Forsker om kvikksølv-gåte i Oslofjorden: – 1000 ganger over akutt giftgrense

– Det gjør meg forbanna, sier Inger S. Brekke.

Hun er en av fire engasjerte innbyggere på Hvaler som har samlet seg på en brygge på Skjærhalden.

Her ute er det steile fronter mellom kommune og stat. Årsaken er planlagt graving i sjøbunnen i nabokommunen Fredrikstad, såkalt mudring.

Målet er dypere innseiling for store skip, som i dag virvler opp forurensede masser fra bunnen. I sjøbunnen ved havna ligger nemlig spor av gammel industri.

Industrikjempen Borregaard, som ligger lenger nord i elveløpet, slapp ut flere titalls tonn kvikksølv på 1900-tallet.

De mest forurensede massene skal på land. Men planen er å dumpe resten, flere hundre tusen kubikkmeter, tilbake i Ytre Oslofjord.

Det er dette kvinnene er bekymret for. Brekke peker på at regjeringen har laget en egen tiltaksplan for å redde Oslofjorden.

– Og så begynner de å snakke om at vi skal tømme mudder ut i fjorden, sier Brekke opprørt.

Torill Haglund, Inger S. Brekke, Jorunn Meier Eide og Mona Friberg støtter selve mudringen, men mener massene må legges på land.

En av hovedårsakene til sjødeponiet er økonomi. Ifølge Kystverket vil det tidoble prisen å legge massene på land.

– De pengene må de bare finne, sier Torill Haglund.

Mens kvinnene på brygga frykter hva fremtiden vil bringe, sitter en forsker i Sverige og ser på konsekvenser fra fortiden.

For i samme tidsrom som Kystverket hadde en test av mudringen i 2022, hadde svenske forskere senket sedimentfeller ned i sjøen et par mil i luftlinje unna.

Dette er en trakt som fanger partikler som kommer flytende i havet. Forskerne satt ned fire slike på ulike steder.

Resultatene fra prøvene fikk forskerne til å slå full alarm og gå til politiet.

– Forferdelig

– Det var bare helt forferdelig høye verdier, sier forsker Ann Larsson ved Tjärnö marina laboratorium i Strømstad.

Da hun fikk svaret på prøvene i 2024, trodde hun det måtte ha skjedd en feil. Analysene viste at det var voldsomme mengder av miljøgiften kvikksølv:

Tusen ganger høyere enn grensen for akutt giftighet. 10.000 ganger verre enn normalverdien. Og verst var det i grenseområdet mellom Norge og Sverige, lengst nord.

– Lenger sør så avtar det, selv om det fortsatt er ekstremt høyt også nede ved Väderöarna, sier Larsson og påpeker at det har spredd seg langt.

Hva som er kilden til miljøgiften, vet ingen. Det er ikke gjennomført undersøkelser som kan fastslå det. Det er heller ikke sikkert man vil få et bestemt svar.

Men de svenske forskerne mener de kan se at de giftige verdiene skjøt i taket i tidsrommet for prøvemudringen av Borg havn, vinteren 2022.

– Vi kan se at nedslippet i sedimentfellene skjedde en gang mellom 9. november og 5. desember. Det er nøyaktig da denne prøvemudringen skjedde, sier Larsson.

Hun synes myndighetene gjør for lite. Forskeren mener man må prøve å finne kilden, uansett hva det er og at man bør finne ut om det skyldes prøvemudringen som et føre-var-prinsipp.

Ann Larsson viser NRK hvordan en sedimentfelle fungerer.

Caroline Bergli Tolfsen/NRK

De svenske forskerne anmeldte saken til svensk politi, men saken ble henlagt. Flere mener mye tyder på at kilden er i Norge.

Men i korridorene hos norske myndigheter er pulsen langt lavere.

Mener det ikke kom fra Norge

For ifølge Kristoffer Hansen (Ap), statssekretær i Klima- og miljødepartementet, tyder ingenting på et norsk kvikksølvutslipp.

– Viser det seg at noe er feil, så er det noe vi vil ta tak i, men det har vi altså da ingen indikasjoner på at er tilfellet i dag, sier han.

Hansen sier kvikksølv er en av de mest alvorlige miljøgiftene vi kjenner til, og at det er viktig å finne kilden hvis det er utslipp.

Miljødirektoratet har fått oversendt informasjon fra de svenske forskerne, og overvåkingen på norsk side viser normale verdier, sier han.

Hansen sier at de samarbeider godt med svenske myndigheter.

– Direktoratet fant ikke en sammenheng mellom de svenske funnene og det norske data viser.

Prøvene som svenskene har tatt, er sendt til Norge, og verdiene er bekreftet av norske forskere. Naturvernforbundet anmeldte saken i fjor, og den er nå under etterforskning av norsk politi.

De svenske forskerne plasserte sedimentfeller på flere steder i grenseområdet mot Norge. Kartet viser hvor fellene lå og hvor prøvdemudringen ble gjort.

Mener det ikke er noen sammenheng

– Alle sedimentprøver som vi har tatt ut, over 600 stykker i området, viser ingen spesielt høye verdier av kvikksølv.

Martin Fransson, prosjektleder i Kystverket vil ikke svare på om han mener det er viktig å finne kilden. Han viser til Miljødirektoratet.

Han sier det er trygt å dumpe muddermassene i sjøen og at det er gjort omfattende undersøkelser.

– Vi ser ikke at det er noen sammenheng mellom vårt prosjekt og verdiene som er målt.

Da de prøvemudret tok de prøver av sedimentene før de begynte, og så tok de prøver av det de gravde opp, forklarer han.

Prøvene viste verdier som er 2000 ganger lavere enn det svenske forskere fant, ifølge Fransson.

– Hva vil du si til folk som er bekymret?

– Vi har stor forståelse for at folk reagerer på de høye kvikksølvverdiene som er målt. Men vi er trygge på det kunnskapsgrunnlaget vi har.

Fransson sier de ikke har fått noen henvendelser fra Miljødirektoratet om denne saken.

– Oppsiktsvekkende

I midten av april i år skrev Larsson på en ny rapport om kvikksølvverdiene som er sendt til norske myndigheter.

Hun forstår ikke hvorfor det ikke har blitt reagert sterkere på funnet deres.

Målingene er like høye som de var under Minamata-katastrofen i Japan hvor folk ble forgiftet etter å ha spist sjømat fra havet. Den store forskjellen er at det forurensede sedimentet i våre sjøområder sannsynligvis har spredd seg ytterligere og dermed blitt fortynnet, forteller hun.

– Hva synes du om det norske myndigheter svarer til NRK?

– Jeg er sjokkert. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at man får sånne svar.

NRK har vært i kontakt med Borregaard, men de ønsket ikke å kommentere de gamle utslippene som omtales i saken.