Forsker om sykefraværet: – Fastlegene taper penger på å være strenge

Sykefraværet i Norge er på det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009, ifølge SSB.

Norske fastleger har delte meninger om hvorfor det er slik.

Noen mener det skyldes at legene ikke gjør jobben sin. Andre mener det er pasientene selv som må ta seg sammen.

Arnstein Mykletun er forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI), og har arbeidet med sykefravær i mange år. Han tror spesielt én faktor bidrar til det høye sykefraværet:

– Legene vet veldig godt at de taper penger på å være strenge.

Leger tjener mer på å arbeide raskt

Mykletun forklarer at 85 prosent av alle norske fastleger er næringsdrivende.

Fastlegen tjener pengene sine fra pasientenes egenandel, og gjennom ulike takster fra HELFO. Hvor mye legen får betalt i løpet av en dag, avhenger av hvor mange konsultasjoner legen har, og hvilke prosedyrer som gjøres underveis i disse.

– Hvis du skal tjene godt som lege, skal du ha kjappe konsultasjoner med mange prosedyrer.

Ifølge Mykletun krever det mer tid for en fastlege å si nei enn å si ja til å skrive ut en sykmelding.

Det betyr at en fastlege som ofte velger å skrive sykmelding, vil tjene mer enn en som velger å ikke gjøre det.

De legene som prøver å gjøre en god jobb med å ikke sykmelde der det er unødvendig, blir ikke økonomisk kompensert for det, mener han.

– En nei-samtale tar lengre tid enn å si ja. Det betyr at legene som prøver å være portvokter, ikke får rimelig betalt for det.

Hevder fastleger blir presset av pasientene

Ifølge Mykletun er det ikke bare det økonomiske perspektivet som kan gjøre det vanskelig for fastlegene å være strenge.

Fastlegene opplever ofte at de blir presset av pasienter som krever sykmeldinger, sier han.

Da kan det være utfordrende å være den legen som sier nei.

– De ønsker jo ikke å få et dårlig omdømme i lokalsamfunnet. Så man har også det aspektet hvor legen ønsker å være litt på lag med pasienten.

Dette er en av flere årsaker som kommer frem i en forskningsartikkel (ekstern lenke) for FHI, skrevet av Eivor Hovde Hoff, hvor Mykletun også er medforfatter.

Lege opplever ikke at pasienter «bestiller» sykmeldinger

Peter Christersson er fastlege i Stavanger. Han mener man har misforstått hva en legekonsultasjon er, når man snakker om at pasienter enten får et ja eller et nei.

Selv kjenner han seg ikke igjen i at pasienter kommer til kontoret hans for å be om forskjellige ting.

Med over 20 års erfaring som fastlege, mener han å ha en god oversikt over hva som er vanlig.

– Vi må kanskje fjerne oss litt fra den tankegangen om at en legekonsultasjon er en slags bestilling – som om man går inn på en hurtigmatrestaurant og sier hva man vil ha, betaler for det, og går.

– Man presenterer hva problemet er, og så er det legen med sin fagkunnskap og pasienten med sine forutsetninger som sammen må komme fram til løsninger.

Undersøker hvordan finansieringen påvirker legenes arbeid

Kristian Østby jobber med et forskningsprosjekt ved FHI, som blant annet undersøker dagens finansieringsordning for fastleger. Han er selv fastlege i Ski i Akershus.

Østby mener det er uheldig at dagens ordning belønner leger for å jobbe raskt, når undersøkelser i tillegg viser at leger opplever det som sosialt ubehagelig å si nei til pasienter.

– Da har legene få grunner igjen til å være tilbakeholdne med sykmeldinger, sier han.

Østby er klar på at pasientene ikke har skyld i det høye sykefraværet.

– Det er viktig at vi leger tar det fulle faglige ansvaret for sykmeldingene, og at verken vi eller politikere legger skylden på pasientene.

Noe av det Østby og forskerkollegaene nå undersøker, er hvordan de økonomiske insentivene virker på legenes arbeid.

– Jeg tror de fleste leger er opptatt av å gjøre en god jobb. Men økonomiske insentiver er nå en gang ment å påvirke adferd. Spørsmålet er bare hvordan de påvirker.

Stoler på legekollegaene

– Hvis du tar snarveier og ikke gjør et skikkelig arbeid, kommer dette tilbake og biter en i rumpa seinere. Premisset for å kunne drive god medisin er jo å gjøre en skikkelig jobb hele veien.

Det sier fastlege Christersson, som ikke tror dagens finansieringsordning gjør at leger velger kjappe og enkle løsninger.

– Tar du snarveier, får det potensielt katastrofale konsekvenser. Det vet leger. Dette blir vi drillet ifra dag én på medisinstudiet.