Folkerettsekspert: – Dette er i strid med havrettens regler

USAs marine skal for første gang ha utført et dødelig angrep på en båt fra Venezuela.

Ifølge Donald Trump var de elleve menneskene om bord «Tren de Aragua-narkoterrorister» som fraktet narkotika.

Nordamerikanerne har sendt en rekke krigsskip til internasjonale farvann ved kysten av Venezuela i kampen mot såkalt narkoterrorisme.

– I havretten er reglene at man ikke kan gripe inn overfor utenlandske skip i internasjonalt farvann. Det er et unntak for sjørøveri, men ikke narkotikaforbrytelser, sier Geir Ulfstein, professor emeritus i folkerett ved Universitetet i Oslo.

– Så dette er i strid med havrettens regler, sier han.

Verken USA eller Venezuela har sluttet seg til FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) fra 1982.

Derfor kan ikke havrettens domstol brukes mot USA.

FNs generalforsamling med 193 medlemsland kan derimot fordømme voldelig angrep.

Knytter president Maduro til kartell

I forrige uke sendte USA tre krigsskip, med minst én ubåt, flere spionfly og et mannskap på 4000 personer, til kysten av Venezuela.

Fra før har USAs regjering kalt Venezuelas president Nicolás Maduro «verdens største narkotikasmugler», noe Maduro selv nekter for.

USA har doblet dusøren for informasjon om Maduro, som USA anklager for å smugle narkotika til USA gjennom de venezuelanske kriminelle gruppene «Cartel de los Soles» og «Tren de Aragua», samt det meksikanske Sinaloa-kartellet.

– At gjengene står på terrorlisten til USA er ikke avgjørende på noen måte, sier Geir Ulfstein, som har skrevet boka «Innføring i folkerett».

Han mener det er vanskelig å kalle latinamerikanske kartellmedlemmer for «terrorister» og at narkotikatrafikk kan sees på som et terrorangrep på USA.

– Terrorisme er å gå til angrep på personer eller bygninger med et politisk mål, disse er ute etter tjene penger, sier han.

Fra arrestering til bombing

Angrepet er en vesentlig eskalering fra USAs side, mener førsteamanuensis Amund Nørstrud Lundesgaard ved Forsvarets høgskole.

Tidligere var det politiets i USA sitt ansvar å begrense strømmen av narkotika til landet.

Men i sommer signerte Trump et direktiv som gir Pentagon fullmakt til å bruke militærmakt i utenlandsk territorium mot narkotikakarteller.

– USA stanset fartøyene, beslagla narkotika og arresterte folk i internasjonalt farvann for å bygge opp en sak i rettsapparatet. Forhåpentligvis har de da både tatt enkeltindividene på båten, men også bakmennene, sier han.

Nørstrud Lundesgaard tror Trump ønsker å oppnå to ting: Å vise muskler overfor MAGA-bevegelsen og å avskrekke gjengene.

Kampen mot stoffet fentanyl og narkotikasmugling var en av Trumps viktigste saker i valgkampen.

– Nå har de gått fra å arrestere til å bombe. Det verste er ikke lenger å bli buret inne et par år, sier Amund Nørstrud Lundesgaard.

– Hårete ting å gjøre

Ifølge menneskerettighetene er det bare lov å bruke dødelig makt for å redde liv, forteller Sigmund Simonsen, sjø- og militærrettprofessor ved Høgskulen på Vestlandet.

Gårsdagens angrep mot en motorbåt blir av USA begrunnet med at det er den eneste måten å stanse denne typen alvorlig narkotikakriminalitet på.

– Det er en hårete ting å gjøre. I utgangspunktet skal kriminelle pågripes med politimetoder fordi de ikke er krigførende. Det er ikke krig, sier Sigmund Simonsen og legger til:

– Narkotrafikk til havs er for øvrig også forbudt etter havretten.

Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast: