Ekspert advarer: Mener mange bruker pulsklokka feil

– Absolutt ikke. Jeg vil nesten si at det fort kan bli et fokus som blir feil.

Det er det klokkeklare svaret fra Stephen Seiler.

Han er professor ved Universitetet i Agder, og han underviser blant annet i bruken av teknologi i forbindelse med trening. I tillegg samarbeider han med Olympiatoppen og sykkellaget Uno-X.

– Det er ingen direkte korrelasjon mellom prestasjon og antall duppedingser. Det er viktig å presisere, sier Seiler og ler.

Tidligere denne uken kom en pressemelding som sier at markedet for såkalt «wearable»-teknologi, altså teknologi du kan ha på deg, forventes å bli enda hetere i årene som kommer.

Folk i hele verden kjøper seg klokker, ringer, briller og bånd så fort det kommer noe nytt på markedet, og nordmenn lar seg også rive med.

– De beste i verden bruker en relativt liten verktøykasse med utstyr. Det er mosjonistene som tar av, sier Seiler, som har 30 år med erfaring fra idrettsforskning.

Ekspertens tips

Teknologigigantene tjener altså store penger på forbrukere som vil optimalisere blant annet søvn og trening, men hvilke produkter anbefaler Seiler?

– Jeg ville ha investert i en pulsmåler, svarer han, og forklarer at det kan gi nyttig innsikt – men kun om den brukes riktig.

For å få best effekt av å monitorere puls, mener Seiler at du må gjøre dette:

1. Finn ut hva makspulsen din er. Ikke anta. Når du vet makspuls, kan du beregne intensitet mer presist og få mer utbytte av treningen.
2. Sørg for at pulsmåleren er riktig plassert. Dersom du bruker pulsklokke, må du plassere den et sted på armen eller håndleddet der det ikke er knokler. Et benete håndledd vil kunne gi feilmålinger.

– Hvis du bare flytter den lenger opp på armen, løser det ofte problemet. Det kan se litt tåpelig ut, men det fungerer.

Stephen Seiler

Idrettsforsker

Foto: BRIAN SNYDER / Reuters / NTB

Foto: BRIAN SNYDER / Reuters / NTB

Mener mange plasserer klokka feil

– Er det mange som går med pulsklokka på feil sted?

– Ja, svarer Seiler kontant.

God kontakt med huden – og riktig plassering – er avgjørende for at sensoren skal fungere. Teknologien i mange klokker krever stabilt lysgjennomslag og lite bevegelse mellom sensor og hud for å få presise målinger, og Seiler er vant til å se klokker som sitter feil.

Han trekker frem at et pulsbelte vil gi mer pålitelige tall, men Seier er likevel ikke negativ til å bruke pulsklokke:

– Så lenge du plasserer den et sted hvor du har litt kjøtt under klokka, da pleier den å fungere ganske bra.

Men uansett hvor mange teknologiske hjelpemidler du velger å bruke, er Seiler klar på at et en treningsøkt aldri bør vurderes utelukkende basert på tall fra de ulike duppedittene.

Hans tips er å bruke tre kilder:

1. Ekstern belastning – f.eks. hastighet, watt, distanse, tid.
2. Fysiologiske målinger – f.eks. pustefrekvens, puls, laktatverdi.
3. Selvopplevd anstrengelse – kroppens egen tilbakemelding.

Og det er punkt tre han trekker frem når han skal forklare hvorfor han tror mosjonister er mer ivrige enn toppidrettsutøvere til å bruke mye teknologi:

– De stoler på egen opplevelse og hjerne. De har en indre forståelse for når de er slitne, og når de er på riktig intensitet, forklarer professoren, og legger til:

– Den største duppedingsen du har, er hjernen din. Ikke glem den.

– Har en del dingser

– Jeg er overhodet ikke noe ivrig på det, sier Therese Johaug om teknologijaget.

Idrettsprofilen har brukt pulsklokka aktivt gjennom karrieren, men hun har ikke eksperimentert noe særlig med andre dingser.

– Det viktigste er å ha på seg joggesko og komme seg ut og trene, tenker jeg. Men det er òg opp til hver enkelt hva man synes er interessant, og hva som motiverer en, sier hun, og fortsetter:

– Ikke stol på alt som står på klokka til enhver en tid, men kjenn litt på hvordan kroppen er òg.

Nicolay Ramm er én av mange som så til de grader har blitt bitt av løpebasillen.

NRK-profilen oppdaterer sine 63.000 Snapchat-følgere med treningsinnhold jevnlig, og det er absolutt noen «wearables» i monitor.

– Jeg har jo en del dingser etter hvert, og flere skal det sikkert bli også, sier 36-åringen, som er tilknyttet underholdningsavdelingen i NRK.

– Jeg blir jo veldig inspirert til å bruke penger på å bli bedre. Altså, det er jo en snarvei til bedre tider og bedre mestringsfølelse, legger han til.

Ramm erkjenner at han definitivt er én av de kjøpevillige mosjonistene Seiler snakker om.

– Hva har du testet?

– Jeg har jo pulsbelter. Jeg sier belter i flertall, for jeg har flere. Én til å ha rundt brystet, og én til å ha rundt overarmen, som måler det ulikt. Og så har jeg selvfølgelig pulsklokke. Det er det mest standard. Men den har jo alle mulige sensorer og funksjoner, den også. Og så har jeg en egen pod jeg fester på joggeskoene mine når jeg løper for å måle skrittfrekvens. Det skal forhåpentligvis gi meg bedre løpsteknikk og dermed bedre løpsøkonomi, som igjen skal gi bedre tider, svarer Ramm.

Mange duppedingser til tross, Ramm er bevisst på at han ikke glemmer å kjenne etter hvordan kroppen faktisk føles.

– Men så har jeg hørt forskere som sier at man egentlig ikke har så mange gode sensorer til å føle «innover». Det er derfor disse dingsene også hjelper deg. Og det hjelper på motivasjonen, så jeg lar meg rive med, sier den løpeglade programlederen.

For ordens skyld: Therese Johaug er tilknyttet NRK som ekspert fra september 2025.