Flere tusen skadet: – Aldri hørt om noe lignende

Dette har skjedd:

• Ifølge Libanon er minst 2750 personer skadet, hvor 200 er kritisk, etter at personsøkereEn personsøker er et mobilt apparat som kan motta enkle meldinger i form av radiosignaler sendt fra en basisenhet, f. eks. en telefon. De er gjerne koblet på kroppen. til HizbollahHizbollah er en kjent støttespiller til Hamas. De er et islamistisk parti, sosial bevegelse og militær organisasjon med røtter i Iran. Hizbollah har størst oppslutning i Libanons befolkning sør i landet.-medlemmer begynte å eksplodere. Minst åtte personer er døde, blant annet en ung jente, sier helseministeren i landet.
• Hizbollah skylder på Israel og sier de vil få «sin rettferdige straff».
• Israel har ikke kommentert og det er fortsatt en rekke ubesvarte spørsmål, blant annet hvordan dette kan ha skjedd.

I skrivende stund skal det være snakk om minst 2750 sårede, skriver Reuters.

– Dette er egentlig tidspunktet å holde kjeft på. Vi vet fortsatt veldig lite, og alt er per nå kun spekulasjoner.

Det sier Midtøsten-forskeren Marte Heian-Engdal til VG, som ber henne om å trosse sitt eget råd.

<-Marte Heian-Engdal

Midtøsten-forsker i NOREF

– Det er veldig dumt å konkludere på en sånn sak, som har en så uklar ramme og omfang, men ut ifra hva jeg kan se, er dette snakk om en massetraume-hendelse.

Hun viser til at politikere, politi og andre libanesiske nødetater nå ber folk om å vise hensyn og å frigjøre veiene for ambulansepersonell.

Bilder og videoer fra sykehusene viser folk i alle kriker og kroker. Ikke alle er hardt skadd, påpeker hun. Men:

– Det som fremstår som en fellesnevner for alle som er skadet, iallfall ut ifra hva jeg har sett per nå, er at de alle er menn.

– Det virker som at den tidlige teorien som står mest ut, er at dette fremstår som en aksjon, ikke en tilfeldighet. Den hypotetiske aksjonen virker også å ha mål om å ramme én gruppe i Libanon, og det er Hizbollah.

Heian-Engdal påpeker at Hezbollahs fiende over alle fiender, og som har kapasitet til å få til en slik aksjon, er Israel.

– Om den hypotesen skulle være riktig, er dette oppfølgingsspørsmålene: Hvordan og hvorfor nå? spør forskeren seg.

– Enormt

– Jeg har aldri hørt om noe lignende, sier senior forsvarsanalytiker, Per Erik Solli, i Forskningsgruppen for sikkerhet og Forsvar på NUPI.

Han tror dette må ha vært en planlagt operajson over lang tid, der det er blitt plantet eksplosiver i personsøkerne:

– Det som må ha skjedd er at Hizbollah har kjøpt inn personsøkere med eksplosiver inni, uten å selv være klar over det. Å plante eksplosiver er en ganske finurlig operasjon.

<-Per Erik Solli

Senior forsvarsanalytiker i Forskningsgruppen for sikkerhet og Forsvar på NUPI.

Han sier at et cyberangrep også kan være en mulighet, samtidig mener at det er lite sannsynlig at så små personssøkere kan gjøre så stor skade, uten eksplosiver inni.

– Men hvis personer er drept eller har fått betydelige skader, da er det lite sannsynlig at det kun er en kortslutning.

Solli omtaler angrepet som alvorlig.

– Det er jo enormt.

Han sier Hizbollah har én fiende, og det er Israel.

– Angrepet kan ha to effekter. Det ene er at Hizbollah får en redusert operativ evne, siden så mange er skadet og flere drept. Den andre er at angrepet vekker betydelig harme – at det provoserer Hizbollah til å gjengjelde angrepet, og angripe israelere i Israel eller utlandet.

Tror det var et cyberangrep

Professor og direktør ved SimlaMet, Olav Lysne, tror derimot det må være et cyberangrep.

– Med alle mulige forbehold, men under forutsetning at det er et firesifret antall personsøkere som har eksplodert i lommene til Hezbolla-medlemmer, så har jeg ikke fantasi til å forstå at dette er noe annet enn et cyberangrep, sier Olav Lysne, professor og direktør ved SimulaMet til VG.

<-Olav Lysne

professor og direktør ved SimulaMet

Han forklarer at cyberangrep som regel skjer uten at produsent er involvert i det hele tatt, men ved at en ondsinnet tredjepart har funnet en vei inn til å manipulere utstyret.

– Det finnes også eksempler på at utstyr har blitt endret mens det er under forsendelse. Dette er ikke vanlig, men det har altså hendt, sier Lysne.

Lysne kjenner til flere eksempler der cyberangrep har ført til fysisk skade. Det mest kjente er cyberangrepet mot det iranske atomanlegget i Natanz, der tusenvis av sentrifuger for anrikning av uran ble ødelagt.

– Jeg kan ikke tro at produsenten har plantet eksplosiver i disse personsøkerne, men heller mot at dette er et cyberangrep gjort av en etterretningstjeneste som har funnet en svakhet i disse personsøkerne, sier Lysne.

– Hva får motparten ut av denne type angrep?

– Man kan slå ut en effektiv kommunikasjonsform når disse personsøkere er ute av drift. I tillegg skaper det mye frykt. Om personsøkeren din eksploderer, så lurer du kanskje på hva de gjøre med mobiltelefonen din, avslutter Lysne.