Kortversjonen
- Politiet mistenker at brannen på Sulafjellet den 21. januar ble påsatt.
- Brannen er nummer fire i rekken på kort tid, og andre hytteeiere i området er bekymret.
- Politiet undersøker muligheten for at brannene kan ha noe med gondolprosjektet på fjellet å gjøre.
- Ordføreren i Sula kommune beskriver hendelsene som en stor belastning, spesielt for dem som er direkte berørt.
– Det var helt grusomt. Du kan tenke deg, bare aske og ruiner igjen, sier Jørgen Kjerstad (72) til VG.
Natt til tirsdag brant hytta hans på Sulafjellet på Sunnmøre ned.
– Det har vært mange branner, så man begynner å lure. Jeg er redd for at den kan være påsatt, men vi vet ikke enda, sier Kjerstad og fortsetter:
– Alle hyttenaboene er redde for hvem som kan være den neste. Jeg vil si at det er en rar stemning her nå.
Det har nemlig brent på Sulafjellet før:
- Mars 2023: Det brenner i hytta til Olav Hoff (74), en kjent motstander av gondolprosjektet. Den eksakte branndatoen er ukjent. Hytta lå like ved en tenkt mellomstasjon til gondolen, skriver Sunnmørsposten (Smp).
- 28. juli 2023: Nå brenner annekset til Hoff, like ved hytteruinene. SMP skriver at de to brannene ble henlagt av politiet.
Hva er gondolprosjektet?
Sula Gondol er et prosjekt av Flakk Gruppen som har vært et svært betent tema i kommunen over mange år.
De ønsker å etablere en gondolbane fra Devoldfabrikken (eid av Flakk Gruppen) i Langevåg til Rundehornet på Sulafjellet.
Kommunestyret sier ja til gondolen, mens statsforvalteren sier nei.
I august 2024 ble saken sendt til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) for en endelig avgjørelse.
Når VG spør når de kommer til å fatte en beslutning, svarer KDD følgende:
«Dette er en sak som reiser flere komplekse problemstillinger som departementet må vurdere nøye. Saken er under behandling, og vi kan ikke si noe om når en beslutning vil være klar.»
I Sula kommune henger folk opp hjerter i vinduer og på vegger – et symbol på å verne om fjellet.
På den andre siden, mener mange at en gondolbane vil være avgjørende for næringslivet og gi positive ringvirkninger.
Hoff er sikker i sin sak på at brannene var påsatt:
– Jeg ble fort klar over at hytta var påtent. Vi ble etter hvert obs på fotspor som førte frem til hytta, og det manglet en nøkkelboks i stål, sier Hoff til VG.
Og så var det annekset:
– Det er veldig mye som tyder på at de har brukt nøkkelen fra nøkkelboksen, gått inn og tent på, og gått derfra med døren åpen, hevder Hoff.
Han er imidlertid i tvil om brannene har noe med hans motstand mot gondolen å gjøre:
– Jeg hadde vært sterkt inne i debatten like før brannene, og jeg trodde det hadde noe med det å gjøre. Nå er jeg mer i tvil, da andre hytter også har brent. Ingen av dem som eide dem har vært spesielt aktive i debatten, sier Hoff.
- 9. oktober 2024: En ny hytte brenner ned. Per da sa politiet at de ikke kunne sette brannene i sammenheng, ifølge SMP.
- Natten til den 21. januar skjer den fjerde brannen, i hytta til Kjerstad.
Det er rundt 35 hytter over et større område på nordsiden av Sulafjellet, der hvor brannene har oppstått.
FØR: Jørgen Kjerstad gjorde mesteparten av snekringen selv. Hytta sto ferdig i 2017. Foto: Privat
På andre siden av fjorden
Politiadvokat Magne Kvalvik i Møre og Romsdal politidistrikt, forteller at politiets hovedhypotese er at brannen den 21. januar ble påsatt.
– Det har vært fire branner på et lite område, og det begynner å bli litt påfallende, sier Kvalvik til VG.
En av hovedårsakene til hypotesen er bilder fra et ringeklokkekamera på den andre siden av fjorden, i nabokommunen Ålesund. Bildene (publisert av SMP) viser at brannen plutselig og raskt blusser opp.
Ingen av hyttene som har brent, har heller vært tilkoblet strøm.
– Har dere noen tanker om hva motivet er?
– I en sak som dette må vi gå ut ganske bredt og ha med oss at alt kan være et motiv. Vi må vurdere om det kan være en pyroman, eller noen som er motstander av hyttene eller gondolen. Vi er ikke i nærheten av å konkludere, svarer Kvalvik.
Også Kripos har bistått i etterforskningen. Da med brannhund
under åstedsundersøkelsene.Mystiske tagginger
Noe som legger ekstra mystikk rundt saken, er noen tagginger som dukket opp i en undergang i Spjelkavika i Ålesund kommune gjennom høsten og vinteren.
Bilder SMP har publisert viser blant annet «Nei til gondol. La fjellet stå» og «Hvor mange hytter skal brenne» skrevet på betongveggene.
Kvalvik i politiet sier til VG at de foreløpig ikke har lagt så mye fokus på taggingene, men at de kommer til å følge dem opp.
– Slik jeg forstår det har det blitt tagget, malt over, så tagget på nytt, sier Kvalvik.
I den ene taggingen står det «B8», som SMP skriver er punktfestet
til hytta som brant den 9. oktober 2024.Nysgjerrig på Gondolprosjektet? Slik er det skissert av Flakk Gruppen:
Folk er redde
Slik som Kjerstad, forteller hytteeier Hoff at folk er bekymret.
– Jeg var på et møte med hytteforeningen før den siste brannen, og da var det tydelig engstelse blant hytteeierne. For «hvem er den neste» på en måte, og ikke lenge etterpå brant det igjen, sier Hoff.
NRK har intervjuet flere hytteeiere som nå velger å installere overvåkningskamera, og TV 2 har vært i kontakt med en annen bekymret hyttenabo.
– Er det grunn til å være redd for å være på hyttene sine?
– Nei. Jeg forstår at folk synes det er ubehagelig når fire hytter har brent, men det har ikke vært modus at der har vært folk i hyttene når det brenner. Jeg oppfordrer folk til å bruke og ta tilbake fjellet, svarer politiadvokat Kvalvik.
– Kan han tenne på huset mitt?
I en sms til VG, beskriver ordfører Turid Humlen (H) situasjonen som skremmende og trist.
– For alle som har hytte på fjellet er dette en stor belastning, spesielt for dem som er direkte rammet. Politiet har satt inn store ressurser og arbeider med fullt fokus på å oppklare saken, sier Humlen.
Ordfører i Sula kommune (H)
Hytteeier Hoff legger heller ikke skjul på at brannene har vært en kjempebelastning for ham og familien.
Først oppfattet han det som sårende og krenkende at alle skulle overbevise ham om at brannene i 2023 hadde oppstått av seg selv.
– Forsikringsselskapet kommer til våren for å bygge opp igjen hytta, men det er klart man kjenner veldig på usikkerhet. En ting er det materielle og ting med affeksjonsverdi, men det verste er utryggheten, sier Hoff og fortsetter:
– Da det bare er ditt som brenner, lurer du på hva folk har imot deg og hvor du har en sånn uvenn, og man tenker «kan han tenne på huset mitt neste gang»?
Hytta til Olav Hoff (74) etter brannen. Foto: Privat
– Hva om der er folk?
Paul-Ola Vestre ved 110-sentralen var utrykningsleder og første mann på stedet da hytta til Kjerstad brant den 21. januar.
Han beskriver brannen som voldsom:
– Det er mest av alt skremmende, for dette er fjerde hytta som går med der oppe. Så er det alle spørsmålene du stiller deg på vei opp: hva om der er folk i hytta? Man tenker verste scenario, forteller Vestre.
Politiet forteller at selve brannåstedet har gitt lite informasjon, og at de er helt avhengige av tips fra publikum.
– Folk må sjekke alt de har av kameraer, presiserer politiadvokat Kvalvik.
Politiet har per nå ingen mistenkte i saken.