Politisk vold blir stadig vanligere i USA. Etter drapet på den Trump-allierte aktivisten Charlie Kirk frykter forskere at utviklingen skyter fart.
Folk samlet i Salt Lake City for å hedre Charlie Kirk etter at han ble skutt og drept under et politisk møte onsdag. Forskere frykter at drapet kommer til å føre til en voldsspiral i et år der bruken av politisk vold har økt kraftig. (Foto: Scott G Winterton /The Deseret News via AP / NTB)
– Denne hendelsen er forferdelig og urovekkende, men ikke nødvendigvis overraskende, sier Mike Jensen, forsker ved University of Maryland, til nyhetsbyrået Reuters.
– Jeg tror vi er i en svært, svært farlig situasjon akkurat nå, som ganske lett kan eskalere til mer omfattende sivile uroligheter hvis vi ikke får kontroll på den. Dette kan absolutt fungere som et slags vendepunkt som inspirerer til mer av det samme, sier han videre.
USA har opplevd cirka 150 politisk motiverte angrep i årets første seks måneder, nesten dobbelt så mange som i samme periode i fjor, ifølge Jensen.
Universitetet i Maryland har helt siden 1970-tallet registrert terrorisme og politisk vold i en egen database.
Tett knyttet til Trump
Kirk (31) ble onsdag skutt og drept av en ukjent gjerningsperson under et politisk møte som ble holdt utendørs ved Utah Valley University. Han var en av Maga-bevegelsens unge stjerner og tett knyttet til president Donald Trump.
I 2012 etablerte han studentgruppen Turning Point USA, som har fått æren for å ha overbevist mange unge amerikanere til å stemme på Trump. Han anklages også for å ha spredt en rekke konspirasjonsteorier, blant annet som valgseieren til Joe Biden og Grønland.
Amerikanske eksperter forklarer voldsøkningen med flere faktorer: Økonomisk usikkerhet, bekymring for endringer i befolkningens sammensetning når det gjelder rase og etnisitet, og den stadig mer opphetede tonen i den politiske debatten.
Tradisjonelle ideologiske skillelinjer – som tidligere dreide seg om uenighet om politiske saker – har utviklet seg til et dypere, mer personlig fiendskap. Denne sinnet forsterkes av en blanding av sosiale medier, konspirasjonsteorier og personlige frustrasjoner, påpeker de.
– Vold blir vanlig
– Ekstrem politisk vold blir i økende grad normen i landet vårt, og skytingen av Charlie Kirk er et tegn på et langt større og mer gjennomgripende problem: Voldshandlinger blir mer vanlige, selv uten noen klar ideologi eller motiv, sier Jon Lewis, forskningsstipendiat ved programmet for ekstremisme ved George Washington University.
– Det er virkelig bekymringsfullt hvordan motreaksjonen på noe slikt kommer til å se ut, føyer han til.
Andre eksperter som studerer politisk vold, er enige.
– Folk nøler med være først ute med å ty til vold, men de er mye mer villige til å bruke vold som gjengjeldelse, sier Lilliana Mason, professor i statsvitenskap ved Johns Hopkins University.
– Ingen ønsker å være den som starter det, men mange ønsker å kunne avslutte det, understreker hun.
21 drept siden januar
Siden januar har minst 21 personer blitt drept som følge av politisk vold i USA. 14 av dem ble drept i et terrorangrep i New Orleans på første nyttårsdag. Gjerningsmannen hadde erklært troskap til IS.
I mai drepte en propalestinsk aktivist to israelske ambassadeansatte i Washington.
I juli angrep minst elleve personer i svarte militærlignende uniformer et fengsel i Texas der migranter satt innesperret. Angrepet var rettet mot USAs innvandringsetat Ice, og en politimann ble skutt i halsen og såret, ifølge FBI.
Frykter ond spiral
Jensen mener framtiden ser mørk ut.
– Dette er en administrasjon som – enten du er enig med den eller ikke – har gjort dyptgripende endringer i dette landet i de åtte månedene den har sittet ved makten, sier han.
– Noen elsker det, noen hater det. De som hater det, begynner å handle. Folk som elsker det, kommer til å handle mot dem som hater det, og det blir en ond spiral som kan føre oss inn i noe virkelig, virkelig ille, spår forskeren.


Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.