Flertallet vil skrote helse­foretakene: – Det skjer neppe

Bård Hoksrud (Frp) vil legge ned de regionale helseforetakene. Det vil også partiene som har flertall i det nye Stortinget. Men de er uenige om alternativet.

Bård Hoksrud (Frp) sliter med å få flertall for alternativer til de regionale helseforetakene. Foto: Terje Pedersen / NTB

• Alf Bjarne Johnsen
• Martha C. S. Díaz

Oppdatert torsdag 25. september kl. 08:19

Et direkte statlig eierskap under helseministeren? Selvstendige lokale helseforetak? Eller folkevalgte fra fylkene som sitter i sykehusstyrene?

Sp har varslet at de ønsker å kvitte seg med de regionale helseforetakeneregionale helseforetakeneDette er organisasjoner som er ansvarlige for å administrere sykehus og helsetjenester i ulike regioner i Norge. i Sør-Øst, Vest, Midt-Norge og Nord, som igjen eier sykehusene.

– For første gang siden 2001 kan det være flertall for noe helt annet. Så hvis Rødt, SV, Frp og Senterpartiet går sammen, og det viser seg at KrF og MDG er enige, så er det faktisk flertall for å avvikle helseforetakene, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til VG mandag.

– Vår egen modell

Men Frp vil ikke være med på Sps premisser:

– Det er åpenbart flertall for noe annet enn de regionale helseforetakene. Der har vi vår egen modell, som vi vil kjempe for, sier Bård Hoksrud til VG.

Han er Frps fremste helsepolitiker på Stortinget.

– Vi vil fjerne de regionale helseforetakene, fjerne høytlønte direktører og bruke pengene på pasientbehandling, sier Hoksrud.

Frp-landsmøtet i vår vedtok å «avskaffe de regionale helseforetakene og erstatte dem med en nasjonal styringsenhet og selvstendige, lokale helseforetak».

I sitt partiprogram vil Sp «videreføre statlig eierskap med direkte finansiering, men overføre dagens regionale ansvar til folkevalgte sykehusstyrer, valgt av fylkestingets medlemmer. Disse skal styre innenfor rammene nedfelt av Stortinget i nasjonal helse- og samhandlingsplan.»

Ingen fikk flertall

Så lenge Senterpartiet satt i Støre-regjeringen sammen med Ap, støttet partiet den gjeldende styringsmodellen som Ap-regjeringen innførte allerede i 2002.

I mars i år, bare en måned etter bruddet med Ap, fremmet Kjersti Toppe (Sp) forslag i Stortinget om å utrede alternativer til foretaksmodellen.

Kjersti Toppe

Det avviste stortingsflertallet: Sp fikk støtte fra SV, Rødt, KrF, MDG og Pasientfokus for utredningen. Det var langt ifra tilstrekkelig for å oppnå flertall.

Frp fremmet sitt eget forslag. Det fikk heller ikke flertall.

– Vi har altfor mange utredninger som aldri fører til noe, sier Hoksrud.

Tror ikke de blir enige

– Jeg ser ikke for meg at Sp og Frp klarer å bli enige en annen modell for organisering av spesialisthelsetjenesten. Det skjer neppe, sier Jon Magnussen til VG.

Han er professor i helseøkonomi ved NTNU, og ledet den store sykehusutredningen fra 2022 til 2023.

– Alle partiene trenger noen å henge sin misnøye på, sier Magnussen.

– Hva skjer hvis flertallet på Stortinget oppløser helseforetakene, men er uenige om hva som kommer i stedet?

– Da vil vi stå igjen med 20 helseforetak, hvor staten må overta ansvaret for regional koordinering og funksjonsfordeling, om fødeavdelinger og plassering av akuttfunksjoner. Der ligger det mye sprengstoff, både faglig og politisk, sier Magnussen.

Krever endringer

SV ønsker ikke flere utredninger, men endringer:

– Vi kan ikke ha fire nye år med nye utredninger. Endringene må starte nå, sier SV-nestleder og helsepolitiker Marian Hussein til VG.

– Da må vi kutte i direktørstillinger. Vi må endre finansieringsordningen.
Vi må stoppe helsepersonell-flukten fra det offentlige. Alt det må skje mens vi diskuterer hvordan en ny forvaltningsstruktur skal se ut. Vi trenger ikke et nytt utvalg for å fortelle oss hvordan vil skal bli kvitt helseforetakene, sier Hussein.