Førsteklassinger: Savner de ansatte og muligheten til å leke i barnehagen

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet - les mer.

Nesten hver dag siden hun var ett år har seksåringen Erika støttet seg på en voksen i barnehagen. Nå er hun minst igjen på skolen, og må bli mer selvstendig.

Forskningen viser at det barn trives best med på skolen er steder, aktiviteter og fag der de gjør ting. Da kan de ofte bruke kompetansen fra barnehagen for å utvikle seg. (Foto: Ole-Andre Lagmandokk / Universitetet i Innlandet)

– Den siste tiden før sommerferien var barna veldig kosete. Mange vil savne de trygge rammene her. Nå skal de vi løsrives og ikke være sammen hver dag, så det blir en omveltning, sier pedagogisk leder i Suttestad Barnehage, Johanne Diesen Øvre.

Men Erika er utadvendt og ikke redd for nye folk, så jeg er sikker på at det skal gå fint på skolen, sier hun. .

En av livets store overganger

Når vi er på besøk i Suttestad barnehage i Lillehammer er det kun få dager igjen til sommerferien, som markerer at tiden i barnehagen er over for flere av barna.

– Det morsomste i barnehagen er zipline, leke i nettet og å sykle, sier Erika Fryjordet.

Seksåringen står overfor en av livets store overganger. Hun skal gå fra å være barnehagebarn til å være skoleelev.

Kristin Kathinka Due Bergseth tar doktorgrad ved programmet for Profesjonsrettede lærerutdanningsfag ved Universitetet i Innlandet. Hun forsker på barns erfaringer med overgangen fra barnehage til skole.

Hun har intervjuet fire barn og deres foreldre gjennom det første året de gikk på skolen. Som metode har hun blant annet benyttet et såkalt tilbakeskuende vandreintervju, hvor de dro tilbake til barnehagen barna hadde gått i. 

Der vandret de for å knytte stedsminner til fortellinger om hvordan de har opplevd overgangen.

Arbeidstittelen på prosjektet er «Friheten som forsvant – en casestudie om barns erfaringer med overgangen fra barnehage til skole og være elev i 1.klasse».

Kristin Kathinka Due Bergseth forsker på barns erfaringer med overgangen fra barnehage til skole. (Foto: Ole-Andre Lagmandokk / Universitetet i Innlandet)

Trives best når de får brukt kompetanse fra barnehagen

Forskningen viser at det barn trives best med på skolen er steder, aktiviteter og fag der de gjør ting. Da kan de ofte bruke kompetansen fra barnehagen for å utvikle seg.

Når et barn skal begynne på skolen er det mye oppmerksomhet på at de skal bli skolebarn, og hva som trengs av kompetanse for å mestre den nye hverdagen, forklarer forskeren.

– Det som ofte tillegges mindre vekt er det som omhandler å forlate barnehagen. Barn har en underordnet posisjon, og blir ofte sett gjennom et blikk basert på fremtiden og hva de skal bli. Det kan føre til manglende anerkjennelse av fortiden, sier Due Bergseth.

Når vi er på besøk er det utedag i Suttestad barnehage, med frilek. Barna får leke som de vil, utenom en felles lunsj utendørs.

– Vi har fokusert på leken, helt til skolestart begynte å nærme seg for noen måneder siden. Det er viktig å nyte den siste tiden i barnehagen og ufarliggjøre overgangen, sier pedagogisk leder i barnehagen, Diesen Øvre.

Men Erika og de andre skolestarterne stiller ikke uforberedt til skolestart.

Barna forberedes godt til skolestart

De siste månedene har barnehagen i dialog med skolen tilrettelagt slik at overgangen skal gå så godt som mulig. Blant annet ved å benytte såkalte overgangsobjekter. 

Det er gjenstander som barna kjenner godt, for eksempel sanger, regler og bøker som de bruker i barnehagen, og får et gjensyn med på skolen.

– De fleste barn og alle jeg har intervjuet er opptatt av å lære seg å lese og skrive. De opplever at de begrenses i hverdagen når de ikke kan dette, sier forsker Due Bergseth.

5. juni er en dag Erika både har gledet og gruet seg litt til. Sammen med moren Karen-Ingrid Fryjordet skal hun på førskoledag ved Hammartun skole. Målet med dagen er å gi trygghet til de spente skolestarterne.

– Barn opplever overgangen på ulike måter. Mitt beste tips til foreldre er å gi tid og muligheter til dialog med barna om egne følelser og opplevelser, sier pedagogisk leder Due Bergseth.

Dagen består av kjente aktiviteter fra barnehagen i litt ukjente omgivelser. Skolestarterne samles for å lytte og identifisere ukjente lyder, skrive norsk og lese bok i fellesskap.

– Det morsomste i barnehagen er zipline, leke i nettet og å sykle, sier Erika Fryjordet. (Foto: Ole-Andre Lagmandokk / Universitetet i Innlandet)

Plutselig er de minst igjen

Å starte i førsteklasse innebærer at Erika og de andre skolestarterne forlater identiteten som eldst og kanskje mest kompetent i barnehagen. Hos enkelte kan dette skape en usikkerhet, da både omgivelsene og de selv forventer mer selvstendighet på skolen.

Men de aller fleste gleder seg, blant annet fordi det er en del av å bli eldre.

Forsker Due Bergseth mener det er knyttet til en forestilling om at det gir en annen posisjon og status å gå på skolen og være skolebarn.

– Forskningen knyttet det også til en større grad av selvstendighet, sier hun.

Ved Hammartun skole ønsker de å ta med lek inn i skolen, slik at overgangen ikke blir så stor for skolestarterne. Lærer Mia Paulsen sier det er mye læring i lek.

Viktig at foreldrene snakker positivt om det å gå på skolen

– Vi tar veldig godt vare på barna. Det viktigste er at foreldrene snakker positivt om skoletilværelsen, viser interesser og tar del i barnas glede ved å starte på skolen, sier Paulsen.

På førskoledagen får Erika også møte fadderne sine, som vil spille en viktig rolle når hun starter på skolen.

– Det var gøy å møte fadderne mine, og jeg gleder meg til å møte dem igjen. Men først må jeg kjøpe skolesekk med Bambi på, sier Fryjordet.

Etter førskoledagen har Erika noen få uker igjen i barnehagen før sommerferien og deretter skolestart.

– Jeg vil savne Johanne aller mest fra barnehagen. Jeg er litt lei meg og kommer til å gråte når jeg slutter, sier skolestarter Erika Fryjordet.

– Jeg vil savne barna når jeg ikke lenger kommer til å se dem nesten hver dag. Men de vil alltid være velkomne til å komme på besøk i barnehagen, sier pedagogisk leder Diesen Øvre.

Referanse:

Kristin K. Due Bergseth og Anja Maria Pesch: «Jeg kan jo skrive B» – en utforsking av barns fortellinger om egne erfaringer med læring i overgangen fra barnehage til skole. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 2025. Doi.org/10.23865/ntpk.v11.6595