Flydroppene er dyre og farlige – men eneste utvei

Nettet med gater tyder på at dette en gang var et tettbygd nabolag.

I noen få minutter, mens Hercules-lasteflyets bakluke er åpen, skimtes Gazastripen fra luften. Byene i ruiner. Svartbrente bygninger. Restene etter skoler, arbeidsplasser og hjem.

Livsgrunnlag som er utslettet, sammen med minst 60.000 liv, ifølge tall fra Gazas helsemyndigheter.

Sekunder etter velter pakker med nødhjelp ut av Hercules-flyet.

Internasjonale bistandsorganisasjoner mener dette er den minst effektive måten å levere nødhjelp på. Likevel er det denne metoden verdenssamfunnet nå tyr til for å hjelpe Gazas innbyggere.

Frykter de skal bli skutt

– Barna mine blir glade i dag fordi jeg fikk denne esken fra flyslippet, sier Obaida Abu Awad til teamet som NRK samarbeider med i Gaza.

For barnas skyld jakter han på nødhjelpen fra luften og trosser utmattelse, heten og farene ved å være i Gazas «røde soner». Områdene som Israel beordrer folk å rømme fra.

De dekker mer enn fire femdeler av Gazas territorium, ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats.

– I dag får de middag fra maten i boksene, sier Awad.

En annen mann, Khaled El Bardawil har ikke vært like heldig. Han forteller at han ikke rekker frem til pakkene i tide og at han ikke tør å gå inn i de «røde sonene».

– Noen ganger blir folk drept av israelske soldater når de drar for å finne mat til barna sine, som er i ferd med å sulte i hjel, sier Bardawil.

Systemet får kraftig kritikk av internasjonale organisasjoner. I et opprop krever flere enn 100 bistandsorganisasjoner, inkludert Flyktninghjelpen, om at Israel slutter å bruke sult som våpen.

Blokkerer nødhjelp på bakken

– Alle vet hva det riktige og humane svaret er. Det er ikke en flytebrygge, luftslipp eller GHF, sier Sean Carroll, sjef for den amerikanske nødhjelpsorganisasjonen Anera.

GHF henviser til Gaza Humanitarian Foundation. Den omstridte USA-støttede organisasjonen driver fire store sentraler der det deles ut nødhjelp i Gaza. Rundt 1000 mennesker er skutt og drept i forbindelse med utdelingen ved disse sentralene.

Samtidig har Anera blant annet 700 tonn ris stående på lager i den israelske byen Ashdod, bare noen mil nord for Gazastripen. Det tilsvarer 6 millioner måltider. Men organisasjonen er blant flere som ikke for lov til å frakte nødhjelp over grensen.

I oppropet skriver bistandsorganisasjonene at Israel siden mars innførte nye regler som stanset dem fra å jobbe i Gaza.

De hevder at årsaken er «vage og politiserte kriterier». For eksempel anklager om at de har bidratt til å «delegitimere» Israel.

Bistandsorganisasjonene sier også at Israel krever at de oppgir detaljer om hvordan de er finansiert – og om lokalt ansatte. Bistandsorganisasjonene frykter det kan sette ansattes liv i fare.

Nyhetsbyrået Reuters har også snakket med bistandsarbeidere og sjåfører av lastebiler som stanses ved grensa. De sier at mindre feil i papirer eller forpakninger er nok for å stanse en grensepassering.

Reuters har lagt frem kritikken overfor Israels militære, som har ansvar for å koordinere nødhjelpen. De hevder at Israel jobber hardt for å få nødhjelp inn i Gaza via grensene.

Minst effektivt

Samtidig som de nye reglene ble innført i mars, startet Israel en 11 uker lang blokade av nødhjelpsleveransene til Gaza.

Siden den ble løftet og GHF over distribusjonen ved de fire sentralene, har sulten likevel fortsatt å bre om seg.

– Minst 100 barn har dødd av underernæring og sult, skriver Philippe Lazzarini, leder for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), på X.

Nylig åpnet Israel for mer internasjonal bistand, inkludert flyslippene fra luften.

Siden slutten av juli har Jordan og flere andre land, som Tyskland, Belgia, Frankrike og Indonesia, gjennomført hundrevis av flyvninger.

Selv om hvert fly kan frakte med seg et lastebillass med nødhjelp, advarer bistandsorganisasjonene om at dette er den minst effektive og dyreste måten å distribuere nødhjelp.

Flere palestinere har også blitt drept når de har blitt truffet av nødhjelp som kastes ut av flyene.

Samtidig fortsetter det å stå flere hundre tonn mat på lager på andre siden av grensen fra Gaza.

– Svaret på hvordan man kan redde liv, menneskeheten og en selv fra delaktighet i konstruert massesult, er å åpne alle grensene, på alle tider, til tusentallet med lastebiler, millioner av måltider og medisinsk utstyr, sier Sean Carroll i Anera.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: