Forsinkede prestisjeferger: Går mot oppstart først i 2027

Tidligere var målet høsten 2026, men nå melder samferdselsminister Jon-Ivar Nygård at fergene neppe er i drift før årsskiftet 2026/2027.

Opplysningene fra Nygård kommer etter spørsmål som følge av NRKs sak om at det kan være trøbbel med teknologien som skal drive fergene.

Følger saken

De nye fergene skal gå på hydrogen, og seile ved hjelp av brenselceller levert av det svenske selskapet PowerCell.

NRK og SVT har fått tilgang til tester, analyser og interne opplysninger fra selskapet fra 2023, 2024 og 2025. De beskriver problemer med teknologiens kapasitet. Innholdet i dokumentene støttes av rundt ti personer med kjennskap til selskapet som NRK og SVT har vært i kontakt med over lang tid.

PowerCell har til NRK og SVT avvist at opplysningene fra egne tester og analyser stemmer. Selskapet gjentok dette i en uttalelse i etterkant av publiseringen av «Hydrogeneventyret».

Selskapet opplyser at teknologien vil fungere slik kundene forventer og at testene og dokumentene er utdaterte.

De skriver at NRKs opplysninger ikke er representative for dagens industrialiserte produkter eller virkelige driftsforhold.

Opplysningene fra selskapets egne interne dokumenter gjorde imidlertid at Statens vegvesen har sett seg nødt til å holde to møter med Torghatten Nord.

«Saken er fortsatt fersk for vår del og vi trenger både tid og informasjon til å forsikre oss om at vi har tilstrekkelig informasjon», skriver fergedirektør Dag Hole til NRK.

Vegvesenet har lenge vært bekymret for fremdriften på fergeprosjektet. Denne bekymringen var der også før NRKs saker om mulige problemer med teknologien. Det viser møtereferater mellom dem og Torghatten de siste årene.

Store bøter

Fra kontrakten mellom Vegvesenet og Torghatten går det frem at rederiet får bøter, eller trekk i betalingen, på 100.000 kroner for hver dag fergene ikke er klare etter 1. oktober 2025.

Dersom fergene er på plass 1. januar 2027, og ikke 1. oktober 2026 som tidligere angitt, vil det bety at Torghatten kan tape ytterligere 9 millioner kroner ifølge NRKs regnestykke. Ved oppstarten kan forsinkelsene ha kostet Torghatten Nord 47.700.000 kroner.

Hvor mye trekket til slutt blir, avgjøres av en diskusjon mellom rederiet og Vegvesenet. Torghatten har tidligere forklart at forsinkelsene er grunnet ting som er utenfor deres kontroll.

Krigen i Ukraina nevnes, fordi den har påvirket både pris og tilgang på stål til bygging av fergene.

I etterkant av NRKs saker om utfordringer med teknologien har Torghatten uttalt at rederiet forventer at kontrakten med PowerCell blir overholdt som avtalt.

Vegvesenet opplyser til NRK at de ikke har hatt direkte kontakt med PowerCell eller selskapet SEAM på Karmøy. Det er de som skal montere utstyret i de nye fergene.

«Den særskilte oppfølgingen med rederiet Torghatten, som er kontraktsmotpart, vil pågå inntil videre», opplyser fergedirektør Dag Hole.

«Har dere mottatt teknisk dokumentasjon fra PowerCell i disse møtene?»

«Ingen kommentar».

«Har dere diskutert å bytte leverandør av brenselceller til skipene?»

«Ingen kommentar», skriver Hole.

– Det er ny informasjon

Opplysningene om mulige problemer med teknologien som skal drive fergene var tema da de seks ordførerne i Lofot-kommunene møttes 12. mars i år.

Ordførerne var allerede for seks år siden skeptiske da de fikk høre at skipene skulle gå på hydrogen. Distansen mellom Bodø og Lofoten er på rundt 100 kilometer, og det finnes ikke eksempler på verdensbasis på at hydrogenferger kan betjene dette.

Politikerne har nå etterlyst mer informasjon fra både Torghatten og Statens vegvesen. Fergene er avgjørende for å frakte varer og folk til og fra øyene i Lofoten. Ingen av ordførerne har fått beskjed om at alt tyder på ytterligere forsinkelser.

– Det er ny informasjon for meg, og det sier vel sitt, skriver ordfører Hanna Sverdrup i Moskenes til NRK.

På Værøy opplever ordfører Susan Berg Kristiansen at forsinkelsene er uheldige. Inntil videre mener hun at dagens fergetilbud fungerer godt.

Stiller spørsmål

Det var Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug som stilte spørsmål til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, etter å ha lest saken om «Hydrogeneventyret».

I svaret skriver Nygård at Statens vegvesen har gjort nødvendige forberedelser og vurderinger før kontraktsinngåelsen med Torghatten Nord. Kontrakten har også alternativer for å sikre stabil drift selv om det oppstår problemer med hydrogenleveransen.

Han understreker at basert på tilgjengelig informasjon, er det ikke noe som tyder på at utfordringene omtalt i media er representative for hydrogenteknologi generelt.

I etterkant av NRKs publiseringer har flere politikere engasjert seg:

Skal starte slep mot Norge

I midten av mars ble det første skipet sjøsatt på et verft i Tyrkia. Sleping nordover mot Norge skal skje i første del av april.

Slepet skal etter planen ta omtrent en måned. Deretter skal skipene gjøres klar ved Myklebust verft på Sunnmøre.

Torghatten sier de vil kunne si mer om når fergene er klar når de er kommet til Norge.

«Etter hvert som arbeidet ved verftet skrider fram, vil vi kunne snevre inn vinduet mer – og vil da orientere oppdragsgiver om dette», skriver kommunikasjonssjef Magne Gisvold til NRK.