Forsker om Sametinget: – Umulig å inkludere alle med samisk identitet

Loga sámegillii.

– Det er umulig å lage regler som inkluderer alle med samisk identitet. Spørsmålet er om grensen i dag er for streng eller for liberal, sier seniorforsker Mikkel Berg-Nordlie ved Oslo Met.

Han er historiker, og har i mange år har forsket på Sametinget og valgmanntallet.

I dag må de som stiller til valg, eller ønsker å stemme ved sametingsvalget, oppleve seg som same og ha minst en oldeforelder som snakket samisk hjemme.

Dette er basert på tillit. Det er de som søker som selv må bekrefte og ha dokumentasjon på at de tilfredsstiller kriteriene for å kunne delta i det samiske demokratiet.

Berg-Nordlie påpeker at det er utfordringer med dagens regelverk for valgmanntallet. Selv om det finnes objektive kriterier, er det ikke alle som oppfyller kravene.

– Når vi ser at ikke alle kan passere dagens test, må vi spørre oss om vi skal endre reglene, eller om vi må akseptere at noen faller utenfor.

Sametinget har i høst sagt at de vil vurdere å fjerne personer som ikke oppfyller kriteriene fra valgmanntallet.

Det skjer etter NRKs avsløringer om at flere personer hadde meldt seg inn, uten å oppfylle kriteriene for å stå der.

Som NRK fortalte i går, er Sandra Borch en av fem som er klaget inn. Det skjedde etter at hun meldte seg inn i valgmanntallet 2013.

Politikeren stilte deretter til valg i tre perioder for Senterpartiet i Gáisi valgkrets, for å kunne bli en representant på Sametinget.

Først stod hun som nummer seks på lista i 2013, deretter som nummer tre i 2017 og som nummer åtte på listen ved siste valg i 2021.

To slektsgranskere har kikket på Borchs samiske røtter og funnet at hun ikke kvalifiserer til det objektive kravet om å stå i valgmanntallet.

Sandra Borch har fått følgende spørsmål fra NRK:

• Hvem har du brukt som grunnlag for å melde deg inn i valgmanntallet?

• På hvilken måte oppfyller du det objektive kriteriet for å stå i valgmanntallet?

• Oppfatter du deg som same?

Borch har ikke svart på spørsmålene, men dagen før NRKs publisering la hun i stedet ut et innlegg på Facebook. Der svarer hun ikke på om hun oppfyller kriteriene, men sier at hennes samiske tilhørighet er en sentral del av hennes identitet.

– Jeg er redd for at denne type gransking av vår slekt og fortid som NRK går i bresjen for, vil splitte og skape strid, tvil og ny skam, skriver Borch på Facebook.

Til NRK skrev Borch at det ble naturlig for henne å søke på grunn av hennes samiske røtter.

– Jeg fikk innvilget søknaden min, og forholder meg til det, skriver Borch i e-posten til NRK.

2 av 3 ønsker å beholde kriteriene

Sametingets oppgave er å styrke samenes politiske stilling og fremme deres interesser. I år har de fått et budsjett på over 660 millioner kroner til å gjøre den jobben.

De siste årene har det vært en kraftig økning i valgmanntallet.

Mange peker på at Sametinget har blitt en maktfaktor i nord. Med såkalt innsigelsesrett i noen av landets største og mest betente arealsaker: vindkraft, vannkraft, reindrift og gruvedrift.

Men i flere tiår har det vært debatt rundt hvem som skal få lov til å stille til valg eller stemme.

Jonas Stein ved UiT har forsket på sametingsvalget i 2021, der et utvalg av valgmanntallet svarte på en undersøkelse.

Der svarer flertallet at de er fornøyde med hvordan kriteriene fungerer i dag.

Stein mener kriteriene er relativt liberale og åpne, og sammenligner det med Sveriges valgmanntall, som har strengere kriterier om å ha en besteforelder som er samisktalende.

– Det vi har sett over de siste årene, er at manntallet har økt betydelig. Den største kommunen er Tromsø, etterfulgt av Alta. Men hvis vi ser på valgkrets, så er det Sør-Norge som har vokst aller mest.

Stein sier det å melde seg inn i manntallet er for mange blitt en måte å erkjenne samiske røtter, selv om en ikke bor i et samisk område.

– Sånn sett kan man si at det har vært en positiv del av det å stå frem med sine samiske røtter, og gjort at manntallet har fått styrke og legitimitet. Fordi det står flere velgere bak representantene på sametinget, sier Stein.

Må regne med kontroll

Men å endre kriteriene for å kunne stå i sametingets valgmanntall er ikke noe politikerne i nord ønsker.

– Jeg synes kriteriene fungerer rimelig greit etter hensikten. Du skal ha et samisk opphav og også identifisere deg med det samiske, forteller Bengt Rune Strifeldt.

Han er på Stortinget for Finnmark Frp, men står også oppført i Sametingets Valgmanntall. Han mener de omstridte reglene for å melde seg inn i Sametingets Valgmanntall er viktige for at man skal kunne stole på Sametinget.

– Man må regne med at det foretas kontroller for at man skal ha legitimitet i manntallet. Jeg ser ingen problemer med at man ettergår innmeldingene, sier Strifeldt.

For selv om NRK har avslørt at det finnes personer i valgmanntallet som ikke oppfyller kriteriene for å stå der, er partitoppene på Sametinget stort sett enige om at de er fornøyde med reglene for å melde seg inn i valgmanntallet.

– Jeg synes kriteriene vi har er et system som fungerer. De relativt få klagene er et uttrykk for det, sier Sametingspresident Silje Karine Muotka.

Hun understreker likevel hvor viktig det er å følge sameloven slik den står i dag, og påpeker at det foreløpig ikke har vært noen initiativer på Sametinget for å endre den.

– Tilliten til systemet og loven uthules hvis det er en lov som ikke har noen betydning, sier hun.

Muotka erkjenner at det fortsatt er rom for å gjøre folk mer kjent med reglene og kriteriene for å melde seg inn i manntallet.

Problematisk å dokumentere

Leder for Nordkalottfolket, Vibeke Larsen, mener også at kriteriene for å melde seg inn i samemanntallet fungerer som de skal.

– Per i dag kan jeg ikke si at det ikke fungerer. Men jeg ser at det er problematisk å dokumentere en oldeforeldre eller besteforelder med samisk språk som hjemmespråk.

Hun peker på den harde fornorskningen som foregikk på kysten av Finnmark og sørover. Mange har samiske forfedre ikke står som samisktalende i disse registrene fordi de ikke ville bli registrert som samisk. Det gjør det vanskelig å finne dokumentasjon på samisktalende forfedre i offentlige registre i dag.

– Men er det noen vits i å ha de objektive kriteriene dersom det ikke er mulig å dokumentere?

– Du har mulighet til å dokumentere, men da må du se på hvilke kilder man kan bruke.

– Sametinget må bli tydeligere på hvilke kilder folk kan bruke. Det er jo ikke bare offentlige registre som teller.

Larsen mener folk kan bruke flere typer dokumentasjon. Hun nevner bilder, bygdebøker og gamle skoleprotokoller som eksempler. Sametinget bør også godkjenne tidsvitner – personer som kan bekrefte samisk språkbruk i familien.

– Folk må kunne bruke andre kilder enn bare folketellinger og kirkebøker. Tidsvitner kan være like viktige.

Hennes egen far var for eksempel samisktalende som barn, men det står ikke noe om det i offentlige papirer.

– Jeg er fra samme område som Sandra. Jeg har sjøl sett hvor vanskelig det kan være å dokumentere gjennom offentlige registre at man har samisktalende forfedre. Jeg visste ikke at min pappa var samisktalende som barn, og skammen hans var så tung å bære at han måtte bli 70 år før han fortalte det, avslutter Larsen.

Sametinget har ikke ønsket å gi innsyn i hvilken slektning Sandra Borch har vist til da hun ble klaget inn. De mener dette er personopplysninger som er taushetsbelagte.

NRK klaget på vedtaket, og fikk delvis medhold hos Sivilombudet. De mener tvert imot at opplysningene «ikke nødvendigvis er taushetsbelagte».

Borch selv har ikke ønsket å svare på om hun oppfyller kriteriene for å stå i valgmanntallet.