Føler seg endelig hørt: – Jeg er livredd Donald Trump

2 weeks ago 5

Kortversjonen

Flere urfolk i USA stemmer i presidentvalget – i protest mot Donald Trump.
Urfolket utgjør 5 prosent av velgerne i vippestaten Arizona og kan være avgjørende i jevne valg.
Mange urfolk frykter Trumps retorikk.

Mannen er ekspresident og presidentkandidat Donald Trump (78).

– Mye står på spill for oss og vår stemme er veldig viktig. Vi er blitt oversett så lenge, sier Lena Fowler (65) til VG.

Hun er folkevalgt for Det demokratiske partiet i urfolksreservatet Navajo langt nord i delstaten Arizona.

For å komme oss dit må vi kjøre fire timer fra Phoenix langs den legendariske Route 66 gjennom kaktus, ørken og gylne præriesletter, helt til vi kommer til inngangsporten til Grand Canyon.

– Er vi en time forsinket eller hva skjer? spør VG når vi endelig er kommet frem til adressen Fowler har sendt oss, til hennes kontor i Tuba by.

På veggen henger to klokker. Phoenix-tid og Navajo-tid. De innfødte her har stilt klokken til vintertid, i motsetning til resten av USA.

– Det er forvirrende, innrømmer Fowler.

Sannheten om grensen: Høye murer og knuste drømmer

Hjalp Biden sist

Urfolk utgjør bare fem prosent av velgerne i vippestaten Arizona, men i et jevnt valg er de helt avgjørende.

VG med siste nytt og oversikt: Her kan du følge presidentvalget

Arizona har pleid å gå til republikanerne, med noen få unntak. Demokraten Joe Biden vant Arizona i 2020 med bare 10.000 stemmer over Donald Trump, noe som ga ham en enklere vei til Det hvite hus.

På meningsmålingene ligger Trump an til å vinne Arizona på tirsdag:

Snitt av meningsmålinger i Arizona

Demokratene har skjønt at de har et viktig kort på hånden i vippestaten, nemlig urfolk – en velgergruppe der majoriteten stemmer blått.

Kamala Harris har fått støtteerklæringer av 17 av 22 urfolksgrupper som er anerkjent av de føderale myndighetene.

– Trump har ingen respekt for minoritetsfolk. Han anerkjenner oss ikke og er en fare for oss urfolk i USA, mener Lena Fowler.

Traumer og overgrep

USAs urfolk har hatt en lang og vond vei til stemmeurnene.

De fikk ikke statsborgerskap før i 1924. Og først i 1948 fikk de stemmerett. Dette skjedde etter årevis med undertrykking. I 2018 ble første innfødte kvinne innvalgt til Kongressen.

– Vi har slåss og kjempet for retten til å stemme. Vårt forhold til resten av USA har vært utfordrende, for å si det forsiktig, sier Fowler.

Mange urfolksgrupper ønsket – og ønsker fortsatt – territorial og politisk uavhengighet. Men statsborgerskap og stemmerett ble likevel sett på som en seier og vei til bedre, tryggere liv.

Valgarbeidere trues: «I’m watching you»

De føderale myndighetene bygget interneringsleirer på landområdene de var blitt lovet å eie. Det var egne lover for innfødte, som forbød urfolks tro og tradisjoner, og som forbød opprør.

Barn ned i seksårsalderen ble tatt ut av familiene sine og sendt til internatskoler, der overgrep var utbredt.

Nå, rett før valget, kom president Joe Biden med en offisiell unnskyldning for overgrepene på internatskolene. Dette skjedde i Arizona, under hans første besøk som president til en urfolksgruppe.

– Vi har folk i live i dag som gjennomgikk dette. Det er et historisk traume, sier Fowler om internatskolene.

Halloween ved Grand Canyon

Fowler tar oss med til valglokalet i Tuba by, så vi kan snakke med velgere og så hun kan forhåndsstemme.

Vi kjører forbi små hus, mange av dem ubeboelige med knuste vinduer og polstrede dører. Det er tydelig at dette er et samfunn med lite ressurser.

På veien er det utrolig nok trafikkork, på dette lille stedet med 8300 innbyggere. Bilene kjører i saktegående kø.

Men da vi kommer frem, er valglokalet låst, slukket og stengt.

– Ops. Det stengte for en time siden. Jeg glemte tidsforskjellen jeg også, ler Fowler, som reiser inn og ut av Navajo mange ganger i uken.

Det viser seg at alle i byen skal på halloween-feiring på skolen.

Folk og kjæledyr har kledd seg ut som Minnie mus, spøkelser, Super Mario-brødrene og alt mellom himmel og jord.

– Åpenlys rasist

– Jeg stemmer på Kamala. Jeg er livredd for Donald Trump, sier Alicia Chee (40).

Hun har med seg tantebarna Taylor (7) og Alyssa (9) til halloween-feiringen.

– Trump har gjort det ok å være en åpenlys rasist. Retorikken hans rammer oss innfødte, mener hun.

De fleste i USA vet ikke hvordan urfolket har det – og noen vet ikke engang at de eksisterer, hevder Chee.

Hun forteller om den utfordringen hun mener er størst for de innfødte her i fjellene: Tilgang til vann.

– Da jeg var liten måtte vi gå i brønnen for å få drikkevann.

I dag er det en pågående krangel om vannrettigheter mellom urfolk, vannselskaper og delstatsmyndighetene.

Vi møter også Tina Tsinigine (49). Hun føler det er ekstra viktig å stemme i dette presidentvalget.

– Flere her i Navajo stemmer i valget fordi de misliker Trump, sier hun til VG.

– Alltid en overraskelse

Litt senere på kvelden møter vi Raymond Maxx (62) og sønnen Michael (19), som er førstegangsvelger, ved bensinstasjonen i byen.

Maxx forklarer at Navajo er et patriotisk folk som tar valg på alvor, av respekt for deres forfedre.

– Nå er vi så mange som stemmer at vi utgjør en forskjell i jevne valg. Vi hjalp Joe Biden med å vinne Arizona og at demokratene fikk flertall i Senatet, sier han.

62-åringen sier han er stolt over makten og anerkjennelsen urfolk har fått i valg. Før var det knapt noen sentrale politikere som dukket opp her i fjellene, men nylig var Harris’ visepresidentkandidat Tim Walz på besøk.

– Men ingen av oss kontaktes for meningsmålinger, så vi kommer alltid som en overraskelse.

– Men det må være noen her i Navajo-samfunnet som stemmer på Trump?

– Jo da, men de gjemmer seg, svarer Maxx.

Han antar at de utgjør rundt én prosent av de innfødte her, og at de fleste av dem er kristne.

Read Entire Article