NHH-professoren mener saken om Oljefondets investeringer i Israel er blåst ut av proporsjoner.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 20 minutter siden
Kortversjonen
- Debatten om Oljefondets investeringer i israelske selskaper er preget av overreaksjoner, mener NHH-professor Karin Thorburn.
- Thorburn peker på at Oljefondets mål er høyest mulig avkastning innenfor visse etiske retningslinjer.
- Overdreven restriktivt eierskap kan begrense fondets globale investeringsmuligheter, mener hun.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Norges Bank og Etikkrådet har fått frist til 20. august. Da vil Jens Stoltenberg og finansdepartementet at de skal ha gjennomgått investeringene i israelske selskaper.
Det skjer etter at Aftenposten mandag kveld skrev at Oljefondet er investert i selskapet Bet Shemesh Engines Holdings. Selskapet vedlikeholder motorene på fly og helikoptre, og det israelske forsvarsdepartementet er en viktig kunde av dem, ifølge avisen.
Les også
Kan ikke løpe fra ansvaret
E24 og VG skrev tirsdag om at Oljefondet også er investert i selskapet Next Vision Stablilized Systems. Selskapet produserer kameraer til bruk i droner. Blant kundene er IDF, det israelske forsvaret.
Mener det er en overreaksjon
Mange har gjennom dagen krevd at Oljefondet selger seg ut av begge selskapene. Jusprofessor Hans Petter Graver har tidligere sagt at han vil ha Oljefondet helt ut av Israel.
NHH-professor Karin Thorburn mener derimot at tirsdagen har vært preget av grove overreaksjoner, og at debatten er preget av to misforståtte premisser.
For det første mener hun at investeringene i Next Vision og Bet Shemesh ikke nødvendigvis er problematiske.
– Jeg tenker det er storm i et vannglass. Finansdepartementet har vært veldig flinke til å sette opp en modell der man forvalter fondet med mål om høyest mulig avkastning, gitt en forsvarlig risiko. Det er med unntak av noen få begrensninger fra Etikkrådet, sier Thorburn, og understreker at hovedpoenget med Oljefondet er å tjene penger.
Finansavisen har også intervjuet professoren.
– Dette gjør vi for å få mest mulig penger over statsbudsjettet, som vi igjen kan bruke på hva vi vil. Da kan politikerne bestemme om vi skal gi det til Palestina, Ukraina, eller investere det i vår egen velferd.
– Nå sier vi: Skal vi legge restriksjoner for å gi lavere avkastning? Det er jo nettopp det vi har valgt å ikke gjøre. Modellen bygger på å være passiv og ligge bredt.
Man gir ikke penger
Det andre problemet med debatten, mener Thorburn, er at mange har misforstått hvordan aksjeeierskap fungerer.
– Man får et inntrykk av at å kjøpe aksjer, er å gi penger til et selskap. Det man gjør, er at man kjøper av en annen investor i annenhåndsmarkedet. Det er tvert imot vi som drar fordel av å eie aksjer i selskapet, ved at de gir oss penger i form av avkastning eller utbytte. Dessuten har man innflytelse når man eier aksjen, ved å kunne være en ansvarlig eier i selskapet.
– Mener du det ikke finnes noen selskaper det er problematisk å være investert i?
– Jeg tenker Etikkrådet er viktig for å ivareta de hensyn politikerne har vedtatt. Men når det ikke har reist røde flagg for Etikkrådet, så synes jeg ikke det bør gå lenger, sier hun.
Oljefondet er bredt eksponert mot hele verden. Tirsdag kveld er det investert i 8.659 selskaper i 63 ulike land, og har en verdi på like under 20.000 milliarder kroner.
Professoren mener man kan finne problematiske sider ved svært mange store selskaper, og at det blir en umulig oppgave å ha et oljefond som investerer i hele verden om man legger for omfattende restriksjoner.
– Skal vi holde på sånn, kan vi ikke eie noen ting. Da må vi heller bruke pengene her hjemme, sier hun.