Forsker: Brudd i plastforhandlingene i Genève

Forhandlingene skulle føre til verdens første bindende avtale for å få bukt med plastforurensing.

Den siste tiden har 185 land forhandlet i Genève i Sveits. Men torsdag, på forhandlingenes siste dag, var ingen avtale på plass. Forhandlingene fortsatte på overtid, men tidlig fredag morgen ble det klart:

Forhandlingene avsluttes uten enighet.

– Jeg satt akkurat inne på forhandlingsmøtet. Forhandlingslederen informerte om at etter ganske lange forhandlinger og diskusjoner mellom land, så avslutter de nå forhandlingene fordi det ikke var enighet, sier Rachel Haug Fossbakk, sjefforsker på Sintef Ocean, til NRK.

– Veldig forskjellig ambisjonsnivå

På morgenkvisten forteller nå hvert enkelt land om hvorfor de ikke støtter utkastet til avtalen som var foreslått.

Fossbakk forteller at mange hadde håp om at man skulle klare å bli enige om en avtale for å stoppe plastforsøpling.

– Men det er veldig forskjellig ambisjonsnivå i forhold til hvor mye forskjellige land både er villige til og hvor mye de har mulighet til å forplikte seg til, sier sjefforskeren.

Forhandlingene i Genève er den sjette i rekken etter at verdenssamfunnet i 2022 ble enige om lage en global plastavtale. Også i november pågikk det plastforhandlinger på FN-møtet i Busan i Sør-Korea. Heller ikke der ble de enige.

Møtet i Genève skulle vært ferdig torsdag kveld. Men like før midnatt kom beskjeden om at forhandlingene ble forlenget med én dag.

Torsdagen var preget av intense forhandlinger.

To fronter

Landene som deltar i forhandlingene, er splittet. Den ene siden støtter en ambisiøs og rettslig bindende avtale med konkrete tiltak. Den skal gjelder for plast fra den er produsert og til den ender opp som avfall.

Den såkalte høyambisjons-koalisjonen ledes av Norge og Rwanda. Den består av rundt 100 land, inkludert Canada og EU.

Men i innspurten av forhandlingene i Genève var ikke begrensninger på verdens plastproduksjon lenger på forhandlingsbordet, ifølge klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)

Et mindre antall såkalte likesinnede land har stått imot. I spissen for dem er land i Midtøsten som produserer olje. Mange av landene er avhengige av plast- og oljeproduksjon.

Sintef-forsker Rachel Haug Fossbakk forteller at mange land har vært kritiske til at avtalen skal inkludere produksjonen av plast. Det har også vært store splittelser når det gjelder hvem som skal betale. Mange ble derfor overrasket da et utkast til en avtale lå på bordet, ifølge Fossbakk:

– Det har vært enorme uenigheter ved alle forhandlingsmøter.

Også et helseproblem

Plast er ikke bare et stort miljøproblem. Mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i havet hvert år.

Det er også et stort helseproblem. Forskere har funnet plast i blodet vårt, i hjernen og i morsmelk hos mennesker.

Det tar lang tid for plast å brytes ned. Det kan ta inntil 500 år. Og plasten kan inneholde mange hundre forskjellige kjemiske stoffer. De kan føre til store skader på naturen.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: