Beistet har 36 milliarder ganger mer masse enn sola.
Det ultramassive sorte hullet ligger i midten av den lysende oransje galaksen. Bak galaksen ligger en mindre, blå galakse. Lyset fra den blå galaksen blir bøyd rundt den oransje galaksen, og vises som en skinnende hestesko. (Foto: NASA/ESA)
Forskere som studerer verdensrommet, er vant til store ting.
Vår egen sol er enorm – med over 300.000 ganger mer masse enn jorda. Men selv sola er bare et støvfnugg i forhold til de virkelig svære sakene.
I midten av Melkeveien ligger for eksempel et supermassivt sort hull som har fire millioner ganger så mye masse som sola.
Men nå har forskere altså funnet noe mye, mye større.
Ultramassivt sort hull
Fem millioner lysår fra jorda, i et område som ser ut som en lysende hestesko, ligger et rekord-stort, ultramassivt sort hull.
Det har 10.000 ganger mer masse enn det supermassive sorte hullet i Melkeveien. Dette tilsvarer 36 milliarder ganger mer masse enn sola.
Forskerne tror dette kan være den aller største enkelt-tingen vi noen gang har oppdaget i verdensrommet.
Men rekorden er foreløpig ikke helt sikker.
Forskerne har funnet andre enorme supermassive sorte hull. Men målingene av disse kjempene er ganske unøyaktige. Derfor er det litt vanskelig å si om den nye giganten er aller størst eller bare på topp-10-lista.
En galakse av galakser
Uansett er det verdt å spørre: Hvordan kan noe bli så digert?
Forskerne tror de vet hva som har skjedd.
Det ultramassive sorte hullet ligger i en av de største galaksene forskerne noen gang har funnet.
Den har faktisk så mye masse at tyngdekraften dens bøyer skinnet fra en galakse i bakgrunnen. Det er dette som lager den spesielle hesteskoen av lys.
Forskerne tror den enorme galaksen er blitt til ved at alle galaksene i et helt område har falt sammen til en eneste super-gigantisk galakse.
Alle de tidligere galaksene hadde supermassive sorte hull i midten, som nå trolig er blitt til ett eneste sort beist.
Kilder:
- Forskningen på det gigantiske sorte hullet er gjort av Carlos R. Melo-Carneiro fra Universidade Federal do Rio Grande do Sul i Brazil, og samarbeidspartnerne hans.
- Forskerne har skrevet om funnene sine i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Monthly Notices of the Royal Astronomical Society.
- Royal Astronomical Society har også lagt ut en pressemelding om funnet.