Forsker på helse og aldring: – Å trene i 30-åra er som å spare til pensjon

Vi er på topp fysisk når vi er mellom 25 og 30 år. Deretter starter aldringsprosessen. Men det er ikke mye som skal til for å bremse den, forklarer Therese Brovold.

Hun er fysioterapeut og forsker ved Oslo Met. Hun er spesielt interessert i hvorfor det er så stor variasjon i funksjon og helse hos eldre mennesker.

Brovold har forsket mye på dette området, og mener det fort kan handle om innsatsen man legger ned som ung.

– Å trene i 30-åra er som å spare til pensjon. Vi vet at det gunstig å bygge opp fysisk reservekapasitet mens man er ung, men den må vedlikeholdes gjennom hele livet. Ellers tappes «bankkontoen» fort, sier forskeren.

Så mye må til daglig

Man kan ikke være ung for alltid. Men mye tyder på at fysisk aktivitet og trening kan forebygge eller utsette sykdom.

– Det vi fortsatt ikke vet er om endringene vi ser ved økende alder i befolkningen skyldes gener eller livsstil. Men det er mye som tyder på at vi kan bremse de aldersrelaterte endringene ved å være i fysisk aktivitet og forebygge sykdom så lenge som mulig, sier Brovold.

Forskeren forklarer at ulike studier viser at eldre som har trent mye, eller har hatt en aktiv livsstil, har bedre fysisk form enn andre på sin alder.

Da er det snakk om kondisjon, styrke, balanse og bevegelighet.

– I tillegg ser man at de som trener regelmessig hele livet utsetter sykdom, sier Brovold.

De nyeste anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon anbefaler 150 minutter i uka med moderat fysisk aktivitet.

Dette tilsvarer omtrent 22 minutter per dag.

Og dette er det Brovold anbefaler 30-åringene å ta på alvor.

– Jeg anbefaler alle å prioritere å være fysisk aktive hver dag. Mange skylder på at de ikke har tid, men det er ikke så mye som skal til.

– Egentid og mental helse

Man trenger ikke be Lene Trapnes om å trene. Det gjør hun mer enn gjerne.

– Det er noe jeg gleder meg til. Det er de to beste timene i døgnet, sier hun og ler.

Styrketrening er favoritten, men 31-åringen har også lyst til å bli bedre på å løpe.

– Jeg trener mest for min egen del. I tillegg har jeg et yrke der jeg er tidvis belastet med tunge løft. Og jeg ønsker å stå i jobb lengst mulig, så jeg tenker at trening er lurt i en slik sammenheng. Jeg har også barn jeg ønsker å følge opp på ulike aktiviteter, så det er en investering i det også.

Og kanskje det aller viktigste ...

– Den største gevinsten er egentid og egen mental helse. Jeg er mer rustet for å takle utfordringer med litt fysisk aktivitet innabords. I perioder vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten trening. Det har gitt meg masse, sier Trapnes.

Du trenger ikke løfte eller løpe

Ifølge forsker Therese Brovold er det ikke nødvendig å gjøre ting du ikke liker. Fysisk aktivitet kan være mye forskjellig.

– Det er mange aktiviteter som er gunstige for helsa, så finn aktiviteter som gir deg glede og godt humør. For eksempel å sykle i skogen eller til og fra jobb, gå på ski, skøyte, gå i motbakker, gå på tur, sier Brovold.

Men det er viktig at intensiteten er moderat til høy. Moderat intensitet vil si at pusten blir mer anstrengt og at hjertet slår fortere.

– Det som kalles snakketempo. I tillegg vil jeg anbefale styrketrening for de viktigste muskelgruppene to ganger i uka.

Her nevner hun knebøy, markløft, skulderpress og benkpress. Balansetrening er også viktig når man blir eldre.

For hvert tiår mister vi fysisk kapasitet. Etter fylte 50 år, og frem til vi er 70, taper vi omtrent 10 prosent av vår fysiske kapasitet, forklarer forskeren.

– Fysisk inaktivitet kan akselerere aldringsprosessen.