Følger Ingebrigtsen: Trendy kosttilskudd inntar langrennssporten

– Når du ser overskriftene om at Jakob Ingebrigtsen og Kristian Blummenfelt brukte det i OL, og at det er en viktig del av deres forberedelser til konkurranser, tenker jeg at det er interessant, forteller langrennsløper Tiril Udnes Weng til NRK.

Hun har fått med seg sakene om idrettens nye trendmiddel: bikarbonat. NRK har tidligere omtalt at pulveret er et populært kosttilskudd i friidrett, triatlon og roing, men nå følger vinteridrettene etter.

Udnes Weng lar seg inspirere av Ingebrigtsens prestasjoner og tilnærming til idretten, og som langrennssprinter ser hun absolutt at bikarbonat kan være en god idé.

– Hvis man kan få lavere laktat i en sprint, går man jo fortere. Det høres veldig idyllisk ut.

Suksessformel for Klæbo og Sverige

Ideen med å bruke bikarbonat i trening og konkurranse, er at stoffet bidrar til å begrense produksjonen av melkesyre i beina. Jo mer du kan gi før syren tar deg, jo bedre kan du prestere.

– Det handler litt om å ha større kapasitet på slutten av løpet. Så du kan «bufre» litt mer «power» på slutten og ha et litt bedre rykk, forklarte tidligere OL-mester i triatlon Kristian Blummenfelt til NRK i sommer.

I Sverige, som har vært verdens ledende sprintnasjon på kvinnesiden i langrenn i flere år, har flere utøvere allerede tatt det i bruk.

– Det fungerer bra for meg. Jeg synes jeg går bra hver gang jeg tar det, sier den svenske langrennssprinteren Maja Dahlqvist til NRK.

«Ingen kommentar», gliser Johannes Høsflot Klæbo først på spørsmål om han bruker bikarbonat. Men hemmeligheten er kortvarig, for langrennsstjernen har inntatt kosttilskuddet en stund allerede.

– Jeg bruker det litt av og på, og lærte det av sykkelsporten, egentlig. Det er ikke noe nytt, så hvis du begynner med bikarbonat nå...

Klæbo drar på det. Han mener det er stadig mer utbredt i langrenn, og forteller at han har gode erfaringer med det.

– Det handler egentlig om hvordan du opplever syra i kroppen, forklarer han om virkningen.

Truls Raastad er professor ved institutt for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole. Han forklarer hvordan bikarbonat fungerer og at det typisk kan gi 1-2 prosent bedre prestasjon om man har gjort resten av treningarbeidet godt.

– Bikarbonat er en av de såkalte buffersystemene i blodet. Buffer betyr at det klarer å motstå endringer i blant annet pH, som påvirkes av melkesyreproduksjon. Det du oppnår er at du klarer å produsere mer melkesyre før du får den negative effekten av det. Man kan øke den anaerobe kapasiteten, uttalte Raastad til NRK i august.

– Historier om det ene og det andre

Ryktene om svenskens bruk av bikarbonat har spredd seg over landegrensen. Tiril Udnes Weng har diskutert bruken med Dahlqvist, og er fristet til å følge etter. Det samme gjelder tvillingsøster Lotta Udnes Weng.

– Jeg har hørt noen historier med både det ene og det andre, men det høres litt kult ut. Jeg har googlet det, så jeg har vært litt fristet. Jeg skal prøve litt.

– Hva er det ene og det andre?

– Hvis man tar litt mye, kan det gå ut over magen. Det er litt synd hvis du må gå ut i skogen underveis i rennet, da går vinningen litt opp i spinningen, ler hun.

Det er nemlig en risiko for å få urolig mage om man tar for mye bikarbonat. Stoffet finnes i bakepulver, og utøvere har i lang tid testet det. Noen ganger med et litt uheldig utfall.

I nyere tid har det imidlertid kommet mer profesjonelle produkter som er snillere mot magen. Spesielt Maurtens produkt er blitt populært fordi det er mer skånsomt, og det er den varianten Klæbo blant annet bruker.

Stjerneskudd følger etter

Svenske Jonna Sundling holder seg derimot fremdeles unna pulveret, i alle former.

– Jeg elsker å bake, og bruker det først og fremst i bakverk. Jeg har prøvd det på trening også, men det passet ikke så bra for meg. Jeg får vondt i magen, sier hun.

Det norske stjerneskuddet Andreas Fjorden Ree lar seg ikke skremme av magetrøbbel, og vurderer å prøve i håp om å heve seg noen små prosenter til.

– Det er nok noe jeg kommer til å prøve. Jeg tipper at det gir en marginal forbedring og da er det kanskje verdt å teste ut, sier han.