Formuesskatten: – Konsekvensene vil være enorme

Hadde næringslivstopp Arild Spandow flyttet til Sveits, hadde han kanskje aldri møtt Abid Raja (V). Nå har de samlet inn over 1000 underskrifter.

Knoll og Tott: Over en kaffekopp for noen uker siden ble Abid Raja (V) og Arild Spandow enige om å stå opp mot formuesskatten. Foto: Eric Kjerstad Solheim

– Konsekvensen av formuesskatten er at du må selge, og de eneste som har råd til å kjøpe er utlendinger, sier Spandow, medeier i Spabogruppen.Spabogruppen.Familiebedrift som eier selskaper som driver med teknologi, eiendom og investeringer.

E24 møter han og Raja i selskapets lokaler i Oslo, hvor de to møttes for bare noen uker siden, under et av Rajas mange bedriftsbesøk de siste månedene.

Sammen har de startet et opprop for ny næringspolitikk, med mål om å vise at formuesskatten rammer flere enn bare de rikeste i landet.

De er enige om at et av de største problemene med formuesskatten, er at norske selskaper sliter i møtet med utenlandsk konkurranse.

– En norsk eier bygger idrettshaller og støtter lokale ungdomslag. Nå vurderer disse selskapene å selge. Utenlandske kjøpere vil være null interessert i å bygge en idrettshall, sier Raja, før han fortsetter:

– Regjeringen, med hjelp av SV og Rødt, kommer til å bygge ned AS Norge, og de langsiktige konsekvensene vil være enorme.

Spandow hevder at næringslivet i større og større grad eies av børser, banker og private equityprivate equityKapitalinvesteringer i ikke børsnoterte selskaper, ofte med hensikt om å utvikle selskapet og selge med gevinst. .

– Norge blir et land preget av avdelingskontorer for verdens andre merkevarer, hvor ingen norske interesser ivaretas og uten spennende jobber for dem som skal drive innovasjon og utvikling, påstår Spandow.

– Starter bak startstreken

En bedrift som kjenner presset, er Aass bryggeri. Lauritz Aass sier til E24 at formuesskatten er en utfordrer mot deres ønske om å holde eierskapet i Norge.

– Vi konkurrerer mot flere aktører med utenlandsk eierskap eller produksjon i utlandet, og vi starter bak startstreken, sier den administrerende direktøren.

Ifølge ham tar formuesskatten bort selskapets evne til å investere og utvide i Norge.

– Skatten rammer uansett hvordan selskapet presterer. Eksempelvis hadde vi et svakt år i 2024, men formuesskatten skal betales uavhengig av prestasjon. Vi skulle gjerne heller brukt midler til oppgraderinger, innovasjon og konkurransekraft, og til å bygge robusthet i en sårbar tid, sier Aass, før han legger til:

– Det argumenteres mye med at norsk næringsliv går bra, men det gjelder på ingen måte alle. Vi ser den ene bedriften etter den andre flagge ut, selge eller slås konkurs, og da er det naturlig å stille spørsmål.

– Ser bort fra fakta

– Dette er høyresiden som i velkjent stil ser bort fra fakta når de presenterer sin valgkampsak nummer én: Å la landets rikeste sitte igjen med mer, sier statssekretær Torgeir Micaelsen (Ap) til E24.

Regjeringen mener at formuesskatten bidrar til å utjevne forskjeller og finansiere fellesoppgavenefellesoppgaveneNoe samfunnet har et ansvar for å løse i fellesskap. Her for eskempel helsevesenet eller utdanning. i samfunnet.

– Beskatningen av kapitalbeholdningkapitalbeholdningDet noen har av penger eller formue. er lav i Norge sammenlignet med andre land, som heller har valgt arveavgift og høyere beskatning av eiendom, sier Micaelsen.

Torgeir Micaelsen (Ap) er statssekretær i Finansdepartement. Foto: Vidar Ruud / NTB

Statssekretæren sier at det for Ap er viktig å bidra til verdiskapning og vekst, og til enkeltpersoner som tar risiko for å skape arbeidsplasser og virksomheter.

– Derfor har vi blant annet tatt til orde for en tverrpolitisktverrpolitiskSom gjelder eller omfatter forskjellige politiske retninger; som går på tvers av politiske skillelinjer. skattekommisjon. Med skiftende politisk flertall og et mer oppsplittet politisk landskap, mener vi at et bredt forlik vil bidra til større forutsigbarhet. I skisse til mandat for en skattekommisjon, åpner vi for å se på alle skatter, også formuesskatten, men det må gjøres som del av en helhet, sier Micaelsen.

Venstres nestleder smiler her, men er egentlig opprørt over regjeringens næringspolitikk. Foto: Eric Kjerstad Solheim

E24 spør Raja: er det riktig at de rike skal få mer?

– Det er ingen som får mer. Når du bygger opp en næring har du lagt ned en enorm innsats. Når du tar ut lønn, betaler du skatt av det. Når du tar ut utbytte for å kjøpe en fet hytte, betaler du utbytteskatt. Du betaler selskapsskatt, du sysselsetter mennesker som også betaler skatt, og du betaler arbeidsgiveravgift. Du har betalt din andel – det er ingen som får noe, svarer Raja.

Vurderte Sveits: – Økonomisk Berlinmur

Spandow forteller at han vurderte å flytte til Sveits, men ble stoppet av exitskattenexitskattenVed utflytting fra Norge skattlegges aksjegevinster på over 3 millioner kroner. Dette gjelder også urealiserte verdier. Regjeringen innførte dette i statsbudsjettet for 2025. .

– De setter inn en exitskatt for å i prinsippet låse døren. Du låser folk inne og gründerne ute. Du får ikke gründere som vil etablere seg, for de kan ikke hoppe ut uten å realisere inntjeningen, sier Spandow, før han legger til:

– Det er som en økonomisk Berlinmur.

Arild Spandow i Spabo-gruppen vurderte å flytte til Sveits. Foto: Eric Kjerstad Solheim

– Skulle du ønske at du dro til Sveits før?

– Nei, jeg vil ikke flytte, og vi hadde nok ikke gjort det uansett, men vi selger nå eiendommer for å kunne betale skatt, svarer Spandow.

Statssekretær Micaelsen sier at formålet med exitskatten er å sikre at verdier opptjent i Norge blir skattlagt her.

– Dette handler om å sikre likebehandling i den forstand at både de som blir i Norge og de som flytter ut, skal betale skatt av verdier som er opparbeidet her. Regjeringen hadde skatteforslaget ute på høring, og innarbeidet en rekke gode innspill, sier Micaelsen.