Forsker: Så lite gir det å lete videre etter olje

Det foregår en politisk debatt om Norge av klimahensyn bør slutte å lete etter olje- og gass.

Det blir fremholdt at Norge allerede har tjent så mye på olje- og gassutvikling, at vi må vise vei og kutte leting.

Mens Norges to styringsparti, Ap og Høyre, forsvarer videre leting, er partiene på venstresiden kritiske, sammen med Miljøpartiet De Grønne og klimabevegelsen.

Onsdag morgen legger Cappelen og kollegaer frem en rapport som treffer midt i debatten mellom forkjemperne for og motstanderne av videre leting.

– Leting etter mer olje og gass kan trolig gi rundt en prosent mer penger til velferd i Norge på permanent basis, enn det vi ville hatt uten leting, sier Cappelen, en nestor i norsk statistisk forskningsverden, med base i Statistisk sentralbyrå (SSB) i flere tiår.

Noen begreper i denne saken:

Et politisk parti som leder an i den politiske utviklingen i et land, ofte knyttet til at de tar ansvar i regjering. Høyre og Ap er de to fremste eksemplene i Norge.

Grupper og organisasjoner som arbeider for å bekjempe klimaendringer.

En person som er ansett som en leder eller en av de mest erfarne innenfor et felt.

En norsk statlig institusjon som produserer og formidler statistikk om det norske samfunnet.

Et fond hvor Norge plasserer overskuddet fra oljeindustrien, også kjent som "oljefondet". Fondet tjener store penger på å plassere pengene i blant annet børsnoterte aksjeselskaper.

Inntekt man får fra investeringer, for eksempel i form av renter eller utbytte.

En periode hvor økonomien eller en sektor må tilpasse seg nye forhold, som for eksempel en overgang fra olje til andre næringer.

En norsk statlig etat underlagt energidepartementet som forvalter ressursene på norsk kontinentalsokkel, inkludert olje og gass.

Verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år.

Betegnelse på Norges sosiale og økonomiske system som sikrer innbyggernes velferd.

– En viktig årsak

Rapporten er skrevet på oppdrag for Norsk klimastiftelse.

Han har skrevet den sammen med Knut Einar Rosendahl, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås og stipendiat Emil Karlsen i SSB.

– En viktig årsak til at leting etter mer olje og gass har beskjeden betydning for velferden i Norge de nærmeste årene, er at olje- og gassinntektene går inn i Statens pensjonsfond utland – «oljefondet», ikke direkte inn i statsbudsjettet, forklarer Cappelen:

– Fondet er allerede veldig stort og vokser i årene som kommer, også uten videre leting. Pengene som går fra fondet til statsbudsjettet påvirkes først på lengre sikt.

Sverdrup-feltet i Nordsjøen er det siste store, åpnet i 2018, som trolig kan pumpe opp olje i 40–50 år. Foto: Carina Johansen / NTB

– Har økt voldsomt

Han sier at effekten på velferden blir beskjeden, også skyldes at andre deler av økonomien vil vokse mer når det er mindre aktivitet innenfor olje og gass.

– På kort sikt vil mindre leting gi lavere aktivitet og økt arbeidsledighet, men etter en omstillingsperiode blir disse effektene små, sier Cappelen.

– Slutter vi å lete, så vil det ganske raskt gå ut over virksomheter på land, som verft og andre som bidrar med tjeneste knyttet til leting?

– Ja, det er en betydelig omstilling, som på kort sikt vil gi lavere aktivitet og økt arbeidsledighet, men etter en omstillingsperiode blir disse effektene små, sier Cappelen.

Oljefondet består i dag i større grad av avkastning fra investeringer fondet har gjort, enn tilførsel av oljeinntekter.

– Fondet har økt voldsomt de siste årene, som følge av forvaltningen av fondet på verdens børser. Det bidrar til at effekten av å kutte letingen ikke blir så stor.

Den norske staten kan bruke opptil tre prosent av avkastningen av fondet til å styrke inntektssiden i statsbudsjettet.

Nordmenn ser stort sett bare økningene i oljefondet, som for tiden er oppe i 18500 milliarder kroner. Men det er oljen som har vært basisinntekten, her pumpes den inn fra Johan Sverdrup-fjellet til Lindås. Foto: Marit Hommedal / NTB

Forsikrer uavhengighet

– Denne summen har lenge vært på vei oppover. Det samme vil gjelde velferdsnivået generelt, sier han og legger til:

– Uansett om vi leter eller ikke, vil vi få en vekst i BNP og velferd i Norge.

Cappelen sier at det er et annet moment.

– Sokkeldirektoratet legger også til grunn at produksjonen skal ned fremover. Det gjør at vi ikke har så mye å tape på å stanse leting, fordi det ikke vil bidra veldig med økning av oljefondet og derfor heller ikke inn i norsk økonomi. Langt fram i tid avviker derfor vårt alternativ lite fra Sokkeldirektoratets midtalternativ.

– Dere har gjort dette på oppdrag fra en klimastiftelse. De som er uenig i funnene, vil kunne hevde at dette er en kjøpt og betalt rapport?

– Det er det ikke. Vi baserer oss på allerede publisert statistikk og materiale, og det arbeidet som vi vier mest oppmerksomhet, er betalt av Forskningsrådet.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Hva sier du til Ap og Høyre som vil fortsette leting?

– Jeg vil ikke gå inn i politikken, men det blir vanskelig å nå klimamål globalt hvis nye funn gjør at oljevirksomheten opprettholdes på høyt nivå.

– Et argument er at norsk oljeproduksjon er mer klimavennlig enn andre lands?

– Det er fint, men det hjelper ikke hvis man skal nå klimamålene i Norge.

– Hva om noen i morgen finner et nytt gigantisk olje- og gassfelt som kan pumpe olje i 50 år til?

– Hvis det ender med at politikerne bestemmer seg for å åpne et slikt felt og produsere, ja da vil effekten av den politikken bli større. Vi legger til grunn for våre analyser det som Sokkeldirektoratet har som midtalternativ Midtalternativ er den moderate modellen i prognoser. Alternativt er forsiktige alternativer og mer radikale, eksemplevis med høyere oljeutvinning enn forventet.og ser på reduksjon i forhold til dette.