Forsvarer voldtektsmannen

Mai 2024.

Den rutinerte forsvarsadvokaten sykler mot Oslo tingrett.

I dag skal han prøve å overbevise dommerne om at klienten hans må frifinnes.

Ikke nødvendigvis fordi han ikke har gjort noe galt.

Men fordi det ikke kan bevises utover enhver rimelig tvil at han har banket og truet seks kvinner og en gutt, voldtatt to av kvinnene og mishandlet to hunder.

Det er i alle fall det forsvareren skal si.

– Jeg er absolutt spent. Vi er opptatt av at vi har gode poenger å komme med, forteller Westeng på morgenkvisten.

Advokaten triller gjennom morgenrushet i hovedstaden. Han vet at innsatsen i ytterste konsekvens kan avgjøre om klienten snart er en fri mann, eller om han risikerer å måtte tilbringe resten av livet i fengsel.

Mannemann

Klienten heter Pål Olsen og er en 60 år gammel finnmarking. Han er kjent som «trailermannen» i dokumentarserien med samme navn.

Det er langt fra første gang Anders Westeng tar på seg forsvarerkappa for Pål Olsen. De kjenner hverandre godt.

Olsen er ikke ukjent med å møte i retten. Totalt ti dommer har det blitt. Så langt.

Trusler, vold, frihetsbegrensning, voldtekter og drap. Mange har fått unngjelde.

En av kvinnene han har utsatt for vold, kaller ham «et monster» i NRK Brennpunkt-dokumentaren Trailermannen.

Hvordan er det å forsvare en slik mann?

Forsvareren hans beskriver han som en sammensatt type.

– Han er nok, sånn som jeg kjenner han, en skikkelig mannemann på mange måter. Han er glad i damer. Damer er glad i han. Han er lastebilsjåfør. What you see is what you get, tror jeg.

Andre har nok en litt annen beskrivelse av Pål Olsen.

På slutten av 90-tallet drepte han en mann med kniv.

I 2006 mishandlet han sin 20 år yngre samboer over flere måneder. Dommen beskrev volden som tilnærmet daglig. Blåmerker i ansiktet. Kvelertak. Dratt etter håret.

Samme år tok han med seg en annen dame i traileren sin. Hun måtte være med han i to måneder og ble jevnlig banket og voldtatt. Hun beskriver traileren som et torturkammer.

For dette ble han dømt til forvaring. Straffen du får hvis domstolen mener du er for farlig til å være ute i samfunnet. Fengsel på ubestemt tid, helt til du har forandret deg.

Løslatt. Og tatt igjen

Dersom domstolen skal løslate noen fra forvaring, må dommerne være overbevist om at det ikke er nærliggende fare for at den innsatte igjen skal begå samme type straffbare handlinger. At personen har endret deg.

I Pål Olsens tilfelle vil det si at han måtte slutte å true og mishandle damene han var sammen med.

I 2019 ville statsadvokaten forlenge Olsens forvaring. De mente han fortsatt var farlig, selv etter 12 år bak murene.

Pål Olsen derimot ville løslates. Han mente han hadde forandret seg. Han hadde gått på sinnemestringskurs og visstnok blitt mer åpen om egen kriminalitet.

Det ble forsvarer Anders Westeng sin jobb å overbevise retten om at Olsen måtte slippes ut. Og det klarte han.

– Mener du det var trygt å løslate Pål Olsen den gangen?

– Jeg mener at vilkårene for å holde ham fengslet ikke var oppfylt.

– Men tenkte du da at det var trygt å slippe ham fri?

– Jeg tenkte at min jobb da var å påpeke alle de momentene som tilsa at han skal ut, og så er det domstolen som bestemmer det. Og det gjorde de.

Men helt trygt var det kanskje ikke. Allerede ni måneder senere møttes de to igjen, da Olsen ble dømt for vold og trusler mot sin nye kjæreste.

– Får du dårlig samvittighet da når du har jobba for å få han ut like før?

– Nei, det kan jeg egentlig ikke si. Sånn har jeg ikke tenkt på det. Da var det en ny sak, og han ble dømt for den. Det var jo aldri noen forvaringspåstander da.

Rettssaken

Våren 2024 er de nok en gang forent i en rettssal. Forsvareren og forbryteren.

Pål Olsen er tiltalt for en rekke nye, alvorlige lovbrudd. Handlinger som ligner veldig på det han er dømt for tidligere. Før han visstnok hadde forandret seg og derfor slapp ut fra forvaring.

Pål Olsen nekter straffskyld for disse anklagene.

Hver morgen i fem uker følger to politibetjenter ham inn i rettssalen. Han hilser som regel blidt på forsvareren sin. Westeng hilser og smiler tilbake. Noen ganger gir han klienten en klapp på skuldra.

– Jeg tror han opplever at vi tar han på alvor. Tillit, det er viktig. Og så settes det på prøve innimellom.

– Hvordan da?

– Du vet, som forsvarer så får jo vi vårt mandat av klienten. Hvis klienten sier: «Dette har jeg ikke gjort. Dette er feil». Da er det vår jobb å bore i det, se om det finnes muligheter for om han kan ha rett når han sier han ikke har gjort det.

Anklagene

Nettopp det er tilfelle her.

Kort oppsummert har seks kvinner forklart hva Pål Olsen har utsatt dem for.

I starten var det god stemning. Han var en sjarmerende hobbykokk som sang svensktopplåter og sendte lange kjærlighetserklæringer på SMS.

Før alt plutselig endret seg, forteller de.

Statsadvokaten mener Olsen voldtok to av kvinnene flere ganger. En annen dame ble ifølge tiltalen slengt i veggen. Han tok også kvelertak på henne. Dessuten skal han ha vært voldelig og truende mot sønnen hennes.

Også to av de andre kvinnene skal ha opplevd den brutale siden til Pål Olsen. Slag, kvelertak og lugging. I tillegg er han tiltalt for å ha mishandlet to hunder.

Statsadvokaten mener Olsen er svært farlig, særlig mot kvinner han er i et forhold med, og vil at han dømmes til 12 nye år i forvaring.

Pål Olsen nekter straffskyld for alle anklagene. Sier han har hatt et normalt forhold til alle disse damene og ikke utsatt dem for noe som helst. Alt er oppspinn. Forsøk på justismord.

– Sånn du vurderer det, er Pål Olsen farlig for kvinner?

– Jeg tror ikke det, sier Westeng.

– Hvorfor tror du ikke han er farlig for kvinner, da?

– Det er ikke min jobb å sitte og tro om det.

Mer vil han ikke si.

Forsvareren er opptatt av at klienten hans er sårbar, gitt tidligere dommer.

– Han er en mann det er lett å dømme. Det er lett å avfeie det han som sier som lite troverdig. Du har gjort det før, så du har sikkert gjort det igjen, argumenterer Westeng i retten.

For Westeng er disse type sakene de aller viktigste han kan ha. De sakene hvor alle andre trekker i samme retning, hvor han kan være motvekten, som prøver å få de andre til å stoppe opp litt og reflektere. Og tvile.

Så Olsen har ikke gjort noe galt, spør vi.

– Jeg er opptatt av om det er tvil knyttet til om han har gjort det som anklagen beskriver, eventuelt om det kan tenkes at han har gjort noe mindre alvorlig eller mindre omfattende. Det er det straffesaker handler om. Når jeg er forsvarer, så er egentlig ikke hva jeg tror om klienten så veldig relevant.

En hemmelig kampanje

Som i mange andre straffesaker, får også dommerne i denne saken høre to versjoner av hva som skal ha skjedd.

Damenes fortelling, og Pål Olsen sin. Fortellingene er svært ulike.

Forsvareren minner retten om at saken først og fremst bygger på kvinnenes forklaringer.

Det er få andre håndfaste bevis. Derfor handler det om hvem som er pålitelige. Hvem som snakker sant.

– Pål Olsen har erkjent at han har etablert relasjon til mange kvinner, og det har blitt kaos ut av det, sier Westeng mens han henvender seg til dommerne.

Han mener årsaken til kaoset skyldes en hemmelig kampanje som kan ha påvirket kvinnene til å fortelle ting som ikke stemmer.

Bak den påståtte kampanjen står en mann og en kvinne.

Olsens samboer fra 2006, hun som måtte være med i traileren i to måneder, og kompisen hennes.

Westeng sier de to ikke vil Pål Olsen vel.

– De har jobbet ut fra en agenda om å få min klient i fengsel, sier forsvareren i retten.

De to har fulgt med på Olsen på sosiale medier. Så har de kontaktet damer han har møtt, ofte før flere av dem har snakket med politiet.

Westeng mener dette kompliserer bevisbildet betraktelig, siden det ikke er snakk om objektive politifolk.

– Dette er mennesker som har hatt til uttalt agenda å ramme Pål Olsen. Få tatt svinet, som de sier.

Dommerne følger med.

Det er dette hele forsvaret av Pål Olsen bygges rundt. En kampanje mot ham. Regissert av to personer som vil ha ham i fengsel. Utført av en rekke kvinner Pål Olsen ikke ville være kjæreste med.

Kampanjen har tilsmusset sannheten. Kvinnene i saken har fått informasjon om hvor voldelig og farlig Pål Olsen er. Så har de endret sine historier i møte med politiet. Enten ved å finne på ting som ikke har skjedd eller ved å overdrive voldsomt det som faktisk skjedde, påstår forsvareren.

– Som Olsen sier: «Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet», er bildet Westeng bruker i retten.

I tingretten har han med seg kollega Tonje Lilaas Larsen som medforsvarer.

– Påtalemyndigheten har en historie som de forteller, så er det vår jobb å si hva som kanskje ikke er så vanntett i den historien, sier Larsen.

I tillegg til å sikre at den tiltalte får en rettferdig prosess, forklarer Westeng.

– Når man er forsvarer, så forsvarer vi et menneske, ikke en handling, smetter Larsen inn.

Skal ha advart rundt 300 kvinner

De to bak den påståtte kampanjen benekter at de har påvirket noen. Bare oppfordret kvinner til å anmelde Pål Olsen, dersom han har utsatt dem for noe straffbart.

Kvinnen sier Pål Olsen ødela livet hennes og at motivasjonen er at han ikke skal få ødelegge flere.

Kompisen hennes anslår at han har advart rundt 300 kvinner som har vært i kontakt med Olsen. Han mener han har en plikt til å gjøre noe, når man ser hva damene utsettes for.

Han sier de kontaktet politiet en rekke ganger, men opplevde at de ikke gjorde nok for å stoppe Olsen.

Også NRK ble dratt inn i Westeng sitt forsvar. Han lurte på hvordan vi hadde kommet over saken, om noen hadde tipset oss, og hva agendaen med å bringe oss på banen hadde vært.

Mens andre vitner plikter å fortelle den hele og fulle sannhet i vitneboksen, forholder journalister seg til kildevern. Det betyr at vi uansett ikke sier hvordan vi begynte å jobbe med denne saken eller hvem vi har snakket med. Vi sier egentlig ingenting.

Kastet silkehanskene

Flere av de fornærmede kvinnene gråt i retten da de forklarte hva de har vært utsatt for. Noen av dem følte seg langt nede etterpå, etter å ha opplevd seg grillet av forsvarerne.

De mener alt ble snudd på hodet. At de fikk mye tøffere spørsmål enn den tiltalte gjorde.

– Hvordan er det å ha rollen hvor man betviler damers fortellinger om voldtekt?

Medforsvarer Tonje Larsen tenker seg om et øyeblikk.

– Det er jo nettopp en rolle, da. Alle de andre i det rommet er opptatt av å passe på at det går bra med dem. Så da må vi klare å ikke bry oss om at det kanskje er sårende eller tøft.

Forsvarerne mener den ene kvinnen var utro med Pål Olsen. Og etterpå valgte å komme med en fortelling om voldtekt.

– Da er det grunnlag for å kaste silkehanskene for å si det sånn, sier Westeng.

Men Westeng understreker at det er viktig at dommerne må skjønne hva du holder på med. Hvis de tenker at han bare plager kvinnene, blir det ikke noe godt resultat.

– Du er død!

Retten, altså dommerne, skal også danne seg et bilde av Pål Olsen.

Flere av partene var merkbart spente den første dagen av rettssaken. Trolig Pål Olsen også. Og plutselig tok den tiltale selv ordet.

Han pekte på en som satt og fulgte rettssaken, og sa høyt:

– Hvem er det der? Vet du hva han gjorde, han gjorde sånn, sa Olsen og trakk pekefingeren over halsen. Som om man skal kutte strupen på noen.

Så satte han øyene i mannen, og sa strengt:

– Jeg vet ikke hvem det er, men du må ikke true, da truer du gal person. Du er død!

Dette var trolig ikke den starten forsvareren hadde drømt om.

– Han reagerer på den typen ting, ja, forklarte Westeng i etterkant.

To dager etterpå forklarte Olsen seg for retten. Flere kvinner hadde fortalt at han kunne ha et voldsomt sinne. Selv sa han at han aldri blir sint.

Men ikke mange dager senere fyrte Olsen seg opp igjen. Denne gangen var det spørsmålene fra politiadvokaten som gikk han på nervene. Temaet var en påstått sønn.

– Hvis du blander han inn så skal jeg saksøke deg til grunnmuren, det skal jeg love deg. Og det står jeg inne for, tordnet Olsen.

Forsvarer Westeng satt rett ved siden av og hørte på.

– Da tenker jeg at det var en uheldig kommentar, som sikkert kom spontant og lite gjennomtenkt der og da.

– Hva sier du til han da?

– At han ikke bør si sånt igjen. Sparker han litt i leggen og sier «kutt ut det der».

• Historien om Pål Olsen kan du se i dokumentarserien «Brennpunkt: Trailermannen»

Det viktigste for samfunnet

Westeng hever pulten sin i retten og skrur på mikrofonen. Det er innspurten av en lang rettssak.

Flere uker med forklaringer. Inkludert gråting, nerver og frustrasjon.

Og tøffe spørsmål. Særlig fra Anders Westeng.

Til slutt legger han ned sin påstand: Pål Olsen bør frifinnes.

– Avgjørelsen er det retten som tar. Men det å være den bremsen og den rettssikkerhetsgarantisten, det er meningsfylt, sier Westeng.

– Er det viktigst å få klienten frifunnet eller at dommen blir god og rettferdig?

– For klienten er det viktigst at han blir frifunnet. For samfunnet og for alle andre så er det viktig at dommen er riktig og god og rettferdig. Min jobb er ferdig, sier forsvareren og hopper på elsykkelen.

Dommen

Etter noen uker kom dommen fra tingretten. Kvinnenes fortellinger ble vurdert som troverdige og pålitelige. Det ble ikke Pål Olsens versjon. Dommeren mente den virket konstruert. Han ble dømt til 12 års forvaring, men anket dommen.

I lagmannsretten kom forsvarerne enda bedre forberedt.

Retten mente blant annet nye bildebevis, funnet og fremlagt av forsvarerne, viser at deler av forklaringen til en av de fornærmede kvinnene ikke kan legges til grunn. Dermed ble han frifunnet for voldtekt av denne kvinnen.

Han ble dømt for én voldtekt av en annen kvinne, ikke flere voldtekter, slik han ble i tingretten.

Lagmannsretten dømte han til 10 års forvaring, to år færre enn i tingretten.

Pål Olsen har anket til Høyesterett.