Foreldre kan selv bidra til god behandling av barn med traumer

1 month ago 18


Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.

Elleve norske kommuner har testet en ny behandlingsmetode der foreldrene har overtatt deler av behandlingen av barn med posttraumatisk stress. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

På sikt kan det styrke forholdet mellom foreldre og barn. I tillegg får terapeutene frigitt tid til barn som trenger mer omfattende oppfølging.

I en fersk studie har elleve norske kommuner testet en ny behandlingsmetode. Der overtar foreldrene deler av behandlingen av barn med posttraumatisk stress. Barna har opplevd vold, seksuelle overgrep, alvorlig mobbing, ulykker eller andre traumatiske hendelser.

Foreldrene får veiledning av terapeut underveis, og sammen løser foreldre og barn oppgaver som skal lære barna å håndtere symptomer på stress.

Totalt 82 familier var med i studien. 78 prosent av disse gjennomførte behandlingen, som har fått navnet Trinnvis sammen

Av de som gjennomførte, hadde 76,5 av barna så stor bedring at de ikke trengte videre oppfølging.

Behandlingen passer godt i norske kommuner 

– Vi kan foreløpig ikke si noe om de langsiktige effektene av foreldreledet traumebehandling, men resultatene samsvarer godt med funn fra studier i USA. 

Det sier forsker Silje Mørup Ormhaug ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Portrett Silje Ormhaug

– Eksponeringsøvelser tror vi er den delen av behandlingen som har størst effekt, sier forsker Silje Ormhaug. (Foto: Kristoffer Sandven / NKVTS)

Den norske studien var den aller første utprøvingen av metoden utenfor USA. Ormhaug forteller at formålet med var å finne ut om behandlingsformen er egnet for norske kommuner. 

– Det kan vi svare ja på. Terapeutene likte å jobbe på denne måten, både foreldre og barn likte metoden og en høy andel av barna opplevde stor bedring.

Barna hadde sterke symptomer 

Barna som deltok, var i alderen 7–12 år. Alle hadde et høyt nivå av posttraumatisk stress da behandlingen startet.

– Typiske symptomer kan være gjenopplevelser som mareritt, påtrengende minner og flashbacks. De er så sterke at det kjennes ut som om du opplever hendelsen på nytt. Vi snakker også om ulike former for unngåelse. Der bruker barna mye krefter på å slippe å bli minnet om det som skjedde. De unngår aktiviteter og steder som kan trigge vonde minner, sier Ormhaug.

En del av barna strevde også med sinne, søvnproblemer, redsel og tristhet.

– Vi var faktisk litt overrasket over hvor sterke symptomer mange av dem hadde. Det sier en del om hvilke oppgaver og utfordringer kommunene har for å ivareta barns psykiske helse, sier Ormhaug.

Foreldre og barn løser oppgaver sammen 

Terapeutene som veiledet foreldrene, har selv fått opplæring av NKVTS og behandlingens utvikler, professor Alison Salloum.

Under behandlingen løser barn og foreldre sammen oppgaver fra en bok.

– Det er snakk om klassiske terapeutiske oppgaver som går igjen i mange former for behandling av posttraumatisk stress, men her er oppgavene gjort tilgjengelig i et språk de fleste kan forstå, sier Ormhaug.

Oppgavene handler blant annet om å skape forståelse og forutsigbarhet for barna. De får vite hva traumer er og hvorfor de har de symptomene de har. Avslapningsøvelser gjør det lettere å håndtere stress, roe seg ned og sovne om kvelden.

Øver på å takle skumle situasjoner 

– I tillegg gjør de eksponeringsøvelser. Det tror vi er den delen av behandlingen som har størst effekt. Det handler om at foreldrene hjelper barna med å stå i situasjoner barna synes er skumle, forklarer forskeren.

Hun forteller om at et barn som har vært i en bilulykke, kan bli veldig skremt av lyden av glass som knuser. Da kan man gå til en returcontainer og knuse glass sammen. Da øver barnet seg på å tåle lyden og forstå at den ikke er farlig. 

– Barn som har vært utsatt for vold, kan bli veldig redde for høye stemmer. Da kan de øve seg på å tåle at noen roper og skriker, for eksempel ved å gå sammen på fotballkamp.

Både foreldrene og barna likte behandlingen godt. 

På en skala fra 1til 10 der 10 er best, ga barna behandlingen en skår på 8,3 og foreldrene 9,0.

Mange fordeler med at foreldrene tar ansvar 

At foreldrene overtar deler av traumebehandlingen av egne barn, kan ifølge Ormhaug ha mange fordeler.

Hun forklarer at det er mindre ressurskrevende for terapeutene. De trenger ikke å treffe familien så ofte. Foreldrene slipper dessuten å ta seg fri fra jobb for å treffe terapeuten i kontortida. Barna trenger heller ikke fri fra skolen.

– Vi tror også det er vesentlig mindre kostnadskrevende enn full behandling hos terapeut. Studier Salloum har gjort i USA, tyder på besparelser på rundt 50 prosent, sier hun.

På lang sikt tror Ormhaug nytten for den enkelte familie – og samfunnet – kan være enda større.

– Foreldrene i studien vår snakker om at de forstår barna sine bedre. De synes de har fått nyttige verktøy som gjør dem i stand til å hjelpe egne barn på en annen måte enn før. For barna er foreldrenes innsats i behandlingen en viktig bekreftelse på at foreldrene gjør alt de kan for at barna skal ha det bra. I sum tror jeg dette skaper trygghet og grobunn for godt samspill på sikt.

Passer foreldreledet behandling for alle? 

Den norske studien tyder på at de som har flere eller sterkere symptomer ved starten av behandlingen, i større grad trenger oppfølging av terapeut etterpå.

Forskerne så også på om det var bestemte typer traumer som kunne forutsi om behandlingen ville hjelpe.

– Vi fant noe høyere symptomtrykk etter behandling hos dem som hadde traumer påført barnet av andre. Det kunne for eksempel være gjennom vold, mobbing eller seksuelle overgrep. Men dette er et usikkert funn som vi må undersøke videre, forteller Ormhaug.

I gang med større studie 

Forskere ved NKVTS er nå i gang med en større, langsiktig studie. I den er det så langt rekruttert 26 kommuner for å prøve ut behandlingen.

I denne studien skal de som får foreldreledet behandling, sammenlignes med barn som får mer vanlig behandling hos terapeut.

– Vi er spente på om vi får samme resultater som i USA. Der fant forskerne at foreldreledet behandling var like effektivt som 12–15 timer med terapeut. Det kan i så fall frigi ressurser som terapeutene kan bruke på de barna som har mest behov for omfattende oppfølging, sier Ormhaug.

Referanse:

Silje Ormhaug mfl.: Stepping Together for Children After Trauma (ST-CT): Feasibility and Predictors of Outcome of a Parent-led, Therapist Assisted Treatment. Research on Child and Adolescent Psychopathology, 2024. Doi.org/10.1007/s10802-024-01199-5

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Read Entire Article