Folk kan ha blitt ofret i Themsen for tusenvis av år siden

9 hours ago 4

Mange har endt opp i mudderet i Londons hovedåre, også lenge før storbyen fantes.

Themsen slik den ser ut i dag, med skyskraperne i London sentrum i bakgrunnen. Opp gjennom historien har mange endt opp her etter sin død. (Foto: Mistervlad/Shutterstock, NTB)

Romerne grunnla forløperen til London, bosetningen Londinium i år 47, men det har bodd folk langs elva Themsen mye lengre enn det.

Det viser alle knoklene som har dukket opp i elva i løpet av de siste 200 årene.

Skaller, leggbein og alt mulig rart har blitt funnet i gjørma og mudderet på bunn, blant annet i forbindelse med byggeprosjekter.

Da Victoria Bridge skulle bygges på 1850-tallet, dukket det opp massevis av knokler. Den britiske samleren og knokkelentusiasten Henry Cuming kalte det «en keltisk golgotha», ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Antiquity.

Noen knokler har også blitt funnet av såkalte mudlarks. Det var folk som lette etter noe av verdi i gjørma langs elvebredden.

Til sammen er det snakk om hundrevis av knokler. Og disse knoklene kan både fortelle en historie om London og om de som bodde her lenge før byen.

En del av den romerske bymuren som fortsatt kan sees i London.

Flest levninger fra bronsealderen

Knoklene stammer fra en over 6.000 år lang periode helt fra steinalderen fram til 1800-tallet.

Men det er en overvekt av levninger fra bronsealderen, samt en del våpen og gjenstander. Bronsealderen i denne sammenhengen betyr perioden fra 2300 f.Kr. til 800 f.Kr.

– Funnene utdyper det bildet vi allerede har av at Themsen var et sted man oppsøkte i forhistorisk tid for å ofre gjenstander og mennesker, skriver arkeolog Anne Lene Melheim i en e-post til forskning.no.

Hun er spesialist på bronsealderen og jobber ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Hun har sett på den nye forskningen.

Dateringene er gjort med radiokarbon. Denne dateringen kan anslå når noe levende, for eksempel et menneske eller et tre, levde i jordas atmosfære. Hvordan denne metoden fungerer, kan du lese mer om på forskning.no.

Flere av Themsen-levningene var allerede datert fra før, men de nye dateringene gjør forskerne enda sikrere på hvor gamle knoklene er.

– Dateringene er så vidt jeg kan vurdere helt etter boka, sier Melheim. Hun trekker fram at flere dateringer er en styrke, siden et større datasett gir sikrere resultater.

Villede handlinger

De nye dateringene og analysene av hvor i elva knoklene er funnet, tegner et tydelig bilde av villede handlinger med intensjon, mener Melheim.

På kartet under kan du se hvor levningene fra de ulike tidsperiodene har endt opp. I ett område er det tydelig at det er mye fra bronse- og jernalder. Nærmere den moderne bykjernen er det flest levninger fra middelalderen og tida etter.

Her ser du hvordan knoklene fra de forskjellige tidsperiodene fordeler seg i elva.

Noen av levningene kan ha blitt ofret, mener Melheim.

– Vi ser ofte at steder som har blitt bruk til ofring eller begravelse i steinalderen og bronsealderen fortsetter å bli brukt i seinere perioder, skriver Melheim.

Men det er også mange andre grunner til at levninger ender opp i Themsen, ifølge forskerne bak den nye studien.

Folk kan ha kastet seg selv ut i elva, blitt utsatt for noe kriminelt eller hatt et uhell. Noen steder har også gamle gravsteder blitt vasket ut i elva over lang tid.

Noen av knoklene ble funnet av såkalte Mudlarks, folk som lette i gjørma etter verdigjenstander. Dette er en tegning av Mudlarks fra 1871.

Kastet i det våte

Det finnes mange eksempler på at menneskekropper har blitt ofret i elver eller myrer.

Det er funnet flere tusen myrlik i Europa og noen av dem er svært godt bevart. Du kan lese mer om hvorfor disse menneskene kan ha havnet i myra på forskning.no.

Noen ganger kan det ha blitt gjort etter slag, ifølge Melheim. Hun trekker fram et stort funn i Tyskland hvor levningene etter mer enn 700 mennesker ble funnet i elven Tollense.

Nylig ble det også funnet en veldig spesiell figur i nærheten av dette stedet. Den ble datert til å stamme fra år 700 f.Kr. og du kan lese mer om figuren på forskning.no.

Det er altså noe helt spesielt med vann.

– Det er et kjent fenomen fra Nord- og Vest-Europa at gjenstander og særlig våpen, men også mennesker og dyr ble kastet ut i eller senket ned i våtmarksområder som elver, innsjøer og myrer, skriver Melheim.

Vannet kan ha blitt sett på som bosted eller riket til en hel rekke forskjellige guder, skriver forskerne bak den nye studien.

Referanse:

Arthur mfl: Human remains from the River Thames: new dating evidence. Antiquity, april 2025. DOI: https://doi.org/10.15184/aqy.2024.233