Anders Danielsen Lie om skjermråd: – Tror foreldre kan få dårlig samvittighet

Danielsen Lie, som er både skuespiller, lege og far, mener de nye anbefalingene fra Helsedirektoratet om skjermbruk blant barn og unge ikke er konkrete nok.

Han mener at man ikke i tilstrekkelig grad har differensiert mellom ulike typer skjermbruk – for eksempel mellom nettbrett, dataskjerm og mobiltelefon.

– Det er positivt at sosiale medier nevnes eksplisitt i de nye rådene. Men jeg er bekymret for at anbefalingene vil være vanskelige å ta i bruk for foreldre. Særlig dem som står i presset rundt smarttelefon før ungdomsskolealder, sier han.

<-Anders Danielsen Lie

Lege og skuespiller

Nye skjermråd

Helsedirektoratet lanserte torsdag nye skjermråd.

Hensikten med rådene er å hjelpe barn, unge og foreldre med å finne en balanse mellom skjerm og andre aktiviteter i hverdagen.

Anbefalingene er:

• Barn under 2 år bør unngå skjerm
• Barn 2–5 år bør avgrense skjermbruk inntil 30 min – 1 time daglig på fritiden
• Barn 6–12 år bør avgrense skjermbruk inntil 1 – 1,5 time daglig på fritiden
• Ungdom 13–18 år bør avgrense skjermbruk inntil 1,5 – 3 time daglig på fritiden

– For å fremme best mulig utvikling hos små barn, er det viktig at de får mulighet til å utforske miljøet sitt på en trygg måte, uttalte konstituert helsedirektør Mariann Hornnes.

<-Mariann Hornnes

Konstituert helsedirektør

– Psykologisk eksperiment

– Mange foreldre føler seg presset til å gi barna smarttelefon tidligere enn de egentlig hadde tenkt, uttalte han i januar.

Dagen etter eldstedatterens tiårsdag ønsket han en debatt om mobilbruk blant barn.

– Barn og unge blir i dag utsatt for et psykologisk eksperiment vi ikke vet utfallet av, sa han til VG på det tidspunktet.

Sammen med kona Iselin Steiro og flere foreldre på barneskolen til datteren, tok de initiativ til at foreldre skal vente med å gi barna smarttelefon.

– Som forelder opplever jeg at det er et sterkt press og mye usikkerhet rundt når det er riktig å gi barn smarttelefon, sier han.

Her sammen med Iselin Steiro, kone, barnemor, arkitekt og modell. Foto: Privat

Ser til Frankrike

Danielsen Lie trekker fram Frankrike som et eksempel til etterfølgelse.

Der har myndighetene kommet med konkrete aldersanbefalinger basert på lignende kunnskapsgrunnlag som i Norge.

Forslag fra den franske kommisjonen i 2024

• Opp til 6 år: Skjermer bør være sterkt begrenset, for eksempel i barnehager.
• Opp til 11 år: Ingen telefoner.
• Fra 11 år: Telefoner uten internett.
• Fra 13 år: Barn kan ha smarttelefon, men ikke tilgang til sosiale apper.
• Fra 15 år: Barn kan ha tilgang til etiske sosiale apper (ikke-kommersielle sosiale apper, for eksempel Mastodon eller BlueSky).
• Opp til 18 år: Børn bør ikke benytte kommersielle sosiale apper. Det betyr at apper som Tiktok, Snapchat og Instagram stenges for alle barn.

Han understreker at han ikke nødvendigvis mener at alle punktene i den franske modellen er realistiske, men at han foretrekker denne typen konkrete råd.

– De er lettere å forholde seg til for foreldre, og er forankret i en føre-var-tenkning. Dette handler om barn, om hjerner i utvikling, og vi vet rett og slett ikke nok om de langsiktige konsekvensene, sier Danielsen Lie.

Han sammenligner Helsedirektoratets anbefalinger med generelle helseråd som er vanskelige å omsette til praksis.

– Litt som mange av de generelle helsebudskapene: «Spis frukt og grønt» og «unngå søtsaker». Det er vanskelig å omsette til praksis i familier som står midt i dette, sier han.

Uken etter at Danielsen Lie uttrykte bekymring for barns mobilbruk, tok helseminister Jan Christian Vestre (Ap) ham på ordet. Foto: Helge Mikalsen / VG

Frykter dårlig samvittighet

– Tror du foreldre kan bli sittende igjen med dårlig samvittighet etter disse rådene?

– Ja, jeg tror foreldre kan få samvittighet. Særlig når det gjelder rådene for de yngste barna. Det er synd – for de aller fleste foreldre gjør så godt de kan.

– Men oppi dette kommer jo også skjermtiden barna får i skolen, og kanskje til og med i barnehagen, sier han.

Peker på innholdet

Han understreker at han selv er forelder til barn i den aktuelle alderen, og at det har vært en personlig og lærerik prosess å engasjere seg i temaet.

– Jeg er helt innforstått med at barn før eller siden må ha digital kompetanse og tilgang på smarttelefon. Men det handler om når og hvordan, mener han.

Danielsen Lie synes innholdet i skjermbruken er avgjørende.

– Jeg har vært opptatt av at vi må interessere oss mer for hva skjermtiden faktisk består av. Det er forskjell på å bruke tid på læring og samspill – og det å scrolle passivt på TikTok. Innholdet betyr noe.

– Så er det viktig å understreke at rådene kan endres og korrigeres fortløpende, etter hvert som man får ny kunnskap. Sånn er det med alle folkehelseråd.