alt er i endring i det norske forsvaret. En lang fred har gjort stor skade på den norske evnen til å forsvare eget territorium, forklarer han.
– Vi gjør jo narr av russerne for at de ikke har nok våpen og uniformer til soldatene sine, men vi er ikke noe bedre stilt når det begynner å dra seg til.
Han peker på funnene i Forsvarskommisjonens rapport fra 2021.
– Der ble det ikke malt noe positivt bilde av den generelle forsvarsevnen vår.
Forsvarsdepartementet forteller i en e-post til NRK at Stortinget har bedt regjeringen utarbeide og iverksette en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren.
De skriver at de ønsker at ting skal gå raskere, og at planen er at forsvarssektoren skal gjøre fremskaffelser raskere, og få på plass raskere og mer fleksible fremskaffelsesløp.
Regjeringens ambisjon i langtidsplanen er ifølge Forsvarsdepartementet å tilrettelegge for et betydelig løft innen forskning og utvikling av militær teknologi, inkludert utvikling av droner og midler mot disse.
Publisert 16.09.2024, kl. 08.59