FN ba Oljefondet ikke investere her: Norske oljepenger strømmet inn

Skiltene som står utenfor bekrefter at de forglemmelige lagerbyggene tilhører det israelske entreprenørselskapet Villar International Ltd.

Selskapets hovedvirksomhet er utleie av næringsbygg.

Virksomheten deres bidrar til den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden, mener FN, som førte selskapet opp på svartelisten sin sommeren 2023.

Noen VG er i kontakt med oppsøker industriområdet Barkan, dypt inne på den okkuperte Vestbredden.

Her har Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, nå investert. Det bekrefter Oljefondet til VG.

De eier aksjer i Villar til en verdi av 31.6 millioner kroner. Fondet har med det investert i 18 selskaper FN mener bidrar til okkupasjon på Vestbredden.

Handelen ble gjennomført en gang i 2024. Minst tre måneder etter at den blodige krigen i Gaza begynte, og minst seks måneder etter at FN svartelistet selskapet: og gjort i strid med FN og Den internasjonale domstolenFNs øverste domstol (ICJ) sine råd.

Oljefondet vil ikke si hvilke vurderinger som er gjort før handelen.

– Men det er viktig å si at vi er en aktiv investor, men også en ansvarlig investor, sier Carine Smith Ihenacho. Hun direktør for eierskap og etterlevelse.

Stjålet land?

Kerem Navot er en israelsk organisasjon som monitorer Israels bosetningspolitikk på Vestbredden.

De har flyfoto over området på Barkan fra 1979 og et fra 2023.

Se selv hvordan landet har forandret seg i løpet av de siste 44 årene:

På bildet fra 1979, synes kun naken jord brukt enten til jordbruk eller beite. Landet var eid av landsbeboere fra Hares eller Sarta, to palestinske landsbyer.

2023 viser et helt annet bilde. De siste tiårene har stadig flere boliger og næringsbygg dukket opp her.

Siden 1981 har Barkan raskt utviklet seg til å bli en israelsk bosetning, viser FNs oversikt.

Villar har vært på Barkan siden 1999, ifølge selskapet selv.

I tillegg opplyser forskningssenteret Who Profitsavdekker hvordan israelske og internasjonale selskaper drar økonomisk nytte av- og bidrar til den ulovlige okkupasjonen av palestinske og syriske områder. at det siste næringsbygget til Villar ble ferdigstilt i 2020. Fire år før Oljefondet investerte i selskapet.

Handlet i strid med tidligere råd

At Villar profiterer på naturressurser på okkupert land, har ledet FN til å svarteliste selskapet. FN mener Villar legger til rette for, eller deltar i den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden

De fraråder all handel med - og investering i selskapet.

VG har kontaktet Villar International Ltd. Selskapet har ikke besvart våre henvendelser.

Derfor kaller FN bosetningene for en krigsforbrytelse

Siden 1967 har Israel okkupert Vestbredden. Israel har bosatt 750.000 i de okkuperte landområdene Vestbredden og Øst-Jerusalem, viser tall fra FN.

FNs sikkerhetsråd, FNs generalforsamling, Det internasjonale Røde Kors-sambandet og Den internasjonale domstolen (ICJ) har i flere resolusjoner og i en dom, konkludert med at bosetningene er folkerettsstridige.

Den internasjonale domstolen (ICJ) slo senest i sommer fast i en rådgivende uttalelse, at Israels bosetningspolitikk og utnytting av naturressurser i palestinske områder er i strid med folkeretten.

Israels 57 år lange okkupasjon av Vestbredden er også ulovlig, konkluderer FNs øverste juridiske organ.

FNs høykommissær for menneskerettigheter sa i 2022 at bosetningene er en krigsforbrytelse. Dette gjentok høykommissæren også i februar i år.

Les også: FN-domstolen: Her bryter Israel internasjonal lov

Oljefondet har tidligere solgt seg ut av ni selskaper som opererer på Vestbredden.

Blant annet solgte de seg ut av eiendomsselskaper som eier og leier ut industrilokaler tilknyttet bosetninger.

Utleie av næringsbygg er noe av det Villar tjener penger på. Og næringsbyggene deres er tilknyttet ulovlige bosetninger i industrisonene Ariel og Barkan på Vestbredden, opplyser Who Profits:

• I Ariel driver selskapet utleie av 5 industribygg.
• I Barkan driver de utleie av 12 industribygg.
• Byggene på Vestbredden utgjør 13 prosent av selskapets totale utleieenheter.

– Hvorfor har dere valgt å investere i et nytt selskap som driver akkurat samme virksomhet, i samme område, som dere har fått beskjed om å selge dere ut av tidligere?

– Jeg kan ikke kommentere de enkelte investeringsbeslutninger som blir gjort av våre forvaltere, svarer Oljefond-direktør Ihenacho.

Gjentatte ganger poengterer hun at systemet er «veldig fint», og sier det er bra at man vurderer selskap for selskap.

– Poenget vårt er jo at vi investerer i selskaper og ikke i land.

Men i perioden Oljefondet investerte i Villar, utvidet Israel den ulovlige okkupasjonen på palestinsk land.

Utvider bosetningen

Peace Now, en av Israels største og eldste fredsbevegelser, publiserte en ny rapport i juli, hvor de så på utvidelsen av okkupasjonen etter 7. oktober i fjor.

Kartleggingen deres viste at:

• Minst 24 nye ulovlige utposter er bygget.
• 24,193 kvadratkilometer med land har blitt erklært som israelsk.
• Dusinvis av nye veier, som strekker seg titalls mil, er bygget.
• FemEvyatar, Givat, Assaf, Sde Ephraim, Adorayim og Nachal Haletz. Alle ulovlige utposter som har mål å bli offisielle bosetninger. nye bosetninger er godkjent.
• 70 ulovlige utposter er kvalifisert for statlig finansiering og infrastruktur.

Foto: Raneren Sawafta / Reuters / NTB

I tillegg har bosettervold økt drastisk i tiden etter 7. oktober 2023.

Antall tilfeller hvor israelske bosettere utsetter palestinere for vold, og hvor palestinere skades, telles i tusener. 550 palestinere, inkludert 131 barn, har blitt drept, mens 1400 palestinere utvist fra sine hjem.

UD fraråder handel

Tidligere i år kom Utenriksdepartementet med nye råd for handel og næringssamarbeid i Israel.

Rådene er et svar på Israels bosetningspolitikk på Vestbredden.

På sine egne nettsider skriver UD at den norske regjeringen fraråder «norske selskaper å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene».

<-Espen Barth Eide, utenriksminister

«Bedriftene bør kjenne til og etterleve FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter», skriver UD.

Utenriksminister Espen Barth Eide har gjentatte ganger kritisert Israels bosetningspolitikk. Likevel vil han hverken stille til intervju, eller se VGs spørsmål, opplyser pressekontakt Ragnhild Håland Simenstad.

UD henviser VG til Finansdepartementet, som har det overordnede ansvaret for Oljefondet.

<-Trygve Slagsvold Vedum, finansminister

Heller ikke finansminister Slagsvold Vedum vil prate med VG om Oljefondets investeringer i selskap som FN mener bidrar til okkupasjon på Vestbredden.

Finansdepartementet viser til Oljefondet.

– Finansdepartementet har gitt oss en handlesliste

Villar er ikke det eneste selskapet på FNs svarteliste som Oljefondet er investert i.

Oljefondet har verdier i 19 selskaper som FN mener bidrar til okkupasjonen på Vestbredden.

Verdiene tilsvarer 3,6 milliarder amerikanske dollar.

EN NEVE DOLLAR: Oljefondet fortsetter å tjene gode penger på israelske selskap som bidrar til den ulovlige okkupasjonen på Vestbredden. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Dette er de 19 selskapene Oljefondet er investert i

I tillegg til Villar, har Oljefondet aksjer i 19 andre av disse selskapene som FN fraråder mot.

Totalt har Oljefondet i 2024 investeringer i selskaper som FN advarer mot, til en verdi av 3,632,829,593 amerikanske dollar.

1. Airbnb Inc: 556,864,056 dollar
2. Bank Hapoalim BM: 121,026,189 dollar
3. Bank Leumi Le-Israel BM: 62,859,619 dollar
4. Bezeq The Israeli Telecommunication Corp Ltd: 23,678,280 dollar
5. Expedia Group Inc: 455,832,072 dollar
6. First International Bank Of Israel Ltd/The: 48,110,394 dollar
7. Israel Discount Bank Ltd: 12,526,848 dollar
8. Matrix IT Ltd: 832,224 dollar
9. Mizrahi Tefahot Bank Ltd: 59,263,141 dollar
10. Partner Communications Co Ltd: 595,556 dollar
11. Paz Oil Co Ltd: 5,508,549 dollar
12. Rami Levy Chain Stores Hashikma Marketing 2006 Ltd: 3,460,782 dollar
13. Shufersal Ltd: 5,185,892 dollar
14. Tripadvisor Inc: 22,660,340 dollar
15. Booking Holdings Inc: 1,324,472,064 dollar
16. Alstom: 173,837,662 dollar
17. Motorola Solutions Inc: 751,530,484 dollar
18. Villar International Ltd: 2,968,323 dollar

Oljefondet har også verdier i Delek Group. I 2023 ba Etikkrådet Oljefondet å selge seg ut på grunn av at selskapets avtale med marokkanske myndigheter i et havområde utenfor kysten av Vest-Sahara. Marokko har ikke legal, suveren råderett over naturressursene i området.

Oljeondet-direktøren sier de forholder seg til en «handleliste» fra Finansdepartementet. Handlelisten beskriver hvilke aksjemarkeder og selskaper Oljefondet skal være investert i.

– Og Israel, det israelske aksjemarkedet, er en del av den handlelisten , sier Ihenacho.

Hun poengterer at Oljefondet har investert i rundt 77 selskaper i Israel, inkludert de 18 selskapene som står på FNs liste, men at dette utgjør kun rundt 0,1 prosent av Oljefondets investeringer.

– Hvorfor investerer Oljefondet i selskaper som FN mener aktivt bidrar til, eller legger til rette for okkupasjon?

– Vi er kjent med FNs liste, og forholder oss til all informasjon som er relevant for våre investeringer, men vi følger ikke listen. Vi forholder oss til Etikkrådet og anbefalingene som kommer derfra.

– Er investeringene gjort i tråd med Oljefondets retningslinjer?

– De er gjort i henhold til det mandatet vi har fått fra Finansdepartementet, sier hun.

På spørsmålet om Etikkrådet var kjent med FNs anbefalinger, svarer de VG i en e-post:

– Etikkrådet skal vurdere selskaper etter at de har kommet inn i fondet. Etikkrådet er ikke involvert i fondets investeringsbeslutninger.

Etter at VG stilte dem spørsmål, har Etikkrådet rådet Norges Bank til å vurdere utelukkelse av «noen flere» ikke-navngitt selskap som knyttes til folkerettsbrudd.

Oljefondet utelukker ikke flere utelukkelser etter Etikkrådets anbefalning.