Filmfestival i hardt vær: Er det mulig å holde film og politikk adskilt?

Regissør Wim Wenders sitt upopulære utsagn under Berlinalen har skapt debatt.

Wim Wenders sitt utsagn har skapt debatt om forholdet mellom film og politikk. Her avbildet på åpningen av festivalen. (Foto: Nadja Wohlleben / Reuters)

«Filmskapere bør holde seg unna politikk».

Det sa jury-president Wim Wenders under den årlige internasjonale filmfestivalen i Berlin, ifølge Reuters. Utsagnet kom etter et spørsmål om Tysklands støtte til Israel.

Han er selv filmskaper, og har regissert filmer som Paris, Texas, Until the End of the World og Buena Vista Social Club.

Nå får han massiv kritikk for utspillet.

81 personer fra filmbransjen har signert et åpent brev til festivalen. Der kritiserer de festivalen for dens taushet om folkemordet på Gaza, og for å ha sensurert kunstnere som har snakket åpent om temaet, melder NTB.

Denne kritikken vekker diskusjonen om det går an å skille politikk og kunst.

– Jeg har problemer med å forstå hvordan det skulle være mulig å skille kunst fra politikk. Det å leve er politisk, alle dine livsbetingelser er politiske. Det at jeg som kvinne kan være kunstner er politisk, sier kunstner og professor i samtidskunst ved KHiO Ane Hjort Guttu til forskning.no

Myrstad har i mange år forsket på filmhistorie. (Foto: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet)

– Jeg tror kanskje man kan klare det, men jeg vet ikke hvor interessant det blir, sier professor emerita i filmvitenskap ved NTNU Anne Marit Myrstad.

– Wim Wenders må vite at kunst er politisk

Filmviteren forstår hvorfor folk lar seg provosere av utsagnet til Wenders.

– Det er så mye film som tar opp politiske kontroverser rundt i verden, eller i det nære og intime. Så det er ikke noe vanskelig å skjønne at det er provoserende, sier hun.

Ane Hjort Guttu tror imidlertid at dette handler i stor grad om omstendighetene rundt festivalen, og ikke bare det Wim Wenders selv mener.

– Han er en erfaren kunstner og må vite at kunst er politisk på veldig mange ulike måter. Så dette her er nok mer et utslag av en berøringsangst som Tyskland har strevd med siden invasjonen i Gaza, og før, sier hun.

I 1988 skrev Wenders at «enhver film er politisk» i boken The logic of Images. Det skiller seg fra det han sier nå.

– De fleste oppegående filmskapere, selv om de ikke har et eksplisitt politisk budskap i sine egne filmer, vil stille seg bak det utsagnet, sier Myrstad.

Ser film som et politisk medium

For selv om man ikke nødvendigvis oppfatter at en film er politisk, kan den likevel være det.

– Det ene er det eksplisitt politiske, der du går inn i noe som blir debattert i samtiden. Men så er det også en politisk funksjon i filmer som tar opp ting man i utgangspunktet ikke tenker på som politiske, sier Myrstad.

Hun bruker feministenes utsagn på 70-tallet som eksempel på hvordan noe kan utvide vår forståelse av hva som er politisk.

– «Det private er politisk», sa feministene da. På samme måte har filmen hatt en kjempestor betydning ved å utvide det politiske rommet og sette nye temaer på dagsordenen.

Ane Hjort Guttu er både professor i samtidskunst og kunstner selv. (Foto: Kunsthøgskolen i Oslo)

Også Guttu fra KHiO mener at politikken og filmen møtes på langt flere flater enn i det eksplisitte.

– Film er et politisk medium. I hva slags saker som tas opp, men like mye hvordan det distribueres, hvor det vises, hvem som kan se det, hva slags økonomi det inngår i, hvilke konsekvenser filmen har hatt som massemedium, forklarer hun.

Det abstrakte

– Men er det mulig å holde film og politikk adskilt, hvis man virkelig prøver?

– Jeg tror det er vanskelig. Da ville jeg tenkt på den modernistiske filmen som først og fremst har det estetiske uttrykket som sitt tema. Det kan man påstå er en form for film som ikke berører det politiske, sier Myrstad.

Hun er likevel ikke sikker på om engang det kan betraktes som apolitisk.

– Man kan også si at nettopp det å utforske filmestetikken er med på å bidra til at de estetiske virkemidlene er i bevegelse og utvikling, og at det dermed kan ha en politisk funksjon i neste omgang.

Det samme mener Guttu.

– Selv om et maleri er abstrakt, så er jo det abstrakte maleriets historie og det at man i det hele tatt kan male abstrakt, politikk. Selv om man da ikke ser en direkte referanse til konkrete politiske situasjoner i selve bildet, sier hun.

Hvit telefon-filmer

Omgivelsene til filmskapere, og samtidig omgivelsene til de som konsumerer film, kan også påvirke filmens politikk.

– Selv om man tenker at mange filmskapere har en bevisst politisk agenda, så er det nok også filmskapere som også søker seg ut av et politisk rom. Det kan være fordi det er den eneste måten de kan få laget film på, som med de italienske filmene under fascismen, sier filmviter Myrstad.

I Italia i mellomkrigstiden førte nemlig Benito Mussolini, landets statsminister og grunnlegger av fascismen, en spesiell filmpolitikk.

Filmene som ble skapt har blitt beskrevet som løsrevet fra virkeligheten, og laget for å distrahere.

– Mussolini ville helt ha filmer som ikke berørte hverdagen til folk i det hele tatt. Disse filmene ble kalt for hvit telefon-filmer, og foregikk i en overklasse som kinopublikummet ikke kjente noe til, men som de kunne drømme seg bort i, sier Myrstad.

Den hvite telefonfilmen "Le Casa de Peccato" av Max Neufeld i 1938, produsert i Italia midt i Benito Mussolinis regjeringstid. (Foto: Cinema / Wikimedia Commons, CC0)

Filmtypen fikk det spesielle navnet fordi den hvite telefonen ofte ble brukt som rekvisitt, og den hadde bare de rike hadde råd til.

– Den fattigdommen og konfliktene de sto i ble jo ikke tematisert i det hele tatt. Og da er det jo også helt åpenbart at dette er en type film som har en politisk funksjon. Denne filmen skulle holde folk underholdt, slik at de i mindre grad var i kontakt med det kritiske, forklarer Myrstad.

Guttu står fast ved at det er umulig å komme seg unna politikken.

– Det å forbli taus og å snakke om kunsten som et tilfluktssted, det blir akkurat like politisk som å være eksplisitt politisk. Så kunstens forbindelse med politikk og verden er veldig kompleks, avslutter Guttu.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev