Finanstilsynet om fonds- og bankflukten: – Nyttig med innspill

Finanstilsynet mener finansbransjens innspill om konkurranseulemper er gunstige. Samtidig erkjenner de at hensynet til finansiell stabilitet og forbrukervern kan gi ulike krav over landegrensene.

Direktør for Finanstilsynet, Per Mathis Kongsrud, mener det er viktig at en unngår en utvikling som over tid svekker ivaretakelsen av viktige hensyn i finansmarkedene. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Som E24 nylig har skrevet, varsler norske fond og nisjebanker utflagging til Sverige som følge av norske konkurranseulemper.

Finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud sier til E24 at tilsynet legger vekt på at norske virksomheter bør ha rimelige rammevilkår sammenlignet med utenlandske aktører.

Samtidig må nasjonale hensyn til finansiell stabilitet og velfungerende markeder, herunder godt forbrukervern, ivaretas, påpeker han.

– I disse avveiningene er det nyttig med innspill fra næringen. Situasjonen og vurderingene vil kunne variere noe fra land til land på ulike områder. Det er generelt viktig at en unngår en utvikling som over tid svekker ivaretakelsen av viktige hensyn i finansmarkedene, sier Kongsrud.

Møtte Finansdepartementet

Ifølge Verdipapirfondenes Forening (VFF) gir ulik forståelse og praktisering av et felleseuropeisk regelverk konkurranseulemper i møte med utenlandske fond.

VFF kritiserer også myndighetene for treg norsk implementering av EU-regler, samt peker på norsk skatte- og fondslovgivning som en hemsko.

I et møte med Finansdepartementet etter E24s saker om temaet nylig, redegjorde VFF for behovet for å kunne valutasikre andelsklasser, adgangen til å kunne avgrense innløsningsretten for store innløsningskrav, samt behovet for samme regelverkspraksis.

De skattemessige ulempene ble også påpekt.

– Der trakk vi særlig fram to forhold som problematiske; den manglende adgangen til å etablere akkumulerende rentefond, og aksjefonds beskatning av utbytte og derivatinntekter utenfor EØS, sa VFF-direktør Christian Henriksen til E24 nylig.

– En viss oppmykning

Finanstilsynet later til å komme bransjen delvis i møte, men viser til at forbrukervernet veier tungt.

– I tråd med tidligere forslag, mener Finanstilsynet at det er grunnlag for en viss oppmykning med hensyn til opprettelse av andelsklasser med valutasikring, slik bransjen har etterlyst, sier Kongsrud.

Han peker på at Finanstilsynet på fondsområdet har prioritert etterlevelse av krav til kostnader og returprovisjon, likebehandling av andelseiere og transparens.

Dette bidrar til reduserte interessekonflikter og bedret forbrukervern, mener tilsynsdirektøren.

– Ulike honorarmodeller for verdipapirfond har gjort det vanskeligere for kundene å orientere seg i markedet. Innføring av et forbud mot returprovisjon, slik Finanstilsynet har foreslått, vil blant annet kunne bidra til økt transparens i prisene, sier Kongsrud.

Krogsrud legger til at dette også vil avhjelpe den utfordringen som bransjen viser til om ulik behandling av norske og utenlandske aktører når det gjelder betaling for distribusjon.

Høyere kapitalkrav

Norske, digitale nisjebanker, som forbrukslån- og refinansieringsbanken Lea Bank har allerede igangsatt flytting til Sverige, og flere ventes å følge etter.

Bakgrunnen er høyere kapitalkrav for finansieringsselskaper- og nisjebanker i Norge, sammenlignet med EU-land, og om hovedkontoret ligger i Sverige.

Finanstilsynet peker på at norske banker har god lønnsomhet, er blant de mest kostnadseffektive i Europa, og har opprettholdt markedsandelene over tid.

– Dette er skyldes blant annet ustrakt digitalisering, hvor bankene drar nytte av en godt utbygd digital infrastruktur og høy digital kompetanse i befolkningen, sier Kongsrud.

– Kan gi ulike noe krav

Finanstilsynet legger vekt på nødvendig soliditet i banksystemet, men ser også hen til likebehandling av foretak og kompleksiteten i regelverket, ifølge Kongsrud.

– Det norske bankmarkedet har virksom konkurranse med deltakelse fra både nasjonale og utenlandske banker. Strukturelle og konjunkturelle forskjeller mellom landene vil påvirke bankenes utlånsporteføljer og -risiko, og kan gi noe ulike krav fra tilsynsmyndighetene, sier tilsynsdirektøren.

Han legger til at det norske systemrisikobufferkravet og de foreslåtte gulvene for risikovekting av eiendomslån, bidrar til jevnbyrdig konkurranse i det norske bankmarkedet, samtidig som at hensynet til nødvendig soliditet ivaretas.

– Erfaringer fra Norge og andre land etter den globale finanskrisen viser at solide banker legger til rette for stabil økonomisk vekst og god tilgang til kreditt, også i urolige tider, sier Kongsrud.