Flere diktaturer enn demokratier: ­– Dette bør bekymre oss alle, sier forsker

Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Det skjer for første gang på over 20 år. En forsker mener at det likevel er håp.

Demokratiet er i tilbakegang i verden. Å stemme i valg og å beskytte frie medier er handlinger som bygger opp om demokrati. Bildet er fra valgkamp i Tromsø i 2023. (Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT)

– For første gang på over to tiår er det flere diktaturer enn demokratier i verden. Det er en utvikling vi alle bør være bekymret over, sier Troy Saghaug Broderstad, som er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. 

I 2024 gikk nesten 3,5 millarder mennesker til valgurnene. Nesten 40 prosent av verdens befolkning lever nå i land som beveger seg mot diktatur. 

– Demokratiets fall skjer sjelden over natta. Det starter ofte i det små, nesten umerkelig, før det eskalerer, sier Broderstad. 

– Det handler om å være en aktiv borger, ikke en passiv tilskuer, sier Troy Saghaug Broderstad. Han forsker på politikk, valg og demokrati ved UiT Norges arktiske universitet. (Foto: Kjetil Rydland / UiT)

Utviklingen er ikke alltid lett å få øye på før det er for sent. Det kan skje ved at autoritære ledere bytter ut uavhengige byråkrater og dommere med sine egne støttespillere, at de manipulerer valg og svekker de frie mediene. 

– Donald Trumps tid som president viste oss hvor raskt demokratiske institusjoner kan undergraves, selv i et land med en lang demokratisk tradisjon, forklarer forskeren. 

Når et land først begynner å bevege seg mot diktatur, er det vanskelig å snu.

Historien gjentar seg – men ikke helt

Noen ser likheter mellom dagens situasjon og mellomkrigstiden, en periode preget av økonomisk ustabilitet, politisk uro og fremvekst av autoritære ideologier. 

Broderstad advarer mot å overforenkle sammenligningen.

– Det er lett å se likheter, men vi må også være bevisste på forskjellene, sier han.

 – På 1930-tallet var demokratiene unge og ustabile, og vi manglet de internasjonale institusjonene vi har i dag, som FN, EU og NATO.

Han peker også på den teknologiske utviklingen som en viktig forskjell.

 – I dag har vi en helt annen tilgang til informasjon. Vi kan følge med i sanntid på hva som skjer i verden, men det kan også føre til at vi blir overveldet av dårlige nyheter, sier han.

Broderstad mener at vi må være forsiktige med å bruke historien som en fasit.

 – Det er viktig å lære av fortiden, men vi må også være åpne for at dagens utfordringer krever nye løsninger, sier han.

I denne videoen kan du se Broderstad fortelle om demokratiet som er under press: 

Polen og Brasil klarte å snu

Det finnes lyspunkter.

– Land som Polen og Brasil har vist at det er mulig å snu utviklingen, selv om det er krevende, sier Broderstad.

I Polen hadde det høyreradikale, populistiske partiet som styrte, erstattet mange uavhengige dommere med egne lojalister. Men partiet tapte valget og måtte gå av. 

– Domstolenes uavhengighet er på vei tilbake i Polen, sier Broderstad.

I Brasil tapte den sittende regjeringa valget, og prøvde da å si at valget var rigget. Men landets frie domstoler utfordret regjeringens fortelling om valgfusk. 

Folkelig mobilisering og et sterkt sivilsamfunn bidro til å beskytte demokratiet.

Vi må forsvare institusjoner som holder makta i sjakk

Å snu utviklingen krever innsats fra oss alle, mener statsviteren. Han peker på viktigheten av å forsvare institusjoner som holder makta i sjakk.

– Demokratiske valg, uavhengige domstoler og et sterkt byråkrati er avgjørende, sier han.

– Disse institusjonene er fundamentet for et fungerende demokrati, og vi må beskytte dem mot angrep, både fra innsiden og utsiden.

I tillegg trekker han frem medienes rolle. Han mener det er viktig å støtte redaktørstyrte medier, både nasjonalt og lokalt.

– Frie medier er helt nødvendige for at vi skal få korrekt informasjon om hva politikere holder på med. Det setter oss i stand til å gjøre bedre, informerte valg ved stemmeurnene. I tillegg til statens egne kontrollorganer holder også mediene politikerne og byråkratene våre i ørene, sier Broderstad.

Gjennom å stemme i valg og holde politikere ansvarlige mellom valgene, bidrar vi alle til å holde demokratiet levende. 

– Frie medier er nødvendige for demokratiet, mener Broderstad. Her blir tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) intervjuet av NRK på UiT i 2022. (Foto: Tomas Rolland / UiT)

– Vær en aktiv borger

– På vei til valglokalet bør vi tenke på hvor viktig det er å ta vare på den inkluderende, åpne staten vi har bygget, sier han.

Det handler om å være en aktiv borger, ikke en passiv tilskuer, mener statsviteren.

I en tid hvor mange peker på likhetene mellom vår tid og 1930-tallet, bør vi minne oss selv på at forskjellen i dag er at vi har gode, demokratiske institusjoner.

– Og det er vår jobb å bruke disse institusjonene. Ikke bare for oss selv, men for fremtidige generasjoner, sier Broderstad.