3 weeks ago
13
Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Studentenes gåturer skulle ikke gå på bekostning av undervisningstid. Her Ida Vasstrand (f.v.), Baseba Tesfaldet Sium, Lana Jaber Al-Zaoki, Alina Maliuta og Thomas Kristiansen valgte å ta diskusjonsturen utendørs i det fine høstværet. (Foto: Karen Bauer / NTNU)
«Det var som en espresso» var en av tilbakemeldingene fra studenter som var med i forskningsprosjektet.
Mange studier har vist at bevegelse og trening har positiv effekt på helsa. Men kan bevegelse i undervisningen ha positiv effekt på læring i høyere utdanning?
Det ville Karen Bauer undersøke. Hun forsker og underviser i fremmedspråk ved Institutt for lærerutdanning på NTNU. Mer presist: Hun lærer studentene hvordan de kan undervise fremmedspråk.
Mange studenter trener og holder seg i form. ShoT-undersøkelsen fra 2022 viser at 75 prosent av studentene trener 2–3 ganger i uka.
Men i løpet av studiedagen sitter de mye stille. Det gjør de på forelesninger, på gruppearbeid og når de leser pensum på egen hånd.
– Målet mitt var å undersøke muligheten for å redusere studentenes stillesitting, Karen Bauer. (Foto: Privat)
Brukte erfaring fra egen undervisning
– Målet mitt var å bryte med den tradisjonelle formen for undervisning hvor studenter sitter, sier Bauer.
Hun ville erstatte den med en variant med bevegelse
På bakgrunn av dette formulerte hun to spørsmål:
a) Hvordan er det mulig å gjennomføre en del av undervisningen i bevegelse?
b) Hvordan opplever studenter slik undervisning?
Problemstilling a) skulle hun belyse ut fra egne observasjoner og refleksjoner. Problemstilling b) skulle hun besvare ut fra studentenes evalueringer.
– Grunnen til at jeg ønsket å prøve ut mer fysisk aktive undervisningsformer kom fra erfaringer i min egen undervisning, sier Bauer.
Noen ganger observerte hun tegn på begynnende trøtthet hos studenter 20–30 minutter etter at undervisningen startet. Selv var hun aktiv ved tavlen eller vandret rundt i rommet.
– Målet mitt med studien var å undersøke muligheten for å redusere studentenes stillesitting. Det skulle skje uten at det gikk på bekostning av undervisningstid, sier hun.
Det innebar at hun måtte legge fysisk aktivitet inn i selve undervisningen.
Kopierte Aristoteles´ metode
Hun testet ut ulike aktiviteter i et pilotprosjekt og landet på én metode.
Den gikk ut på å legge inn såkalte diskusjonsfaser utenfor klasserommet. Dette har Bauer også tidligere brukt som en del av undervisningen.
Da har hun delt diskusjonsfasene på korte økter på omtrent 4–5 minutter innenfor en 90 minutters forelesning. Nå samlet hun dem i én diskusjonsblokk. Den ble kombinert med en gåtur på 12 minutter utenfor klasserommet.
Studentene kunne velge om de ville gå utendørs eller innendørs. Studentene gikk omtrent 700 meter i løpet av 12 minutter. Halvparten valgte å gå utendørs og halvparten innendørs.
Utsnitt av fresken Skolen i Athen malt av Rafael i 1509. (Lisens: Public domain)
I antikkens Hellas gjennomførte filosofer deler av undervisningen nettopp på spaserturer.
Aristoteles tok med studentene sine på gåturer for å diskutere og reflektere over filosofiske spørsmål. Det finnes fortsatt en 1,1 kilometer lang gangvei ved Akropolis i Athen. Der skal filosofen ha vært på vandring med sine studenter.
Slik foregikk evalueringen
– I starten av prosjektet fikk studentene informasjon om at en del av undervisningen skulle gjennomføres i bevegelse. Men de fikk ikke vite hvorfor. Dette var for å unngå at studentenes adferd og evalueringer skulle bli påvirket av eventuelle forventninger, innstillinger eller meninger, forklarer Bauer.
Prosjektet ble gjennomført over tre semester med tre forskjellige studentkull fra høst 2021 til høst 2022. Deltakelsen var frivillig.
Studentenes erfaringer med undervisning i bevegelse ble så kartlagt. De fylte ut anonyme evalueringsskjemaer like etter timene og i slutten av semesteret.
Studentene ble i tillegg spurt om de hadde opplevd kroppslige forandringer som trøtthet, konsentrasjon og motivasjon.
Mindre trøtte og mer konsentrerte
Studentene var gjennomgående positive. Alle ønsket seg en videreføring av metoden i andre fag. De ga også uttrykk for at de ønsker å prøve ut metoden i sin egen undervisning.
De rapporterte også om kroppslige forandringer. Flertallet opplevde å være mindre trøtte (80 prosent), mer konsentrerte (69 prosent) og mer motiverte (38 prosent) etter gåturene.
Omtrent 80 prosent følte seg altså mer opplagt og mindre trøtt etter spaserturen. Én student kommenterte at «spaserturen virket som en espresso». De øvrige 20 prosentene opplevde ikke forandring.
Ble bedre kjent med hverandre
Studentene opplevde også større grad av trygghet sammenlignet med vanlige undervisningstimer uten diskusjonsturer.
Flere studenter mente de blant annet ble bedre kjent med hverandre under spaserturen. Det føltes enklere for dem å sosialisere med de andre når de gikk i par. Noen opplyste også at det var lettere å få til en god samtale enn i klasserommet.
Flere studenter kommenterte at det var lettere å diskutere på fremmedspråk utenfor undervisningsrommet når faglærer og andre medstudenter ikke kunne høre dem. I dette tilfellet var språket tysk.
Når man fjernet diskusjonsdelene i undervisningsrommet, ble det dessuten mindre støy. Det var en interessant sideeffekt.
– Det kan være slitsomt både for studenter og foreleser når flere samtaler foregår samtidig i et rom, sier Bauer.
Hun konkluderer med at bevegelse påvirker studentene positivt. Det er dessuten mulig å undervise med innlagt bevegelse uten at det går på bekostning av undervisningstid.
Hun har derfor nå lagt inn 12-minutters diskusjonsturer som en fast del av undervisningen.
Videreutvikler lærerutdanningen
Til sammen deltok 23 studenter. Karen Bauer påpeker at få deltakere gjør at man må være forsiktig med å konkludere.
Hun anbefaler likevel å utforske bevegelse i undervisning videre. Og da med større grupper og innen ulike fag.
– Bidraget viser hvordan forskning på egen praksis kan bidra til utvikling av lærerutdanningen og pedagogikken på universitetsnivå generelt, sier Karen Bauer.
Hun mener det er viktig for forskere å jobbe aktivt sammen med studentene i slike prosjekter. Studentene blir kanskje mer villige til å prøve det ut senere når de selv skal undervise.
Funnene støttes av andre studier
Flere studier har pekt på den positive sammenhengen mellom kroppslig aktivitet og prestasjon. Dette gjelder alle aldersgrupper.
Undersøkelser gjennomført i skolen viser at både pauser med bevegelse og fysiske aktiviteter i klasserommet forbedrer oppmerksomheten hos elever.
Flere studier har også konkludert med at elever som deltok i timer med fysisk aktivitet, behandlet oppgaver raskere og fikk økt fokus. De fikk også bedre læringsresultater sammenlignet med tradisjonell undervisning uten bevegelse.
En spansk studie i 2018 konstaterte at studentenes kognitive funksjoner ble forbedret hvis stillesittingen ble avbrutt hvert 20. minutt.
I en amerikansk studie fra 2014 ble det tydelig at å gå underveis i undervisningen hadde en positiv effekt på studentenes kreativitet.
Referanser:
Karen Bauer: «Det var som en espresso» – erfaringer med undervisning i bevegelse i høyere utdanning. Research and Change, 2024.
C. Hillman, K. Erickson og A. Kramer: Be smart, exercise your heart: exercise effects on brain and cognition. Nat Rev Neurosci, 2008. Sammendrag. Doi.org/10.1038/nrn2298
Mireia Felez-Nobrega mfl.: ActivPAL™ determined sedentary behaviour, physical activity and academic achievement in college students. Journal of Sports Sciences, 2018. Sammendrag. Doi.org/10.1080/02640414.2018.1451212
Marily Oppezzo og Daniel Schwartz: Give your ideas some legs: The positive effect of walking on creative thinking. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition, 2014. Sammendrag. Doi.org/10.1037/a0036577
English (US)