Finsk politi har funnet slepespor etter sabotasjemistenkt skip

Finsk politi har undersøkt oljetanksipet Eagle S, som mistenkes for å være en del av Russlands såkalte «skyggeflåteskyggeflåteen flåte av skip som brukes for å omgå internasjonale sanksjoner. Disse skipene opererer ofte med uklare eierskapsstrukturer og mangelfulle sikkerhetsstandarder, noe som utgjør en risiko for både miljø og sikkerhet.».

Et helikopter fra den den finske grensevakten ved oljetankeren «Eagle S» 25. desember. Foto: Den finske grensevakten / EPA / NTB

Første juledag ble Estlink 2-strømkabelen mellom Finland og Estland brutt. Skaden kan ta måneder å reparere.

Oljetankskipet «Eagle S» mistenkes for å stå bak.

Saken etterforskes som grov sabotasje.

Skipet ble eskortert til en ankringsplass ved Svartbäck i Borgå lørdag, og har siden blitt undersøkt.

Blant annet mangler ankeret til skipet.

Etterforskere fra Kystvakten og Sentralkriminalpolitiet har gjennomført undersøkelser under vann for å kartlegge dragmerker på havbunnen.

– Så langt har vi kartlagt dragmerket fra start til mål, men vi har ennå ikke kunnet bekrefte stedet der ankeret løsnet, sier kriminalkommissær Sami Paila fra Sentralkriminalpolitiet, som leder etterforskningen.

Disse merkene strekker seg over flere titalls kilometer.

Dårlig vær har imidlertid tvunget myndighetene til å stanse videre undersøkelser under vann inntil forholdene bedrer seg.

Det ene ankeret på oljetankeren mangler. Foto: Pete Aarre-Ahtio / Ilta-Sanomat / Reuters / NTB

Politiet opplyser om at etterforskningen fremdeles er på et tidlig stadium.

Både Helsingfors politiavdeling, Grensevakten og Sentralkriminalpolitiet bidrar inn i arbeidet.

Eagle S seiler under flagget til Cook Islands, og eies av det emiratiske selskapet Caravella LLCFZ, som kun eier dette ene fartøyet.

Likefullt mistenkes skipet for å være en del av Russlands skyggeflåte av den finske grensevakten.

Både statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier de ser alvorlig på denne typen sabotasje.

– Dette er en alvorlig utvikling som truer vår felles sikkerhet, og som krever økt samarbeid både om overvåkning, beredskap og beskyttelse av kritisk infrastruktur, også gjennom NATO, sa Barth Eide til VG torsdag.