Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.
De filmet reisen under jorden da en nyutviklet boremaskin ble testet i gruven på Senja.
Robotarmen til boremaskinen. (Foto: NGI)
Kritiske mineraler og metaller spiller en strategisk rolle i Europas økonomi. Særlig i verdikjeder knyttet til det grønne skiftet. Likevel klarer ikke dagens europeiske gruvevirksomhet å møte etterspørselen.
Grunner er blant annet lav produktivitet, ressurskrevende prosesser og store miljøpåvirkninger.
– Målet er å legge til rette for en mer selektiv, sikker og miljøvennlig utvinning av råmaterialer. Slik kan vi styrke Europas uavhengighet og konkurransekraft i møte med fremtidens behov, sier Sean Salazar.
Han er forsker ved NGI – Norges Geotekniske Institutt.
Vil gjøre gruvedrift mer bærekraftig
Karbonnøytral logistikk og energieffektiv prosessering er sentrale tiltak for å redusere utslipp og forbedre bærekraften i verdikjeden.
Prosjektet retter seg spesielt mot små og mellomstore gruveselskaper i Europa. For å teste teknologiene i praksis, er det etablert to pilotgruver:
- En åpen dagbruddsgruve i Portugal. Her utvinnes det feltspat, et mineral som brukes i produksjon av keramikk, glass og plast.
- En underjordisk grafittgruve på Senja i Nord-Norge.

– Det er første gangen vi testet systemet i en gruve, sier forsker Salazar, til venstre. Til høyre står Rigmond Abelsen fra Skaland Graphite. (Foto: NGI)
Skal styrke Europas uavhengighet
EU har en liste over 34 råmaterialer som er viktig for deres økonomi og industri. På listen finner vi naturlig grafitt. Dette er mineralet som utvinnes i den norske Skaland Graphite på Senja.
På grunn av materialets unike termiske og elektriske ledningsevne har grafitt mange viktige bruksområder.
Faktisk utgjør grafitt omtrent 16–22 prosent av vekten i batterier til for eksempel mobiltelefoner og elbiler.

Gruven ligger inne i fjellet på andre siden av fjorden. (Foto: NGI)
De første underjordiske testene er gjennomført
Tidligere i år var prosjektgruppa på plass ved Skaland Graphites gruve på Senja. Der skulle de teste den nyutviklede DINAMINE-boremaskinen.
Den er produsert av prosjektpartneren AMV, en norsk aktør innen produksjon av spesialmaskiner for tunnel- og infrastrukturprosjekter.
NGI ble med for å dokumentere ferden ned i dypet.
Automatisk bomstyring betyr at boremaskinen selv kan styre og posisjonere borearmen uten at en operatør trenger å gjøre det manuelt.
Ved å kommunisere med et automatisert kartleggingssystem, kan boremaskinen selv optimalisere både design, ytelse og styring av arbeidet med boring og sprengning.
– Vi testet ut presisjonsboring, som kombinerer NGIs egenutviklede programvare med AMVs maskin og robotarm. Resultatene var gode. Det er første gangen vi testet systemet i en gruve, og vi er glade for å se at teknologiene snakker godt sammen, sier Salazar.

Prosjektteamet før de skulle ned i dypet og gjennomføre første testboring. (Foto: NGI)
Stor verdi for små og mellomstore gruver
På den andre siden av fjellet ligger Skaland Graphites fabrikk. Her behandles råvarene før de sendes ut i verden.
Rigmond Abelsen, som har ansvar for trygg drift, forklarer hvorfor gruven på Senja er et ideelt teststed for ny teknologi.
– DINAMINE-prosjektet er jo laget for å forbedre små og mellomstore gruver, så for oss er det veldig verdifullt å være med. Vi har nettopp testet den nye boreriggen nede i gruva. Det er første steg i en prosess som skal automatisere og overvåke mest mulig, helt fra planleggingen til selve boringen.